Kategori: Nyheter

Krisesentrene gir beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Siden 1992 har over 100 000 personer oppholdt seg på krisesenter. Behovet for krisesentrene er med andre ord stort. Likevel er finansieringen av og innholdet i tilbudet utilstrekkelig. Krisesentertilbudet til voldsutsatte er per i dag ikke likeverdige og helhetlig slik som krisesenterloven krever.

Siden loven trådte i kraft i 2010 har det vært kommunens ansvar å finansiere krisesentrene. Dette innebærer at krisesentrene må konkurrere med andre lovpålagte tiltak uten at infrastrukturen og kvalitet er sikret. Tall fra statistisk sentralbyrå viser et stort spenn i kommunens bevilgninger til krisesentre, fra 10 til 337 kroner per innbygger. Vi ser hvordan de voldsutsatte taper kampen om budsjettpengene. Krisesentertilbudet skjæres inn til beinet, bemanningen reduseres og i verste fall ser vi at flere sentre kan stå i fare for å bli nedlagt.

Vi krever at norske myndigheter treffer de nødvendige tiltak for å sikre at alle innbyggere i Norge har et helhetlig og likeverdig krisesentertilbud. Dette gjelder ikke minst den samiske befolkningen, som har stått helt uten et tilrettelagt tilbud siden 2019. Krisesentrene må sikres en forutsigbar og stabil økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt.

For at tilbudet skal være likeverdig for voldsutsatte uansett hvor i Norge de bor, må krisesenterloven ha tydeligere krav til hva krisesentertilbudet skal inneholde. Dette gjelder blant annet krav til nærhet, heldøgnbemanning, kompetanse, og innholdet i oppfølgingen i reetableringsfasen.

Det er kommunen som skal sikre innbyggerne et krisesentertilbud, men staten har ansvar for å sette kommunene i stand til å ta dette ansvaret. Det er på tide at staten tar dette ansvaret.

 

Resolusjon vedtatt på Krisesentersekretariatets styremøte 19.-20. mai 2021

Krisesentersekretariatet har fått innvilget nesten 1,5 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen til sommeraktiviteter ved flere av landets krisesentre. 

– Dette er en økning på 50% fra fjorårets sommeraksjon, noe vi er svært glade for, forteller Idun Moe Hammersmark, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

I fjor sommer fikk Krisesentersekretariatet opp under millionen fra Gjensidigestiftelsen, og 16 sentre nøt godt av midlene. I år får 25 sentre denne muligheten.

– Det gleder oss at så mange flere i år vil kunne nyte godt av stiftelsens midler og forhåpentlig få gode sommerminner, sier Moe Hammersmark.

Sommeraksjonen 2021 har til hensikt å gi inkluderende aktiviteter og mestringsopplevelser for barn og ungdom. Aktivitetsperioden er 18. juni til 31. august.

Er du vår nye daglige leder?

Vi søker deg som vil jobbe med å styrke krisesentrenes arbeid og voldsutsattes rettigheter, som samtidig har gode formelle lederegenskaper og administrativ erfaring. Du må være tydelig, ryddig og helhetstenkende, og kunne utøve disse ferdighetene i ditt arbeid.

Vi søker etter deg som motiveres av å bygge organisasjonen og drive frem medlemsvekst. Vi anser det som viktig at den som blir tilsatt holder blikket festet på fremtiden og vil fronte arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner internt i organisasjonen og ute i offentligheten.

Du bør trives i rollen som formidler og med å ha mange baller i luften samtidig. Du blir en del av en organisasjon som er sterk i sitt fagfelt og et drivende sekretariat med 9 ansatte og to nasjonale prosjekter: den nasjonale Vold- og overgrepslinjen 116 006 og det nasjonale tiltaket mot menneskehandel, ROSA.

Stillingen er 100%, fast. Rask oppstart er ønskelig. Personlig egnethet hos den som tilsettes vil vektlegges.

 

Les hele stillingsutlysningen og søk her

I disse dager er barnelovutvalgets forslag til ny barnelov på høring. Krisesentersekretariatet mener at barneloven ikke bør kunne gi noen som helst tvil om at verken foreldre eller andre omsorgspersoner kan utøve noen som helst form for vold mot barn. Vi støtter derfor utvalget forslag om å styrke barnets vern mot vold.

