Kategori: Nyheter

Regjeringen har i dag lagt frem revidert nasjonalbudsjett i lys av flyktningkrisen vi står ovenfor. De har foreslått en ekstra bevilgning til halvparten av krisesentrene på 16,3 millioner kroner. Det er bra at regjeringen husker på krisesentrene i en tid som dette, men 16,3 millioner er ikke nok. Vi krever et økonomisk løft for alle sentrene i landet, og det må være permanent. En engangssum er ikke nok for å styrke tilbudet langsiktig.

Krisesentersekretariatet har vært tydelige på at en krisepakke ikke nytter. Vi har sagt gang på gang at det som trengs er en langsiktig finansieringsplan og å se på krisesentrene som en del av Norges beredskap. Det er skuffende at politikerne ikke tar dette på alvor, og det er skuffende at verdens rikeste land ikke «klarer» å få på plass en fungerende finansiering av det livreddende tilbudet som krisesentrene er. Det er naivt å tro at 16,3 millioner strekker til for både de nye flyktningene og de eksisterende brukerne, når dagens tilbud har blitt nedprioritert i årevis.

Når vi vet at enkelte krisesentre ikke kan ha døgnbemanning, må avvise menn og brukere i aktiv rus og må avvise ofre for menneskehandel. Når vi ser at krisesentre må holde til i falleferdige bygg og når det eneste samiske krisesenteret har blitt lagt ned, er det helt hinsides å tenke at et engangsbeløp på 16,3 millioner skal kunne fikse dette, og kan gjøre krisesentrene i stand til å ta imot en helt ny brukergruppe.

Det er flott at regjeringen anerkjenner den store kompetansen krisesentrene har, men det er beleilig at den anerkjennelsen først kommer når man innser hvilken enorm oppgave krisesentrene står ovenfor.

Vi savner en langsiktig og helhetlig plan for et løft av krisesentrene. Vi savner å se krisesentrene som en del av Norges beredskap. Vi forventer at politikerne forstår alvoret i situasjonen og tar ansvar. For menneskerettighetene konstaterer at vi alle har rett til et liv uten vold, og da må krisesentertilbudet få et reelt løft.

Vi takker regjeringen for deres forsøk, men vi ber dere prøve igjen. Krisesentrene må inn som en del av beredskapen vår, en tilstrekkelig finansieringsorden må på plass og en bemanningsnorm med tilhørende kompetansekrav må innføres.

Pressekontakter: Daglig leder Ane Fossum (bildet), tlf 905 79 118 og kommunikasjonsansvarlig Liv Müller Smith-Sivertsen, tlf 952 44 795

Likeverdig krisesentertilbud nå_ Vedtatt resolusjon 2022

Krisesentersekretariatets rettighetspris 2022 ble høytidelig tildelt Solveig Karin Bø Vatnar under årsmøtemiddagen 26. april.

Vatnar er professor, psykologspesialist og voldsforsker. Hun fikk prisen for sitt formidable arbeid gjennom forskning og utredninger for å styrke menneskerettighetene til de voldsutsatte, samt forebygge vold i nære relasjoner og partnerdrap.

Krisesentersekretariatet gratulerer den verdige prisvinneren – det er en stor ære og glede å gi Solveig Karin Bø Vatnar Rettighetsprisen 2022.

Rettighetsprisen tildeles en aktør, enkeltperson eller virksomhet
som har skilt seg ut i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, hvor målet er å realisere de grunnleggende menneskerettigheter til et liv uten vold.

Nestleder i Krisesentersekretariatets styre, Wanja J. Sæther, sa det slik under overrekkelsen: «Tusen takk for din rake rygg, ditt trygge blikk og din kompetente stemme i en kamp som krever mot, utholdenhet og et håp som aldri dør».

Bø Vatnar mottok diplom og et kunstverk – en skulptur laget av Maria Øverbye.

(foto: Kristine M. Gutterød)

H.M Kongen har utnevnt tidligere daglig leder ved Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden for hennes arbeid for voldsutsatte kvinner og barn.

