Anne (28) og Martine (25) er nyansatte prosjektmedarbeidere på Vold- og overgrepslinjen.
Anne er utdannet barnevernspedagog og har erfaring fra Bokollektivet ved Oslo Krisesenter. I tillegg har hun vært hospitant hos Krisesentersekretariatet i månedene før jul.Martine har en bachelorgrad i sosialantropologi, og har arbeidserfaring fra politiet.
De gleder seg begge to til å bistå det viktige arbeidet på VO-linjen.
Vi ønsker Anne og Martine velkommen med på laget!
Onsdag 24. mars avholdt Krisesentersekretariatet første del av årsmøtet for 2021. På grunn av den pågående smittesituasjonen ble årsmøtet gjennomført digitalt, og vi tar sikte på å gjennomføre årsmøte del 2 fysisk høsten 2021.
På årsmøtet del 1 ble blant annet årsmelding 2020 behandlet og vedtatt. Her kan du lese om vårt politiske arbeid, saker i media, og prosjekter i året som gikk.
Du kan lese hele årsmeldingen her.
I forskningsprosjektet «Avvergeplikt i møte med partnervold» lyses det ut fem stipendiatstillinger. Stipendiatstillingene er treårige (100%), og lønnes etter statens lønnsregulativ stillingskode 1017, med begynnerlønn i lønnstrinn 54, for tiden brutto kr 482 200 per år.
Mandatory Reporting of Intimate Partner Violence (MANREPORT_IPV) er et tverrfaglig forskningsprosjekt om profesjonsutøveres avvergeplikt i møte med partnervold. Partnervold er et folkehelseproblem, og alle i Norge har ansvar for å søke å avverge alvorlig partnervold når de får kunnskap om den. Forskning på partnerdrap viser at i flertallet av drapene har ofrene og gjerningspersonene vært i kontakt med hjelpeapparatet forut for drapet. Det betyr at det var et forebyggingspotensial.
Ansatte i helsevesen, politi og øvrig hjelpeapparat har taushetsplikt. Ved opplysninger om partnervold, kan profesjonsutøvere likevel ha avvergeplikt hvis de holder det som sikkert eller mest sannsynlig at de kan avverge et framtidig alvorlig lovbrudd. Formålet med MANREPORT_IPV er å bidra med forskningsbasert kunnskap om avvergeplikt i møte med partnervold.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde, Politihøgskolen og Oslo universitetssykehus. Det er Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og Politihøgskolen som lyser ut stillingene. Arbeidssted varierer.
Les mer om stillingsutlysningene og send inn søknad her:
https://85340.webcruiter.no/Main2/Recruit/Public/4358431773?language=nb&link_source_id=0
Krisesentersekretariatet er bekymret for at et portforbud vil kunne føre til mer vold i nære relasjoner, da et portforbud vil innebære at flere bruker mer tid i hjemmet. Det er helt avgjørende at det å forlate hjemmet og oppsøke krisesentre skal regnes som gyldig unntak fra portforbudet. Dette må kommuniseres tydelig til både politi, hjelpeapparat og befolkningen for øvrig.
Krisesentrene har siden mars 2020 vært definert av regjeringen som en kritisk samfunnsfunksjon, og er et unikt og livsnødvendig tilbud for voldsutsatte. Krisesentersekretariatet regner det derfor som en selvfølge at krisesentrenes status som kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes, også ved et eventuelt portforbud.
Ved et eventuelt portforbud er det svært viktig at myndighetene iverksetter tiltak som gjør det enklere for voldsutsatte å få hjelp. Dette bør inkludere
Statens sivilrettsforvaltning utlyser med dette tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Tilskuddene skal legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy. Vi oppfordrer krisesentrene til å søke!
Pressemelding i forbindelse med partnerdrapsutvalgets utredning
I dag har partnerdrapsutvalget lagt frem sin utredning. Utvalgets oppdrag har vært å avdekke om, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet systemsvikt i forkant av partnerdrap.
