Et angrep på kvinners rettssikkerhet

Rettshjelpsutvalget foreslår å oppheve retten til rettshjelp i perioden før anmeldelse for voldsutsatte, ofre for tvangsekteskap og ofre for menneskehandel. Dette vil frarøve denne sårbare gruppen viktig juridisk bistand. Dette er et angrep på voldsutsatte kvinners rettsikkerhet!

Bistandsadvokater og hjelpeordninger har hverken de samme oppgavene eller kompetansen, og bistandsadvokatenes juridiske oppdrag kan derfor ikke ivaretas av andre yrkesgrupper. De ansatte på krisesentrene bistår voldsutsatte i en akutt fase, og veiledningen handler om å hjelpe de voldsutsatte tilbake i hverdagen. Denne oppgaven deles ikke med bistandsadvokater. De ansatte på krisesentrene har derimot ikke juridisk kompetanse, og den juridiske oppfølgingen er derfor forbeholdt bistandsadvokatene.

Det kan også legges til at mange krisesentre opplever sprengt arbeidskapasitet i dag. Å pålegge krisesentrene det juridiske oppdraget i tillegg til de arbeidsoppgavene de sitter med i dag, vil derfor kunne gå utover krisesentrenes særskilte og viktigste oppgaver. Når utvalget dessuten heller ikke nevner noe om økt finansiering til å utvikle juridisk kompetanse og gjennomføre de juridiske oppgavene, er det vanskelig å se for seg hvordan krisesentrene i praksis skal kunne ta på seg denne oppgaven.

Les hele høringssvaret vårt her

 

Kunnskap om vold må stå sentralt i helsesykepleierutdanningen

Vold i nære relasjoner er en alvorlig folkehelseutfordring i Norge. I dag er det dessverre sånn at mange voldsutsatte aldri fanges opp av hjelpeapparatet.

Økt kunnskap om hvordan man kan avdekke vold og henvise til videre hjelp blant helsesykepleiere kan bidra til at flere voldsutsatte blir oppdaget og får hjelp på et tidlig tidspunkt. Kunnskap om hvordan man kan avdekke vold og hva man skal gjøre ved mistanke om vold må derfor være en viktig del av helsesykepleiernes utdanning. Dersom flere har denne kunnskapen, kan flere voldsutsatte få hjelp.

Videre kan sosiale kategorier som kjønn, seksualitet og etnisitet samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Slike identitetskombinasjoner kan gjøre personer ekstra sårbare for vold, og manglende kunnskap og forståelse i offentlige tjenesteapparat kan føre til at personer ikke blir identifisert og bistått som voldsutsatte av relevante tjenester. Helsesykepleiere har dessuten en unik mulighet til å møte barn, unge og deres foreldre med spørsmål knyttet til kjønn og kjønnsidentitet. Ikke minst anser vi det å avverge vold mot endre som en viktig del av folkehelsearbeidet.

Vi mener derfor at kompetanse om interseksjonalitet, kjønn og kjønnsidentet, og vold mot eldre også må inn i helsesykepleierutdanningen.

Les hele høringsinnspillet vårt til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen her.

Stillingsutlysning: administrasjonskonsulent

Krisesentersekretariatet søker en dyktig, resultatorientert og engasjert administrasjonskonsulent i et 6 måneders engasjement i 100%, med ønske om snarlig tiltredelse.

Vi ser etter en som har kjennskap til og er engasjert i organisasjonsbygging og økonomisk vekst. Er du interessert i å jobbe med medlemmer, styrking av medlemstilbud og økonomisk strategiarbeid er det deg vi ser etter. Administrasjonskonsulenten vil jobbe tett med daglig leder og kommunikasjonsansvarlig. For å lykkes i stillingen er personlig egnethet og samarbeidsevner sentralt.

Søknadsfrist: 22. november

Les hele stillingsutlysningen og søk her. 

Stillingsutlysning: prosjektleder for Vold- og overgrepslinjen

Har du erfaring fra volds- og overgrepsfeltet? Vil du jobbe med menneskers rett til å leve et liv uten vold? Vi søker en prosjektleder for vold- og overgrepslinjen i et 100% engasjement frem til 31. mai 2021 med mulighet for forlengelse. Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.

