Rød knapp til Storinget

 

Forrige uke sendte Rød Knapp-alliansen ut følgende brev til representanter på Stortinget:

Til representantene på Stortinget

En rød knapp som viser vilje til å bekjempe VOLD MOT KVINNER

Vedlagt oversendes en rød knapp. Alle som bærer knappen er ambassadører for Rød knapp-kampanjen STOPP VOLD MOT KVINNER. Vi håper at du som stortingsrepresentant vil bære knappen og med det synliggjøre at du vil vise vilje – personlig og politisk – til å bekjempe vold mot kvinner.

Til tross for at Norge ansees som et av verdens mest likestilte land, utsettes mange mennesker hver dag for vold og seksuelle overgrep. Rapporter viser at det i all hovedsak er kvinner og barn som utsettes for den grove og farlige volden. Krisesentrene rapporterer om mange som lever under konstante trusler mot sitt liv. At volden har både kortsiktige og langsiktige skadevirkninger for de utsattes livskvalitet og psykiske helse, medfører at deres muligheter til aktivt å delta i samfunnet svekkes. Dette gjelder både på den private arena og i arbeidslivet. I tillegg viser en studie fra 2012, der de samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet, at vold i nære relasjoner koster mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. De konkluderte med at tapt arbeid var den største kostnaden for samfunnet.

Mange hundre tusen nordmenn bærer den røde knappen som et symbol på at arbeid mot vold mot kvinner er viktig. Vi håper du også gjør det. Rødt er valgt fordi rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge. Kampanjens røde knapp har fire hull. Hullene symboliserer fire områder vi mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: • Rettigheter • Hjelpetilbud • Forebygging • Forskning

Volden er ikke et kvinneproblem, det er et menneskerettsproblem, et samfunnsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et juridisk problem og et folkehelseproblem. Tiden er overmoden for å bekjempe vold og undertrykking av kvinner i «verdens beste land å bo i». Vi trenger holdningsendringer og vi trenger handling!

Vi håper å se deg med rød knapp!

 

Vennlig hilsen

På vegne av styringsgruppa

Rød knapp-kampanjen, Stopp vold mot kvinner

Krisesentersekretariatets årsmøte og fagdag

Mandag og tirsdag den 25. og 26.april var våre medlemmer fra hele landet samlet i Lillestrøm for to dager med årsmøte og faglig påfyll.

Tove åpnet mandagen med en liten introduksjon av aktuell politisk tematikk før vi satte i gang arbeidet med å gå gjennom årsmeldingen, som forøvrig ble enstemmig vedtatt.

Etter vel overstått dagsprogram ble to av våre «veteraner» hedret med hver sin pris for sin iherdige innsats for krisentrene:

Guri Wold ble ansatt som leder ved Vest-Agder krisesenter i 1997 og har i 18 år drevet et senter som har høy kvalitet og hvor det er hjerterom og solidaritet for brukerne. Prisvinneren har av svært mange fått betegnelsen «Ei krisesenterdame som er Genial, gløgg, grundig. grei, grepa, gøyal, gavmild, generøs, grassat omsorgsfull, godhjerta og glimrende».

«På mange måter har du vært en pioner i krisesenterarbeid. Du har tatt initiativ og i samarbeid med Kristiansand kommune og Kirkens Bymisjon fikk dere i 2014 på plass Norges første og eneste krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus. Du har hatt en sterk og uredd stemme i kampen mot undertrykking og urettferdighet, i media og i mange andre sammenhenger der du kunne høres.» Sa Tove da hun delte ut skulpturen laget av Maria Øverby.

Selv var Guri, i sin takketale, spesielt opptatt av å understreke hvor viktig det er å holde liv i ideologien som ligger bak krisesenterbevegelsen.

May Lise Skogøy fra Haugesund fikk også pris. Da hun takket for seg 29. desember i 2015 hadde hun vært daglig leder ved krisesenteret i 23 år, men hun har vært aktiv på krisesenteret siden starten i 1981. Det tilsvarer 34 år som aktiv krisesenterdame, en bragd i seg selv.  I følge sine medarbeidere er May Lise levende engasjert i arbeidet sitt og en kunnskapsbank når det gjelder vold mot kvinner og historien til krisesentrene.

”Gjennom 34 år har May Lise gjort en formidabel innsats, for at kvinner og barn skal få realisert sine menneskerettigheter – et liv uten vold og overgrep.  Hun har gjennom solidaritet, engasjement, kunnskap, kamp, inkludering, mot, feminisme, utholdenhet, medmenneskelighet, kjærlighet og idealisme hatt det målet å skape kvinnefred for alle kvinner” sa Tove, og også May Lise var opptatt av å understreke viktigheten av det kvinnepolitiske arbeidet i det hun takket for prisen sin.

To viljesterke, omsorgsfulle og engasjerte prisvinnere med hver sin skulptur av Maria Øverby

Tirsdagen gikk med til faglig påfyll. Politiker Kari Henriksen (Ap), som også er medlem av Justiskomiteen, åpnet dagen med å understreke viktigheten av krisesentrenes arbeid.

Deretter fikk vi besøk av en kvinne som fortalte sin historie om et liv på flukt, under kode 6 (hemmelig adresse). En historie om et system som svikter og som fortsatt gjør det for mange av de kvinner og barn som fortsatt lever under denne koden. Sterk, men viktig, kost for alle som var tilstede.

Solveig Karin Bø Vatnar var innom for å legge fram sine funn fra studien «Partnerdrap i Norge 1990-2012».

Det var også riksadvokat Tor-Aksel Busch. Busch snakket blant annet om avvergingsplikten vår som en «sovende plikt». «Har du mistanke om at noen blir utsatt for vold så har du avvergingsplikt, uavhengig av taushetsplikt» sa han. Videre fortalte han om to hovedfelt som skal settes fokus på framover: Voldtekt og vold i nære relasjoner.

«Min ambisjon er at kvinner og barn skal få den rettssikkerheten de har krav på» avsluttet riksadvokaten med.

Vi fikk også besøk fra politiet. Hanne Finanger, leder av prosjekt November, fortalte om deres arbeid med trusselutøvere. 

Avslutningsvis fortalte en av «våre egne», Ina Afdal ved indre Østfold krisesenter, om deres erfaringer fra «Kvinnerommet» – et gruppetilbud til kvinner med minoritetsbakgrunn.

Den tause volden

Vold mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Personer med utviklingshemming er mindre utsatt for tilfeldig (blind) vold, men mer utsatt for generell vold, og særlig seksuelle overgrep for eksempel fra familie, omsorgspersoner, bekjente og ansatte i velferdstjenestene. – Stortingsmelding 45 (2012-2013) «Frihet og likeverd».

6-7 prosent av brukerne på norske krisesenter har funksjonsnedsettelser

Det har vært en økning i antallet krisesentre som er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, og flere kan sies å være universelt utformet. Personer med funksjonsnedsettelser oppsøker også sentre som ikke er tilrettelagt, noe som betyr at universell utforming er underordnet hvis man har behov for hjelp i en krisesituasjon.

Alle har rett til et likeverdig tilbud fra det offentlige, og at det er tilpasset det behovet de har. Ifølge loven skal det offentlige tilpasse sine tjenester slik at disse oppleves som likeverdige uansett funksjonsevne, språk, religiøs praksis, kjønn, kjønnsuttrykk og/eller kjønnsidentitet.

Dersom du opplever at du ikke har like god adgang til offentlige tjenester som andre på grunn av en funksjonsnedsettelse, kan det være at den aktuelle tjenesteyteren ikke oppfyller kravene til universell utforming… – Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Personer med nedsatt funksjonsevne er som regel avhengige av andre i hverdagen. En slik avhengighet er med på å hindre likevekt i maktrelasjonen, og dermed en ekstra sårbarhet.

Det er avgjørende at voldsutsatte med nedsatt funksjonsevne får hjelp på sine premisser, og at en sammen kommer fram til en løsning som er gjennomførbar. Det er viktig at vi kan tilby dem et lavterskeltiltak, som de tør å ta i mot.

I Krisesentersekretariatets nye brosjyre (over) kan du lese mer om vold mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Partiprogram for likestilling

Likestilling_illustrasjon

En vellykket likestillingspolitikk er positivt for hele samfunnet! Åtte organisasjoner som jobber for likestiling har gått sammen og sendt krav til alle de politiske partiene om en mer aktiv likestillingspolitikk.

Vi representerer organisasjoner som alle jobber for likestilling. Nå opplever vi at illusjonen om at vi har oppnådd full likestilling i Norge hindrer vårt likestillingsarbeid. Vi ser at likestillingsfeltet er under angrep, og håper at dere vil samarbeide med oss for å få til en god og effektiv likestillingspolitikk i tiden som kommer. En treffsikker politikk er avhengig av et nært samarbeid med de som utsettes for diskriminering.
Vi forventer en mer aktiv likestillingspolitikk i tiden fremover, dvs. å ikke bare å reagere på diskriminering, men også forebygge og tilrettelegge for å unngå at diskriminering skjer. En slik likestillingspolitikk innebærer blant annet:

  • Konvensjonenes rettsstatus – konvensjonene som ikke er tatt inn i menneskerettsloven, må inkorporeres snarest. Tilleggsprotokoller om individuell klagerett må signeres og ratifiseres.
  • Forebyggende arbeid – det må igangsettes forskning på og tiltak som forebygger diskriminering.
  • Håndheving – det må effektiv håndheving til av diskrimineringsvernet. Diskrimineringssaker må kunne omfattes av fri rettshjelp, og brudd på diskrimineringsvernet må sanksjoneres. LDOs rolle som uavhengig instans for veiledning og håndheving må styrkes.
  • Aktivitets- og redegjørelsesplikten må styrkes for alle diskrimineringsvern.
  • Organisasjoner som arbeider for likestilling og mot diskriminering må gis trygge finansielle rammer som gjør dem i stand til å være aktive aktører i utforming og utøvelse av likestillingspolitikk.
  • Likestillingspolitikken må være både kunnskaps- og erfaringsbasert.
  • Diskrimineringsvernet og likestillingspolitikken må implementeres og overholdes også i kommunene.
  • Likestilling, like rettigheter og muligheter, innebærer også ulike tilbud og ulike rettigheter, som verktøy for å oppnå likestilling.

