Bekymring for utviklingen av krisesentrene

Krisesentersekretariatets årsmøte 2019 er bekymret for utviklingen av krisesentrene som et lavtelskertilbud. 

Krisesentertilbudet er det eneste hjelpetiltaket med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner.

Krisesentersekretariatets årsmøte er bekymret for utviklingen av krisesentrene som et lavterskeltilbud og vedtok følgende resolusjon under årsmøtet den 29. april 2019:

Krisesentersekretariatet ønsker regjeringens plattform fra Granavolden under headingen «Likestilling», kulepunkt fem velkommen:
«Evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.»

Krisesentersekretariatets årsmøte ber statsråd Kjell Ingolf Ropstad iverksette tiltak for å senke terskelen for målgruppen for krisesentertilbudet, slik krisesenterloven krever.

Krisesentrene møter hvert år hundrevis av voldsutsatte som har fått skader både på kropp og sjel, i Norge, i fredstid, i hjemmet, av en de står nær. Nærmere 62 000 kvinner, 907 menn og 45 000 barn har hatt et opphold på krisesentrene de siste 25 årene. Her får overgrepsutsatte hjelp og beskyttelse og et rom hvor de kan være i fred fra vold. Krisesentrene har den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep.

Krisesentrene har den viktigste rollen i arbeidet med å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep. 

En hensikt med krisesenterloven har vært å sikre at krisesentertilbudet fortsetter å være et lavterskeltilbud over hele landet. I dette ligger blant annet at voldsutsatte ikke skal trenge henvisning for å kunne oppsøke tilbudet, at tilbudet skal være gratis og døgnåpent, og at tilbudet ikke må ligge så langt unna der man bor at avstanden i seg selv utgjør et hinder for å bruke det. Alle voldsutsatte som trenger et krisesentertilbud, skal få det, uavhengig av kommunetilhørighet eller oppholdsstatus etter utlendingsloven. Det innebærer også at voldsutsatte med tilleggsproblematikk har rett til et krisesentertilbud eller tilsvarende tilbud.

Alle voldsutsatte som trenger et krisesentertilbud, skal få det, uavhengig av kommunetilhørighet eller oppholdsstatus etter utlendingsloven.

Gjennom krisesenterloven ble kommunene stilt fritt til å organisere tilbudet slik de selv ønsket. Vi ser en klar utvikling at flere av kommunene overtar driften av krisesentrertilbudet. Særlig etter at flere kommuner blir slått sammen til større kommuner. Det er usikkert hvilke konsekvenser endringene i driftsform har for den videre utviklingen av krisesentertilbudet, og om det på sikt kan føre til at krisesentrenes særpreg som hjelpetilbud endres. I den forbindelse er årsmøtet bekymret for at denne utviklingen kan medføre at det viktige lavterskeltilbudet er i ferd med å forringes.

Krisesentersekretariatets årsmøte er bekymret for følgende: 

    • Nærhet til krisesentertilbudet og krisesenterdekningen i landet.
    • Innføring av inntakskrav for krisesentertilbudet.
      (eksempelvis garanti fra NAV, risikovurdering fra politiet, høy brukerbetaling for mat og maks botid på fire uker).
    • Krisesentrene mister sitt særpreg som hjelpetiltak med utspring fra en sosial bevegelse.
    • Kommunene tar ikke et tilstrekkelig ansvar for å sikre krisesentertilbudet.

Les resolusjonen i sin helhet

 

Publisert 13.05.19

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.