Ny rapport om forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner viser at de fleste tiltakene ikke har blitt evaluert og at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning.
Selv om vi har begrenset kunnskap om effekt og resultater av de tiltak som er iverksatt og som brukes på feltet, betyr det ikke at tiltakene er uten betydning. Mesteparten av dokumentasjonen som er identifisert i rapporten gir viktig erfaringsbasert kunnskap om hvordan tiltakene har fungert for brukere og ansatte. Rapporten konkluderer med at slike erfaringer kan ha stor betydning for det videre arbeidet med forebygging av vold og overgrep.
Rapporten viser at tiltak innen voldsforebygging med uttalt kjønnsperspektiv, som har som formål å endre oppfattelser og normer rundt kjønn og kjønnsrelasjoner, kan ha større virkning enn tiltak med kjønnsnøytral tilnærming. Det er også av avgjørende betydning at voldsforebygging ses i sammenheng med et overordnet samfunnsperspektiv, og som en del av den generelle velferds-, famile-, helse- og likestillingspolitikken.
Et godt voldsforebyggende arbeid krever tidlig innsats, langsiktighet, samordning og at ulike perpektiv og kunnskapstradisjoner inkluderes. I tillegg bør tiltakene være likeverdige i hele landet og beskrives tydelig i kommunale handlingsplaner.
Det er behov for økt innsats på tiltak for å forhindre at vold og overgrep i det hele tatt oppstår. Dette innebærer blant annet å prioritere tiltak rettet mot barn, unge og deres familier.
Publisert 19.06.18