Videre er vi enige med utvalget i at utgangspunktet om avtalefrihet ved samlivsbrudd bør videreføres. Vi vil imidlertid understreke behovet for at vilkåret «særlige grunner» som forbehold for idømmelse av felles foreldreansvar tar innover seg komplekse voldsperspektiver. Terskelen for å få fradømt foreldreansvar ligger etter vår mening per i dag uforholdsmessig høyt i saker der en forelder er dømt eller mistenkt for vold.

Vi er også enige i at det ikke bør oppstilles en anvisning på bevisbedømmelse i loven når domstolen skal bestemme at det ikke skal være samvær. Forhold som underbygger påstanden om at barnet eller bostedsforelder utsettes for vold av samværsforelder, som utsagn fra krisesenteransatte, bør her være tilstrekkelig.

Krisesentersekretariatet støtter derimot ikke utvalgets flertallsforslag om at flytting innad i landet skal ligge under foreldreansvaret. Dette vil være svært problematisk og utgjøre både en sikkerhetsrisiko og et pressmiddel i tilfeller der den ene forelderen er voldsutøver. I tilfeller der den ene forelderen har vært voldelig mot den andre og/eller barnet, vil de utsatte være i en svært sårbar situasjon. Her vil det å kunne flytte vekk kunne være en lettelse. Å måtte ta saken til domstolen først, vil derimot sette dem i en vanskeligere situasjon.

Les hele høringssvaret vårt her.

Les barnelovutvalgets forslag til ny barnelov her.

Vi har sagt det før, og vi må gjenta det igjen og igjen: mange av partnerdrapene er varslede drap som kunne ha vært forhindret. Heldigvis finnes det tiltak for å forebygge partnerdrapene. I partnerdrapsutvalgets utredning foreslås det over 70 tiltak, og vi anbefaler i vårt høringssvar Stortinget å gå inn for samtlige av dem.

Særlig viktig er det at krisesentrene, hjørnesteinen i hjelpetilbudet til de voldsutsatte, styrkes. Noen steder fungerer samarbeidet med kommunen godt, mens andre steder erfarer krisesentrene at det ikke bevilges tilstrekkelig med ressurser. Krisesentersekretariatet stiller seg derfor bak utvalgets anbefaling om å tydeliggjøre at krisesentertilbudet er kommunens ansvar, samt innføre en bemanningsnorm på krisesentrene.

Videre er det viktig med god samhandling mellom de ulike kommunale tjenestene. Kommunen bør derfor ha en handlingsplan mot vold. Det er viktig at planen etterleves, og ikke blir liggende i en skuff. Vi støtter derfor anbefalingene om å innføre en lovfestet plikt for kommunene om å ha en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, samt at det bør føres tilsyn med at kommunene etterlever plikten de har for å gi voldsutsatte et helhetlig tilbud.

I høringssvaret vårt peker vi også på kompetanseløft i hjelpeapparatet, økt bruk av omvendt voldsalarm og risikohåndteringsverktøyet SARA, opprettelse av en nasjonal permanent partnerdrapskommisjon og informasjonskampanjer og hva vold er og hvilke hjelpetilbud som finnes som særdeles viktige tiltak for å forebygge partnerdrap.

Les hele høringssvaret vårt her.

Les partnerdrapsutvalgets utredning her.

Har du erfaring fra samtaler med personer i krise? Vil du jobbe med å bistå ofre for menneskehandel? ROSA søker en rådgiver til et ettårig 100% vikariat med snarlig tiltredelse.

ROSA koordinerer bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel og samarbeider med krisesentre og øvrige samarbeidspartnere om å tilby trygge oppholdssteder. ROSA er nå i ferd med å utvikle og etablere samarbeid med næringslivsaktører for å tilby praksisplasser og kvalifiserende tiltak til ofre for menneskehandel.

Sentrale arbeidsoppgaver knyttet til stillingen vil være

• samtaler med personer som blir henvist til ROSA
• samarbeide med krisesentre og samarbeidspartnere i oppfølging av ofre for menneskehandel
• etablere og utvikle samarbeid om praksisplasser og kvalifiserende tiltak med næringslivsaktører.
• holde foredrag og bistå i gjennomføring av seminarer og andre arrangementer
• svare på henvendelser på den nasjonale hjelpetelefonen

Søknadsfrist. 10.05.2021

 

Les hele stillingsutlysningen her

Les mer om ROSA her

Anne (28) og Martine  (25) er nyansatte prosjektmedarbeidere på Vold- og overgrepslinjen.

Anne er utdannet barnevernspedagog og har erfaring fra Bokollektivet ved Oslo Krisesenter. I tillegg har hun vært hospitant hos Krisesentersekretariatet i månedene før jul.Martine har en bachelorgrad i sosialantropologi, og har arbeidserfaring fra politiet.

