Slik jobber vi

Vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunnsproblem og en alvorlig menneskerettslig utfordring, både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi prioriterer denne problematikken høyt og jobber for at alle skal leve et verdig liv uten vold. Vi gir voldsutsatte en stemme og bryter tausheten!


Her er noen av våre satsingsområder

    • Vold mot kvinner og deres barn
    • Partnerdrap
    • Sårbare grupper
    • Ungdom og forebygging
    • Vold mot dyr og vold i nære relasjoner
    • Menneskehandel

Politikk og påvirkning

Krisesentersekretariatet jobber med å påvirke politikere og myndigheter slik at de tar beslutninger som er til det beste for voldsutsatte voksne og barn og for at alle voldsutsatte skal få oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter.

Krisesentersekretariatet bygger det politiske arbeidet på Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul konvensjonen), den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs kvinnekonvensjon, FNs barnekonvensjon og andre relevante menneskerettighetskonvensjoner. Arbeidet foregår på flere nivåer både i Norge og i internasjonalt.

Vi påvirker politiske beslutninger slik at de utformes med utgangspunkt i de voldsutsattes rettigheter og behov. Dette innebærer at alle skal beskyttes mot vold og overgrep. Vi jobber for at alle voldsutsatte skal ha lik rett til helhetlig hjelp og beskyttelse.

Vi jobber for at norske myndigheter skal føre en inkluderende politikk som ikke diskriminerer noen, uansett kjønn, etnisitet, alder eller funksjonsnedsettelse. Kvinner og jenter utsettes i større grad for grov og seksualisert vold. Vi har derfor et særlig fokus på kvinner og deres barns rett til et liv uten vold.

/ Statistikk om vold og overgrep

Det nasjonale lovverket kan være et hinder i oppfyllelsen av voldsutsattes rettigheter. Derfor er lovendring en viktig del av det nasjonale påvirkningsarbeidet for Krisesentersekretariatet. Vi jobber for å endre lover som hindrer at voldsutsatte skal få sine rettigheter innfridd, og vi jobber forebyggende med å endre holdninger slik at alle får reelle muligheter til å vokse opp i et samfunn uten vold og overgrep.

Krisesentrene er viktig hjelpe- og beskyttelsestilbud for voldsusatte. Vi er derfor krisesentrenes talerør, slik at deres stemme blir hørt av beslutningstakere. Vi støtter krisesentrene slik at de kan fremme saker om vold og overgrep i sine lokalsamfunn og holde lokale myndigheter ansvarlig for å overholde internasjonale avtaler og lover som beskytter voldsutsatte.

I 2014 startet vi en kampanjen Taushet tar liv, sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet for å få en havarikommisjon for partnerdrap. I dag er en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen.


Menneskerettighetene

Det er i utgangspunktet stater som forpliktes av menneskerettighetene. Rettighetene setter en rekke begrensninger for hvilke inngrep statene kan gjøre overfor borgerne. Men statene har også et visst menneskerettslig ansvar for å sikre at enkeltindividene ikke krenker hverandres rettigheter. Dette innebærer at staten etter omstendighetene må forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep mellom privatpersoner.

Slike forpliktelser følger av en rekke menneskerettighetskonvensjoner, som EMK, FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon. Dette innebærer at politiet har plikt til å beskytte voldsutsatte og sikre effektiv etterforskning av vold og overgrep. Myndighetene må også sikre at annet hjelpeapparat enn politiet har gode og effektive tiltak for å beskytte personer mot vold. Videre må det reageres på reell og umiddelbar risiko som myndighetene er kjent med eller burde ha vært kjent med, med adekvate og forholdsmessige virkemidler. Mangelfull koordinering og oppfølgning fra hjelpeapparatet
kan føre til at staten bryter sine forpliktelser. Statens aktivitetsplikt er særlig sterk overfor sårbare grupper. 

Disse forpliktelsene ble skjerpet i november 2017. Da ratifiserte Norge Istanbulkonvensjonen om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, uavhengig av kjønn. Konvensjonen er en menneskerettslig nyvinning som setter tydelige krav til hvordan staten skal oppfylle sin menneskerettslige sikringsplikt. Et særtrekk ved Istanbulkonvensjonen er at den gir helt konkrete regler for hvordan staten skal utforme sin politikk for å forebygge vold og overgrep mot kvinner.

Les mer om kommunenes rolle og ansvar for å ivareta voldsutsatte og forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.


Les våre politiske innspill og høringer


Innspill


Høringer