I lys av tiltakene som har blitt iverksatt for covid-19 de siste månedene har vi sett et stort behov for en chattjeneste for vold- og overgrepsutsatte. På bakgrunn av dette er det søkt midler til å utvikle og drive en ny chattetjeneste. Vi søker derfor en prosjektleder som vil ha særlig ansvar for å lede dette arbeidet.

Vi ser etter en person som innehar kunnskap og engasjement for voldsutsattes rettigheter. Du har også kommunikasjons- og prosjekterfaring. I stillingen vil du jobbe tett med prosjektmedarbeider og få mulighet til å bli kjent med arbeidet i en unik organisasjon. Du trives med stort ansvar, i tillegg til at du har stor grad av selvstendighet, gjennomføringsevne og evne til å prioritere oppgaver. For å lykkes i stillingen er samarbeidsevner sentralt. Personlig egnethet og relevant arbeidspraksis vil bli vektlagt.

Søknadsfrist: 22. november

Les hele stillingsutlysningen og søk her. 

Ny hospitant i Krisesentersekretariatet

Anne Gåsefra, 28 år, hospiterer hos oss på Krisesentersekretariatet. Hun startet hos oss 15. oktober og skal være her ut året.
Anne er utdannet barnevernspedagog og har erfaring fra Bokollektivet som er administrativt underlagt Oslo Krisesenter. Der har hun jobbet tett med unge voksne utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold, i tillegg til å være prosjektleder.

Hun gleder seg til å bli godt kjent med organisasjonen og dets arbeid.

Velkommen med på laget, Anne!

Krisesentersekretariatets rettighetspris tildeles Tove Smaadahl

Krisesentersekretariatets Rettighetspris skal gå til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Og i år var det ikke noe spørsmål om hvem styret ønsket å gi prisen til. Det måtte selvfølgelig bli Tove Smaadahl, som tidligere i år gikk av som leder av Krisesentersekretariatet etter 20 år i vervet og et helt liv viet til kampen mot vold mot kvinner.

Smaadahl var fra starten av 80-tallet involvert i å bygge opp et krisesentertilbud i Norge. Hun var en av initiativtakerne til opprettelsen av Indre Østfold Krisesenter i 1984, hvor hun jobbet både frivillig og som ansatt. Her holdt hun stand fram til hun i 1991 overtok lederjobben for Krisesentrenes paraplyorganisasjon “Krisesentersekretariatet».

Som leder av Krisesentersekretariatet har Smaadahl spilt en avgjørende rolle for voldsutsattes rettigheter og bidratt til oppbyggingen av landets krisesentre som en sentral aktør i arbeid med voldsutsatte. Gjennom sitt engasjement for kvinners stilling har hun bidratt til å bygge opp Krisesentersekretariatet til en organisasjon med stor grad av tillit innenfor krisesenterbevegelsen, hos allmenheten og i det politiske miljøet.

At Smaadahl utrettelige arbeid mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner har båret frukter, er det ingen tvil om.

I Krisesentersekretariatet har hun drevet fram en rekke kampanjer som Rød Knapp – stopp vold mot kvinner og Taushet tar liv, som bidrar til økt bevissthet rundt voldsproblematikken i kommunen og i befolkningen for øvrig. Hun har spilt en nøkkelrolle for at Krisesentersekretariatet i dag administrerer koordineringstilbudet til ofre for menneskehandel ROSA og den nasjonale hjelpelinjen for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, Vold- og overgrepslinjen 116 006.

Og de politiske gjennomslagene har kommet som perler på snor: krisesentrene har blitt et lovpålagt tilbud; det har blitt opprettet et partnerdrapsutvalg; asylsøkere har fått mulighet til å søke om selvstendig opphold i Norge på grunnlag av mishandling; besøksforbud, voldsalarm og omvendt voldsalarm blir i større grad brukt, og strafferammene for vold i nære relasjoner har blitt økt – for å nevne noe.