De gleder seg begge to til å bistå det viktige arbeidet på VO-linjen.

Vi ønsker Anne og Martine velkommen med på laget!

Onsdag 24. mars avholdt Krisesentersekretariatet første del av årsmøtet for 2021. På grunn av den pågående smittesituasjonen ble årsmøtet gjennomført digitalt, og vi tar sikte på å gjennomføre årsmøte del 2 fysisk høsten 2021.

På årsmøtet del 1 ble blant annet årsmelding 2020 behandlet og vedtatt. Her kan du  lese om vårt politiske arbeid, saker i media, og prosjekter i året som gikk.

Du kan lese hele årsmeldingen her.

I forskningsprosjektet «Avvergeplikt i møte med partnervold» lyses det ut fem stipendiatstillinger. Stipendiatstillingene er treårige (100%), og lønnes etter statens lønnsregulativ stillingskode 1017, med begynnerlønn i lønnstrinn 54, for tiden brutto kr 482 200 per år.

Mandatory Reporting of Intimate Partner Violence (MANREPORT_IPV) er et tverrfaglig forskningsprosjekt om profesjonsutøveres avvergeplikt i møte med partnervold. Partnervold er et folkehelseproblem, og alle i Norge har ansvar for å søke å avverge alvorlig partnervold når de får kunnskap om den. Forskning på partnerdrap viser at i flertallet av drapene har ofrene og gjerningspersonene vært i kontakt med hjelpeapparatet forut for drapet. Det betyr at det var et forebyggingspotensial.

Ansatte i helsevesen, politi og øvrig hjelpeapparat har taushetsplikt. Ved opplysninger om partnervold, kan profesjonsutøvere likevel ha avvergeplikt hvis de holder det som sikkert eller mest sannsynlig at de kan avverge et framtidig alvorlig lovbrudd. Formålet med MANREPORT_IPV er å bidra med forskningsbasert kunnskap om avvergeplikt i møte med partnervold.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde, Politihøgskolen og Oslo universitetssykehus. Det er Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og Politihøgskolen som lyser ut stillingene. Arbeidssted varierer.

Les mer om stillingsutlysningene og send inn søknad her:

https://www.jobbnorge.no/nn-no/ledige-stillingar/stilling/201991/stipendiatstillinger-ved-forskningsprosjektet-avvergeplikt-i-moete-med-partnervold

https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/202156/stipendiatstillinger-i-helse-og-sosialfag-ved-forskningsprosjektet-avvergeplikt-i-moete-med-partnervold

https://85340.webcruiter.no/Main2/Recruit/Public/4358431773?language=nb&link_source_id=0

 

 

 

Krisesentersekretariatet er bekymret for at et portforbud vil kunne føre til mer vold i nære relasjoner, da et portforbud vil innebære at flere bruker mer tid i hjemmet. Det er helt avgjørende at det å forlate hjemmet og oppsøke krisesentre skal regnes som gyldig unntak fra portforbudet. Dette må kommuniseres tydelig til både politi, hjelpeapparat og befolkningen for øvrig.

Krisesentrene har siden mars 2020 vært definert av regjeringen som en kritisk samfunnsfunksjon, og er et unikt og livsnødvendig tilbud for voldsutsatte. Krisesentersekretariatet regner det derfor som en selvfølge at krisesentrenes status som kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes, også ved et eventuelt portforbud.

Ved et eventuelt portforbud er det svært viktig at myndighetene iverksetter tiltak som gjør det enklere for voldsutsatte å få hjelp. Dette bør inkludere

• en nasjonal informasjonskampanje for å synliggjøre hvilke hjelpetiltak som holder åpne og hvilke digitale hjelpetilbud man han henvende seg til. Kampanjen må ta høyde for at man skal nå ut til grupper med ulike språk og ulik digital kompetanse
• å dekke krisesentrenes merkostnader som følge av koronasituasjonen, inkludert en eventuell periode med portforbud
• å sørge for at krisesentrene får tilstrekkelig og rask tilgang til nødvendig utstyr, ekstra bemanning og egnede lokaler, samt mulighet til å gjøre testing av korona innenfor krisesenterets fire vegger
• å sørge for at kommunene er ansvarlige for krisesentrene og sine forpliktelser knyttet til arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
• støtte til ideelle organisasjoner som jobber politisk for å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Les hele høringssvaret vårt her.