Når enkeltsaker som Høiby-saken dominerer nyhetsbildet, får vi et glimt av et stort og skjult problem: vold i nære relasjoner. Dette er ikke unntaket, men en virkelighet for mange, på tvers av samfunnslag, som ofte lever i stillhet og frykt. Medias oppmerksomhet kan bryte tausheten og øke bevisstheten, men utfordringen er langt mer systematisk enn én sak alene kan illustrere.

Når et norsk problem får internasjonal oppmerksomhet

Rettsaken mot Marius Borg Høiby, som starter i Oslo tingrett i begynnelsen av februar, har på få uker blitt en av de mest omtalte straffesakene i Norge. Saken, der Høiby er tiltalt for 38 lovbrudd inkludert flere voldtekter, mishandling og vold i nære relasjoner, har fanget både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Ikke bare på grunn av det alvorlige innholdet, men også fordi han er sønn av kronprinsessen og en del av den norske kongefamilie.

Denne rettssaken er en påminnelse om et dypere og mer utbredt samfunnsproblem: Vold i nære relasjoner rammer mennesker på tvers av sosioøkonomiske og kulturelle skillelinjer. Tiltalen mot Høiby spenner over flere alvorlige forhold. Likevel er det anklagene om vold i nære relasjoner som tydeligst peker utover enkeltsaken og inn i et større samfunnsproblem.

Mer enn stereotypier

Altfor ofte preges vår kollektive forestilling om vold i nære relasjoner av stereotype bilder: at det hovedsakelig forekommer i miljøer preget av lav utdanning, svak økonomi eller i enkelte minoritetsmiljøer. Det er riktig at vold også forekommer i disse kontekstene, og at mange kvinner og barn også der lever med alvorlige vold og overgrep. Nettopp derfor er Høiby-saken også viktig. Den utfordrer forestillingen om hvem som rammes, og minner oss om at vold i nære relasjoner ikke kjenner klassegrenser eller sosial status.

Et folkehelseproblem og en likestillingsutfordring

Vold i nære relasjoner er ikke et marginalt fenomen, det er et alvorlig folkehelseproblem. Forskning viser at tusenvis av mennesker i Norge hvert år lever med vold utøvd av sine nærmeste. Dette er et problem som har enorme konsekvenser for både enkeltindivider og samfunnet som helhet: skader, traumer og langvarige psykiske senskader rammer den utsatte, barn, familie og nettverk. Til tross for dette har feltet over lang tid vært preget av manglende prioritering og manglende finansiering. Krisesentrene rapporterer om overfylte plasser, hjelpeapparatet er presset, og lavterskeltilbudene for ikke hjulpet alle som tar kontakt. Vold i nære relasjoner omtales ofte som et prioritert område i politiske strategier, men ressursene som faktisk settes inn, står ikke i forhold til problemets omfang.

Høiby-saken er ikke et enkeltstående fenomen

Den massive oppmerksomheten saken får i media bidrar til å løfte et viktig tema inn i offentligheten. Den kan føre til økt bevissthet, bryte taushet og kanskje få flere til å søke hjelp. Organisasjoner som arbeider med vold i nære relasjoner, melder ofte om økt pågang når slike saker dominerer nyhetsbildet – nettopp fordi flere kjenner seg igjen og forstår at de ikke er alene.

Samtidig ligger det en iboende risiko i sensasjonspregede saker: at vi som samfunn begynner å betrakte dem som enestående hendelser. Når saken først forsvinner ut av nyhetsbildet og mediedekningen avtar, må vi passe på at ikke forståelsen for problemets omfang og alvor forsvinner med den. For her må det understrekes: dette er ikke et unikt fenomen. Vold i nære relasjoner skjer i alle lag av samfunnet, og mange mennesker lever i frykt og usikkerhet hver eneste dag. Lenge før denne saken ble kjent, og lenge etter at den er avgjort i retten.

Medias søkelys og et varig samfunnsproblem

Dersom anklagene i Høiby-saken fører fram, vil volden som avdekkes være alvorlig og dypt tragisk, både for de direkte involverte og for familien rundt, slik det er i tilsvarende saker rundt om i landet hver dag. Men vi må kunne løfte blikket utover denne enkeltsaken. Problemet blir ikke mindre av at én sak får medienes fulle søkelys. Tvert imot understreker den hvor avgjørende det er å holde samtalen levende, styrke hjelpetilbudene og bygge et samfunn der færre mennesker må bære slike byrder alene. For vold i nære relasjoner forsvinner ikke når overskriftene gjør det.

Kronikken er skrevet av: Ane Fossum/daglig leder Krisesentersekretariatet, Lotta Brännström/kommunikasjonsrådgiver Krisesentersekretariatet, Julie Haatuft/leder Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen), Einar Seierstad/rådgiver Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen)