Hvordan kunne dette skje i 2016?

I dag samles tusenvis av mennesker seg over hele landet i forbindelse med demonstrasjonen «Rettssikkerhet for kvinner» arrangert av Kvinnefronten. Nærmere 10 000 har meldt sin interesse for arrangementet på facebook. Bakgrunnen er frikjenningen av tre menn som var tiltalt for voldtekt av en 18 år gammel jente i Hemsedal i 2014. De tre fagdommerne mente de var skyldige, mens tre av fire meddommere fant bevisene utilstrekkelige. Domfellelse krevde et flertall på fem av sju.

Krisesentersekretariatet er tilsluttet demonstrasjonen og leder Tove Smaadahl vil holde appell. -Hvordan kunne dette skje i 2016? er spørsmålet hun stiller seg.

-Gjør man et historisk tilbakeblikk vet vi at de strenge kyskhetsnormer, idealer og moraloppfatning som var rådende i forhold til kvinners og jenters seksualitet, fremdeles sitter dypt forankret i vårt samfunn. En ting har jeg lært meg gjennom over 40 år som aktiv feminist. Ting tar tid – noen ganger alt for lang tid. Selv i 2016 blir hver dag unge jenter og kvinner utsatt for voldtekt. Ingen – ingen rom gir beskyttelse. Ute, hjemme, på fester, i institusjoner kan man oppleve at kvinner blir utsatt for voldtekt, sier Smaadahl.

Kvinner har i mange år fått såkalte velmenende råd om hva de bør gjøre for å unngå voldtekt. I en pressemelding fra Helsedirektoratet i 1992, altså for 24 år siden, skriver de følgende råd for å unngå å bli voldtatt:
-Teknikker alle jenter og kvinner kan lære seg. Tren på å få økt fysisk og psykisk selvtillitt og styrke! Erfaringene viser at jenter med fysisk og psykisk selvtillitt er mindre utsatte for å komme opp i en voldtektssituasjon. Tren på å unngå å komme i en avmaktssituasjon. Tren på å si nei og på å skrike! Mange voldtekter kunne vært unngått hvis kvinner hadde lært seg å bråke og skrike. Forebygg farlige situasjoner! Gå på selvforsvarskurs. Ta på deg gode sko (joggesko) hjem fra fest, så kan du løpe fort hvis det skulle bli nødvendig.

Dette er alle råd som fører sosial kontroll av jenter og jenters bevegelsesfrihet innskrenkes. Kåre Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune, rådet i år russejenter å sikre seg mot overgrep ved bruk at sykkelbukser under russedressen.

-Opplever du et innbrudd i din luskusvilla er det lite trolig at du blir møtt med holdningen om at du har deg selv å takke. Ingen vil anklage deg for å ha fristet innbruddstyven ved å parkere den dyre fine bilen foran inngangsdøra og ingen vil stille spørsmål ved din troverdighet, sa tidligere statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen på en Nordisk konferanse for noen år tilbake. Voldtekt er mye mer alvorlig enn et innbrudd, men likevel blir mange kvinner som er voldtatt møtt med anklager om å ha fristet sine overgripere og må svare for sin troverdighet.

Av de få som anmelder voldtekt er det et fåtall som havner i retten. Noen opplever da et nytt overgrep og blir møtt med utdaterte holdninger. I en sak fra 2011 ble menn frifunnet for gruppevoldtekt av en 20årig kvinne (Dagbladet juni 2011). I domsavgjørelsen stod det at retten ikke feller noen moralsk dom over voldtektsofret, men konstaterer at hun i beruset tilstand ikke er fremmed for å ha sex med menn hun ikke kjenner godt. Dette bevismessig betydning i relasjon til å forstå hennes handlemåte i forhold til de tiltalte. I dommen er både kvinnens seksualmoral og at hun ikke husker hendelsen blitt vektlagt.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) meldte i 2014 at hele en av ti norske kvinner har blitt voldtatt, og halvparten av dem var under 18 år da overgrepet skjedde. Tallene viste at nesten en tredjedel aldri hadde fortalt om voldtekten til noen andre. Vold og overgrep holdes ofte skjult, og er sterkt knyttet til skam og skyld.

Å anmelde en voldtekt krever mot, og krisesentrene har erfart at terskelen for å anmelde overgrep er svært høy. Rettssaken er en stor påkjenning, og kvinner gjenopplever overgrepet og flere føler rettsprosessen som ydmykende. Når voldtektsmannen frikjennes, opplever kvinner dette som et stort svik fra samfunnet. Dette har ført til at mange kvinner ikke har tillit til rettsapparatet.

For å endre holdninger og praksis knyttet til seksualitet og vold må gamle forestillinger og fordommer erstattes med likestilte normer. Tiden er inne for et paradigmeskifte når det gjelder samfunnets syn på seksualitet og kroppslig integritet.

Vi aksepterer ikke at kvinner utsettes for doble overgrep, det er ikke en rettstat verdig. Vi står i dag sammen med organisasjoner, partier og enkeltpersoner i kravet om rettsikkerhet for kvinner!

Les mer om arrangementet

Del