Tove Smaadahl har i over førti år jobbet utrettelig for å bygge opp krisesentertilbudet i Norge. Tove var en av initiativtakerne til opprettelsen av Indre Østfold krisesenter i 1984, og ble senere ansatt med lederansvar. Fra 1999 satt hun som leder av Krisesentersekretariatet. Hun har løftet krisesenterarbeidet fra et frivillig initiativ til et offentlig ansvar og dedikert livet sitt til kampen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Utnevningen er ikke bare en annerkjennelse av det fantastiske arbeidet Tove har lagt ned, men en annerkjennelse av krisesenterbevegelsen i sin helhet, og det livsviktige tilbudet som eksisterer for alle innbyggere.

Overrekkingen vil skje i anledning Krisesentersekretariatets årsmøtemiddag den 26. april.

Den 22. mars inviterte vi barne- og familieminister Kjersti Toppe (SP), samt stortingsrepresentanter fra partiene Høyre, SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne til et frokostseminar for å belyse det ufullstendige krisesentertilbudet mange i landet møter. Til stede var daglig ledere ved krisesentre fra forskjellige deler av landet, for å dele sine erfaringer med krisesenterloven vi har hatt de siste 12 årene.

Ane Fossum ledet debatten mellom politikerne. «Hva vil ditt parti gjøre for å sikre et likeverdig krisesentertilbud i hele landet?» spurte Krisesentersekretariatet – og krevde handling bak ordene. Fra venstre: barne- og familieminister Kjersti Toppe (SP) og stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt (Rødt), Tage Pettersen (H), Andreas Unneland (SV), Kristoffer Robin Haug (MDG), daglig leder i Krisesentersekretariatet Ane Fossum.

Dagens krisesentertilbud er preget av utilstrekkelig finansiering og underbemanning. Mange har heller ikke tilgang til fleksible og tilrettelagte bygg. Dette gjør at tilbudet blir dårlig, de ansatte blir overarbeidet og grupper som barn, menn, kvinner i rus og den samiske befolkning ikke får tilgang til hjelpen de har krav på.

Vi er glade for at regjeringen, med støtte fra SV, har satt Krisesentersekretariatet på statsbudsjettet, slik at vi kan være med å løfte de problemstillingene krisesentrene står i. For det er mye som må gjøres før alle innbyggere i Norge har tilgang til et likeverdig krisesentertilbud.

Statsråd Kjersti Toppe var klar på at krisesentertilbudet må være kommunenes ansvar, med tydelige rammer og retningslinjer. Da var vi til gjengjeld klare på at det ikke nytter å stille flere krav hvis ikke økt finansiering følger med.

Å styrke krisesentrene vil være dyrt kortsiktig, men over tid vil det spare samfunnet for store kostnader, både økonomisk og menneskelig. Vold koster samfunnet opp til 6 milliarder hvert år, og krisesentre med en stabil og forutsigbar økonomi vil kunne jobbe med forebygging i sitt lokalmiljø, som er essensielt for å bekjempe vold i nære relasjoner.

En rekke daglige ledere fortalte om hvor lite egnet lokalene deres er. Mange har ikke råd til å pusse opp, og kan heller ikke etablere seg nye steder fordi krisesentre med dag- og døgntilbud ikke inngår i husbankens låntilskudd. Lite fleksible hus gir lite fleksible tilbud, og flere krisesentre har ikke kapasitet til å ta imot menn eller folk i aktiv rus, fordi bygningene ikke er tilrettelagt.

Heidi Olden Eng, daglig leder Gjøvik Krisesenter IKS

Britt-Heidi Andreassen, daglig leder Krisesenteret i Midt-Troms

Kari-Mette Fjell, daglig leder Indre Østfold kommunale krisesenter

Hanne B. Stenvaag, daglig leder Krisesenteret for Tromsø og omegn  

Britt Helen Aasbø, daglig leder Krisesenter Vest IKS

Politikerne var alle enig om at krisesentertilbudet i dag er for dårlig og har for få ressurser. Da gjenstår det bare å se om de leverer på det de lover. Kampen mot vold og for bedre krisesentertilbud er på den politiske dagsorden, og på tirsdagens seminar var vi svært tydelige på at vi forventer handling bak ordene!

Har du noen gang opplevd at noen du er glad sier krenkende ting til deg? Slår eller sparker deg eller tingene dine? Kan du si nei hvis du ikke vil ha sex med kjæresten din? Kanskje nekter familien din deg kontroll over økonomien din? Følger samboeren med på det du gjør på mobiltelefonen din?

