Stor pågang til dagtilbudet ved krisesentrene

I 2023 var det en rekordstor bruk av krisesentrenes tilbud om samtale og veiledning på dagtid til utsatte for vold i nære relasjoner. Samtidig har mange krisesentre for lite ressurser til å ha et døgnåpent tilbud i tråd med krisesenterloven.

– Det er svært positivt at mange voldsutsatte har brukt krisesentrenes tilbud om samtaler og veiledning i 2023. Fra forskning vet vi at det er i bruddfasen at risikoen for vold er særlig stor. Krisesentrene har en sentral rolle i å forebygge partnervold, og skal være en tjeneste som ergodt kjent og prioritert i kommunene, sier Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir i en pressemelding.

Antall dagsbesøk i 2023 var det høyeste antallet siden tidsserien startet i 2005. Totalt ble detregistrert 3 358 dagbrukere med til sammen 13 475 dagsbesøk dette året.

En lavere andel av dagbrukerne enn beboere på krisesenter er gifte/registrerte partnere eller samboende (39 prosent mot 62 prosent), noe som kan tyde på at dagbrukerne i større grad benytter tilbudet om råd og veiledning etter at et brudd med partner har funnet sted.

Liten økning i opphold
I 2023 var det 2 193 voksne beboere på krisesentrene, som til sammen hadde 2 585 krisesenteropphold. Dette er en liten økning fra 2022, og en klar økning sammenlignet med pandemiårene 2021 og 2020. I tillegg ble det registrert 7 268 enesamtaler på telefon. En tredjedel av enesamtalene ble gjennomført på telefon på grunn av lang reiseavstand til nærmeste krisesenter.
1 544 barn bodde på et krisesenter i 2023, og disse hadde til sammen 1 812 opphold. Dette er omtrent like mange opphold som i 2022 (1 821 opphold). Menn utgjør fortsatt en mindre andel av brukerne ved krisesentrene. I 2023 ble det imidlertid registrert flere menn som beboere enn noe tidligere år – 233 menn med til sammen 254 opphold.

Divisjonsdirektør i Bufdir, Tove Brusgaard
Foto: Bufdir

Voldserfaringer hos brukerne
De vanligste formene for vold og overgrep for de som tok kontakt med et krisesenter i 2023 var psykisk vold, fysisk vold og trusler, og de fleste var utsatt for flere typer vold. I tillegg hadde en del opplevd andre former for vold, som for eksempel negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold, seksuell vold, digital vold og/eller æresrelatert vold. De fleste brukere av krisesentrene, både beboere og dagbrukere, oppga at de har vært utsatt for vold fra en mannlig voldsutøver (9 av 10). 65 prosent av mannlige beboerne har vært utsatt for vold fra en kvinnelig voldsutøver. 3 av 4 voksne beboere og drøyt 8 av 10 dagbrukere oppga at voldsutøver var enten nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste.

Oppfølging til voldsutsatte
Kommunenes krisesentertilbud skal gi råd, støtte og veiledning, og et beskyttet botilbud til de som har behov for det. De vanligste formene for bistand som ble gitt i 2023 var inntakssamtale, enesamtale, tildeling av en primærkontakt, systematisk kartlegging av beboerens hjelpebehov og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester. En sentral oppgave for krisesentrene er å foreta en systematisk kartlegging av trusselbilde og beskyttelsesbehov for den enkelte bruker, noe som også følger av forskriften om sikkerhet for kommunenes krisesentertilbud. Dette ble gjennomført for 75 prosent av oppholdene ved sentrene i fjor.

– Kartlegging av trusselbilde og behov for beskyttelse er viktig for å kunne gi et trygt tilbud, og kan bidra til å forebygge partnerdrap. Vårt inntrykk er at dette har høy oppmerksomhet hos krisesentrene, men det er også viktig at kommunene sørger for at det er gode rutiner for dette, sier Bruusgaard.

Manglende ressurser
I 2023 var det totalt 43 krisesentre i Norge, de fleste betjener flere kommuner og dekker store geografiske områder. Krisesentrene opplevde litt oftere kapasitetsutfordringer i 2023 enn i årene før, og 29 av botilbudene til kvinner var fulle én eller flere ganger i løpet av året. Kommunene er pålagt å ha et døgnåpent krisesentertilbud, men mange av sentrene har for få ansatte til å ha døgnbemanning. Hele 14 sentre har en bemanning på seks årsverk eller mindre. Videre oppgir mange sentre at dagens lokaler ikke er egnet til formålet (17), på grunn av eldre/lite egnede lokaler og bygninger, manglende mulighet for skjerming, manglende universell utforming og mulighet for tilrettelegging for ulike brukergrupper. Den enkelte kommune er pliktig å ha at et krisesentertilbud i rimelig reiseavstand for sine innbyggere. Den lengste reiseavstanden til krisesenteret i kommunene som tilbudet dekker,
varierte i 2023 fra 15 km til 486 km.

– For at krisesentrene skal kunne gi god hjelp til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, er det viktig at kommunene sørger for at krisesentertilbudet er tilgjengelig og har forsvarlige rammevilkår. Å bidra til å hindre partnervold og drap bør være en prioritert oppgave i kommunene fremover, sier Bruusgaard.

Se statistikken HER