De åtte organisasjonene som stiller seg bak er:
Norges Handikapforbund (NHF), Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner, REFORM – ressurssenter for menn, Menneskerettsalliansen, Antirasistisk Senter og Krisesentersekretariatet

Last ned hele dokumentet (.pdf)

Informasjonsmateriell om mishandlingsbestemmelsen

UDI_plakat-mishandlingsbestemmelsen-1Alle har rett til et liv uten frykt for vold og trusler. Hvis du eller barna dine blir mishandlet, kan du få en selvstendig oppholdstillatelse. Du trenger ikke bli i forholdet fordi du er redd for å miste oppholdstillatelsen i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har laget informasjonsmateriell om mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven, slik at alle som trenger det skal få den informasjonen de trenger.

Informasjonen fra UDI skal bidra til at personer som har fått oppholdstillatelse i familieinnvandring og som opplever vold i nære relasjoner kjenner til sine rettigheter. Den såkalte mishandlingsbestemmelsen (utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b) skal sikre at personer som blir mishandlet i samlivet ikke trenger å bli i forholdet av frykt for å miste oppholdstillatelsen i Norge.

Informasjonsmateriellet kan hentes fra denne nettsiden www.udi.no/vold og består av følgende deler:

  • En plakat i A4 og A3-format om mishandlingsbestemmelsen.
  • En brosjyre om mishandlingsbestemmelsen rettet både til de voldsutsatte og til hjelperne deres, som ansatte på krisesentre, advokater osv og et e-læringskurs. Brosjyren inneholder en oversikt over hva som skal til for å få tillatelse etter mishandlingsbestemmelsen, hva som ligger i begrepet mishandling i utlendingslovens forstand, og hvilke andre alternative tillatelser som finnes, for eksempel gjenforening med barn.

Materiellet er oversatt til engelsk, arabisk, farsi, fransk, russisk, somali, tagalog, thai og urdu.

Taushet tar liv 2015

I dag, på menneskerettighetsdagen 10. desember, er det siste dagen av årets 16-dagerskampanje. Krisesentersekretariatets hovedkampanje har i år vært ‘Taushet tar liv’, en kampanje i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet for å stoppe vold og redde liv.

1 av 4 drap er partnerdrap. Mange av drapene er varslede – det vil si at mer kunne vært gjort for å unngå det, og mange liv kunne vært reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide. Det er kun systematisk forebygging mot vold som kan hindre at drapene skjer. Og innbyggernes sikkerhet er kommunenes ansvar. Hvem du er og hvor du bor skal ikke ha betydning for hvor god beskyttelse og hjelp du får. Likevel er det slik!

Taushet tar liv-kampanjen har som mål at flere kommuner tar ansvar for å forebygge og stoppe vold i nære relasjoner, og at fylkesmannen får en mer aktiv rolle i tilsynet med kommunenes forpliktelser. Vi har ønsket at flere engasjerer seg og får vite mer om hvordan alle kan bidra med å varsle, forebygge, beskytte og samarbeide.

Vi har startet en forenklingsjobb for myndighetene. Dette har resultert i det vi kaller Gullstandarden som skal gjøre det lettere for kommunen å følge de lovpålagte kravene, og for fylkesmannen å føre tilsyn. Denne gullstandarden har blitt sendt til alle fylkesmenn. I tillegg har politisk ledelse i Justis- og beredeskapsdepartementet fått den overrakt på kampanjens frokostmøte i oslo 4. desember.

Les mer om kampanjen på www.taushettarliv.no.

Vold stenger dører

Å være i arbeid er verdifullt. Arbeid gir uavhengighet, økt sikkerhet, sosial tilhørighet og selvtillit. Kvinner som utsettes for vold er i stor grad stengt ute fra arbeidslivet og mister dermed disse godene. Men ikke bare hindrer volden kvinner i å jobbe, den gjør også annen samfunnsdeltakelse vanskelig. Vold mot kvinner gir dårlig helse, både psykisk og fysisk. Vold stenger dører.

Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Derfor ønsker LO og Krisesentersekretariatet i årets 16-dagerskampanje å sette fokus på kommunenes ansvar og deres oppfølging av kvinner som blir utsatt for vold. Alle kommuner må demonstrere nulltoleranse overfor vold og undertrykking av kvinner. I tillegg kan en godt tilrettelagt arbeidsplass sørge for at kvinner kommer ut i jobb og/eller blir værende i jobb. Selvstendig inntekt er en viktig faktor for at kvinner skal klare å bryte ut av et voldelig forhold. Når en stor andel av voldsutsatte kvinner ikke er i arbeid, blir veien ut av volden ekstra lang.

Stengte dører kan åpnes. LO og Krisesentersekretariatet krever at alle kvinner skal kunne møte et samfunn med en åpen dør.

Last ned brosjyren Vold stenger dører (pdf)

På FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, 25. november, arrangerer LO og Krisesentersekretariatet seminaret Vold stenger dører. Se programmet her.