Dette kan være vold. Vold kan forekomme i mange former. Heldigvis finnes det også mange steder å få hjelp. Både før volden skjer, når volden skjer og etter volden har skjedd.

Dersom du trenger beskyttelse og et trygt sted å bo, kan du ta kontakt med et krisesenter. Her får du råd og veiledning for hva du kan gjøre videre. Krisesentre har også et dagtilbud for personer som ikke ønsker eller ikke har behov for å bo der.

Krisesentersekretariatet har avdekket at om lag 25% av landets kommuner ikke har noen informasjon om krisesentertilbud på kommunens egne nettsider. 6% av kommunene har mangelfull informasjon. Med dette som hovedbakteppe fikk sekretariatet midler fra Bufdir, Barne-, og ungdoms- og familiedirektoratet til å lage en informasjonsfilm og informasjonsmal om:

• Hva slags hjelp finnes for mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner
• Hva slags informasjon som bør stå på nettsidene til landets kommuner om hjelpetilbudene i kommunen

Mange utsettes for vold hjemme, men svært få tør å si ifra. Derfor er det viktig at vi som er rundt bruker stemmen vår. Spør om hva som skjer og si ifra om det du ser. For du er kanskje noens eneste sjanse.

(klikk på bildet for å se og høre Ingebjørg Bratlands tilpassede versjon av Suzanne Vegas Luka)

25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomfører vi nå den årlige 16-dagers kampanjen Taushet tar liv.

Den avtroppende regjeringen svikter de voldsutsatte. Vi i Krisesentersekretariatet er svært skuffet over at den avtroppende regjeringen ikke ønsker å sikre videre drift av krisesentrenes egen organisasjon. Dette truer selve livsgrunnlaget for vår organisasjon og gjør det vanskelig for oss å fortsette og være en stemme for de voldsutsatte og jobbe for å bedre krisesentrenes vilkår og tilbud. 

– Vi forventer nå at Arbeiderpartiet viser styringsevne og stiller opp for de voldsutsatte. De må forhandle fram tilskudd til Krisesentersekretariatet – slik de har foreslått i sitt alternative budsjett, sier daglig leder Ane Fossum.

Krisesentertilbudet er det eneste hjelpetiltaket i Norge med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet og veiledning til personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesentersekretariatet er både talerør for krisesentrene og for de voldsutsatte. Vårt påvirkningsarbeid har i stor grad bidratt til vold i nære relasjoner ikke lenger anses som et privat anliggende, men som et samfunnsproblem.

Enda verre er det at ROSA, som driftes av Krisesentersekretariatet, har fått fjernet sin faste overføring over budsjettet. ROSA er det ledende hjelpetiltaket på menneskehandel i Norge og når de mister sin økonomiske forutsigbarhet svekker dette ofre for menneskehandels posisjon.

Det som er positivt, er at det settes av penger til å etablere en permanent partnerdrapskommisjon i Statsbudsjettet. Krisesentersekretariatet foreslo dette allerede i 2003. I tillegg er det bra at det settes av 10 millioner til å øke bruken av omvendt voldsalarm.

– Vi er spesielt glade for at vårt prosjekt Vold – og overgrepslinjen har fått midler til å videreføre sitt tilbud, nå underlagt Barne- og familiedepartementet. VO-linjen er det eneste nasjonale hjelpetilbudet for vold – og overgrepsutsatte.

Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Siden 1992 har over 100 000 kvinner, menn og barn oppholdt seg på et av landets krisesenter. Hvert fjerde drap i Norge er partnerdrap. Mens antall drap har gått ned, har antallet partnerdrap holdt seg stabil. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet. I fem av ti partnerdrap er det registrert mer enn fem voldsepisoder. Dette viser at mange partnerdrap er varslede drap som kunne vært unngått.

Vold ødelegger liv også i de tilfellene den ikke tar livet av ofrene. Landets krisesenter er et lavterskel tilbud og et første steg mot et bedre liv for de voldsutsatte. Det trengs en betydelig styrking av finansieringen av krisesentertilbudet. Flere av landets sentre har ikke full finansiering av et døgnåpent, helårig tilbud, slik loven krever. De voldsutsatte taper kampen om budsjettpengene. Krisesentertilbudet skjæres inn til beinet, bemanningen reduseres og i verste fall ser vi at flere sentre kan stå i fare for å bli nedlagt.

Kampen mot vold og kampen for å styrke krisesentertilbudet er langt fra over. Nå forventer vi at Arbeiderpartiet holder det de lovet i sitt alternative budsjett og gir 4 millioner i tilskudd til Krisesentersekretariatet.

Kontaktperson:
Ane Fossum, daglig leder
Mob: 905 79 118
af@krisesenter.com

Krisesentrene gir beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Siden 1992 har over 100 000 personer oppholdt seg på krisesenter. Behovet for krisesentrene er med andre ord stort. Likevel er finansieringen av og innholdet i tilbudet utilstrekkelig. Krisesentertilbudet til voldsutsatte er per i dag ikke likeverdige og helhetlig slik som krisesenterloven krever.

Siden loven trådte i kraft i 2010 har det vært kommunens ansvar å finansiere krisesentrene. Dette innebærer at krisesentrene må konkurrere med andre lovpålagte tiltak uten at infrastrukturen og kvalitet er sikret. Tall fra statistisk sentralbyrå viser et stort spenn i kommunens bevilgninger til krisesentre, fra 10 til 337 kroner per innbygger. Vi ser hvordan de voldsutsatte taper kampen om budsjettpengene. Krisesentertilbudet skjæres inn til beinet, bemanningen reduseres og i verste fall ser vi at flere sentre kan stå i fare for å bli nedlagt.

Vi krever at norske myndigheter treffer de nødvendige tiltak for å sikre at alle innbyggere i Norge har et helhetlig og likeverdig krisesentertilbud. Dette gjelder ikke minst den samiske befolkningen, som har stått helt uten et tilrettelagt tilbud siden 2019. Krisesentrene må sikres en forutsigbar og stabil økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt.

For at tilbudet skal være likeverdig for voldsutsatte uansett hvor i Norge de bor, må krisesenterloven ha tydeligere krav til hva krisesentertilbudet skal inneholde. Dette gjelder blant annet krav til nærhet, heldøgnbemanning, kompetanse, og innholdet i oppfølgingen i reetableringsfasen.

Det er kommunen som skal sikre innbyggerne et krisesentertilbud, men staten har ansvar for å sette kommunene i stand til å ta dette ansvaret. Det er på tide at staten tar dette ansvaret.

 

Resolusjon vedtatt på Krisesentersekretariatets styremøte 19.-20. mai 2021

Krisesentersekretariatet har fått innvilget nesten 1,5 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen til sommeraktiviteter ved flere av landets krisesentre. 

– Dette er en økning på 50% fra fjorårets sommeraksjon, noe vi er svært glade for, forteller Idun Moe Hammersmark, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

I fjor sommer fikk Krisesentersekretariatet opp under millionen fra Gjensidigestiftelsen, og 16 sentre nøt godt av midlene. I år får 25 sentre denne muligheten.

– Det gleder oss at så mange flere i år vil kunne nyte godt av stiftelsens midler og forhåpentlig få gode sommerminner, sier Moe Hammersmark.

Sommeraksjonen 2021 har til hensikt å gi inkluderende aktiviteter og mestringsopplevelser for barn og ungdom. Aktivitetsperioden er 18. juni til 31. august.

Er du vår nye daglige leder?

Vi søker deg som vil jobbe med å styrke krisesentrenes arbeid og voldsutsattes rettigheter, som samtidig har gode formelle lederegenskaper og administrativ erfaring. Du må være tydelig, ryddig og helhetstenkende, og kunne utøve disse ferdighetene i ditt arbeid.

Vi søker etter deg som motiveres av å bygge organisasjonen og drive frem medlemsvekst. Vi anser det som viktig at den som blir tilsatt holder blikket festet på fremtiden og vil fronte arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner internt i organisasjonen og ute i offentligheten.

Du bør trives i rollen som formidler og med å ha mange baller i luften samtidig. Du blir en del av en organisasjon som er sterk i sitt fagfelt og et drivende sekretariat med 9 ansatte og to nasjonale prosjekter: den nasjonale Vold- og overgrepslinjen 116 006 og det nasjonale tiltaket mot menneskehandel, ROSA.

Stillingen er 100%, fast. Rask oppstart er ønskelig. Personlig egnethet hos den som tilsettes vil vektlegges.

 

Les hele stillingsutlysningen og søk her