«Utredningen viser at staten svikter den plikt de har til å gi beskyttelse til alle voldsutsatte, spesielt kvinner», mener Idun Moe Hammersmark, leder i Krisesentersekretariatet.
1 av 4 drap i Norge er partnerdrap. Siden år 2000 har 156 kvinner og 18 menn blitt drept av sin partner. Mens antall drap har gått ned, har antallet partnerdrap holdt seg stabil. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet. I fem av ti partnerdrap er det registrert mer enn fem voldsepisoder. Det ble registrert drapstrusler i tre av ti partnerdrap, og seks av ti gjerningspersoner og syv av ti offer hadde søkt hjelp før drapshandlingen skjedde.
«Vi har sagt det før, og vi må gjenta det igjen og igjen: mange av partnerdrapene er varslede drap som kunne ha vært forhindret,» slår Hammersmark fast. «Heldigvis finnes det tiltak, som utredningen også viser til, for å forebygge partnerdrapene. Det er på høy tid at de tas i bruk.»
Hun trekker fram anbefalingene om en nasjonal permanent partnerdrapskommisjon, krisesentrenes viktige rolle og behovet for større samarbeid med kommunen, styrkning av informasjonsarbeidet om hjelpetilbudene som finnes som spesielt viktige.
«Krisesentersekretariatet fremmet forslag om å få en havarikommisjon til å granske partnerdrap allerede i 2003, så dette forslaget gleder oss stort. Vi er også helt på linje med utvalget når det kommer til anbefalingene om å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å sikre gjennomføring og finansiering av krisesentertilbudet i krisesenterlova, og anbefalingene om å drive et aktivt informasjonsarbeid og styrke telefon- og chattetjenestene treffer direkte på vårt arbeid i Krisesentersekretariatet som blant annet driver vold- og overgrepslinjen.»
Hammersmark synes det er positivt at justisminister Monica Mæland anerkjenner viktigheten av å forebygge og forhindre partnerdrap, og at myndighetene så langt ikke ivaretatt dette ansvaret i tilstrekkelig grad så langt. «Nå forventer vi at justisministeren følger opp anbefalingene. Spesielt håper vi på snarlige grep for å bedre samhandlingen mellom kommunen og tjenesteapparatet.»
Tallenes tale er klar, mener lederen av Krisesentersekretariatet: «Staten må gjøre mer for å forebygge og forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Hvis ingenting skjer, hvis ikke partnerdrap prioriteres i økt grad og følges opp med konkrete tiltak, vil statistikken forbli den samme. Da kan 156 nye kvinner og 18 nye menn bli drept av sin partner de neste tjue årene.»
Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått en ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte. Den store endringen er at den voldsutsatte må gå til sivilt søksmål mot skadevolder og få dom for erstatning for å kunne få erstatning fra staten.
Målet med dette er angivelig å gjøre ordningen enklere og mer effektiv. Satt på spissen vil den foreslåtte ordning nok gjøre ordningen enklere, med færre søknader, rett og slett fordi de fleste voldsofre ikke vil klare eller orke å gå til sivil sak og i stedet droppe saken.
Årsakene til dette er at hindringene for å gå til sivil rettssak er mange. For eksempel kan det å ha en nær relasjon til voldsutøver gjøre det svært belastende å gå til rettssak mot voldsutøver. Andre hindringer kan være risiko for nye voldshendelser, retraumatisering, økonomiske forhold, og frykt for domstolsystemet.
I tillegg vil de voldsutsatte som rammes av de sakstypene som er foreslått å ta ut fra voldsoffererstatningsordningen miste muligheten til å få erstatning. Det vil dessuten være få voldsutsatte som vil gå til sivil rettsak for domstolene for relativt lave erstatningskrav, når saksomkostningene kan komme på over 100 000.
Dette innebærer en omfattende svekkelse av voldsutsattes rettigheter, og vil medføre at langt færre får erstatning. Krisesentersekretariatet vil derfor på det sterkeste fraråde stortinget å vedta disse endringene.
Har du erfaring fra volds- og overgrepsfeltet? Vil du jobbe med menneskers rett til å leve et liv uten vold? Vi søker to prosjektmedarbeidere for vold- og overgrepslinjen i et 100% engasjement frem til 31.12.2021 med mulighet for fast ansettelse. Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.
I lys av tiltakene som har blitt iverksatt for covid-19 de siste månedene har vi sett et stort behov for en chattjeneste for vold- og overgrepsutsatte. På bakgrunn av dette er det tildelt midler til å utvikle og drive en ny chattetjeneste. Vi søker derfor to prosjektmedarbeidere som skal være med å starte opp vold- og overgrepslinjens nye chattetjeneste, og vil sitte med hovedansvaret for å besvare telefon og chat på dagtid.
Rettshjelpsutvalget foreslår å oppheve retten til rettshjelp i perioden før anmeldelse for voldsutsatte, ofre for tvangsekteskap og ofre for menneskehandel. Dette vil frarøve denne sårbare gruppen viktig juridisk bistand. Dette er et angrep på voldsutsatte kvinners rettsikkerhet!
Bistandsadvokater og hjelpeordninger har hverken de samme oppgavene eller kompetansen, og bistandsadvokatenes juridiske oppdrag kan derfor ikke ivaretas av andre yrkesgrupper. De ansatte på krisesentrene bistår voldsutsatte i en akutt fase, og veiledningen handler om å hjelpe de voldsutsatte tilbake i hverdagen. Denne oppgaven deles ikke med bistandsadvokater. De ansatte på krisesentrene har derimot ikke juridisk kompetanse, og den juridiske oppfølgingen er derfor forbeholdt bistandsadvokatene.
Det kan også legges til at mange krisesentre opplever sprengt arbeidskapasitet i dag. Å pålegge krisesentrene det juridiske oppdraget i tillegg til de arbeidsoppgavene de sitter med i dag, vil derfor kunne gå utover krisesentrenes særskilte og viktigste oppgaver. Når utvalget dessuten heller ikke nevner noe om økt finansiering til å utvikle juridisk kompetanse og gjennomføre de juridiske oppgavene, er det vanskelig å se for seg hvordan krisesentrene i praksis skal kunne ta på seg denne oppgaven.
Les hele høringssvaret vårt her
Vold i nære relasjoner er en alvorlig folkehelseutfordring i Norge. I dag er det dessverre sånn at mange voldsutsatte aldri fanges opp av hjelpeapparatet.
Økt kunnskap om hvordan man kan avdekke vold og henvise til videre hjelp blant helsesykepleiere kan bidra til at flere voldsutsatte blir oppdaget og får hjelp på et tidlig tidspunkt. Kunnskap om hvordan man kan avdekke vold og hva man skal gjøre ved mistanke om vold må derfor være en viktig del av helsesykepleiernes utdanning. Dersom flere har denne kunnskapen, kan flere voldsutsatte få hjelp.
Videre kan sosiale kategorier som kjønn, seksualitet og etnisitet samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Slike identitetskombinasjoner kan gjøre personer ekstra sårbare for vold, og manglende kunnskap og forståelse i offentlige tjenesteapparat kan føre til at personer ikke blir identifisert og bistått som voldsutsatte av relevante tjenester. Helsesykepleiere har dessuten en unik mulighet til å møte barn, unge og deres foreldre med spørsmål knyttet til kjønn og kjønnsidentitet. Ikke minst anser vi det å avverge vold mot endre som en viktig del av folkehelsearbeidet.
Vi mener derfor at kompetanse om interseksjonalitet, kjønn og kjønnsidentet, og vold mot eldre også må inn i helsesykepleierutdanningen.