Det er derfor en stor ære for Krisesentersekretariatet å tildele årets rettighetspris til Tove Smaadahl. Krisesenterbevegelsen hadde ikke vært det samme uten henne.

VO-linjen har fått ny prosjektleder

Julie Haatuft, 26 år, er konstituert som prosjektleder i Vold- og overgrepslinjen 116 006.

Hun startet i jobben 1. september 2020, og overtar stillingen fra Sara Bondø.

Haatuft har en mastergrad i psykologi og kommunikasjon, og har arbeidserfaring fra både krisesenter og forskningssenter.

Hun gleder seg til å ta fatt på det viktige arbeidet og utvikle VO-linjen videre.

Sakkyndige i foreldretvistsaker må ta voldsutsatte på alvor

Gjennom sin kontakt og oppfølging av kvinner utsatt for vold, har krisesentrene erfaring med bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker i saker der en forelder har blitt utsatt for vold. Dessverre melder våre medlemmer om flere urovekkende observasjoner.

Flere krisesentre opplever av sakkyndige mangler et helhetlig voldsperspektiv, undervurderer psykisk vold og mistror de voldsutsatte. Den sakkyndige tydeliggjør sitt mandat ovenfor den voldsutsatte for dårlig, og gjennomfører for få møter med den voldsutsatte og eventuelt deres barn. Resultatet er at forholdet mellom den sakkyndige og den voldsutsatte ikke har tilstrekkelig med tillit, og konklusjonen blir basert på for lite kjennskap til den voldsutsattes situasjon.

I disse dager er bruken av sakkyndige på høring. I vårt høringssvar anbefaler vi i Krisesentersekretariatet at minst en av de sakkyndige som opprettes i foreldretvistsaker i saker der en forelder har blitt utsatt for vold, har spisskompetanse på vold.

Videre anbefaler vi at det skal fastsettes krav til at den sakkyndige i slike saker skal ha tillit til at den voldsutsatte snakker sant, gjøre sitt mandat tydelig ovenfor den voldsutsatte, og gjennomføre flere møter med den voldsutsatte og deres barn.

Sakkyndige i foreldretvistsaker må ta voldsutsatte på alvor!

 

Les hele høringsinnspillet her

Vold må inn i utredning om kvinnehelse

Vold i nære relasjoner er et alvorlig helseproblem i Norge. Selv om både menn og kvinner rammes, er det kvinner som utsettes for de mest alvorlige formene for vold og overgrep. Vold i nære relasjoner er derfor også et likestillingsproblem, og det bør være en selvfølge at dette temaet vies oppmerksomhet i den kommende utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.

For å sikre at flere voldsutsatte får hjelp, er det avgjørende at flere kjenner til krisesentertilbudet. Dette gjelder allmennheten, så vel som alle ledd i helse- og omsorgstjenesten. Den kommende utredningen bør derfor også se på hvor tilgjengelig informasjon om krisesentertilbudet er i dag, og hva som skal til for at flere henvises til krisesentre.

Kvinnehelse handler også om vold – dette må den nye utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv gjenspeile!

Les hele innspillet vårt til mandatet for den nye utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv her.

Flere fengselsinnsatte må få mulighet til å bearbeide vold

Gjennom et samarbeidsprosjekt med Bredtveit fengsel hjalp Oslo krisesenteret de innsatte kvinnene en mulighet til å bearbeide sine voldserfaringer og forebygge nye. Erfaringene fra prosjektet var utelukkende positive.

Slike prosjekter trenger vi mer av. Krisesentrenes rolle i å bistå voldsutsatte gir den en unik kompetanse i det å forstå, formidle og forebygge det vanskelige og komplekse temaet som vold er.

Til tross for dette er det vanskelig for krisesentrene å få midler til slike prosjekter. For statens tilskudd til organisasjoner i kriminalomsorgen går hverken til prosjekter som gir kunnskap om vold og overgrep eller til krisesentrene.

Dette vil vi i Krisesentersekretariatet gjøre noe med. Fengselinsatte bør ha den samme muligheten til å lære hvordan de kan bearbeide og avverge vold som andre. Med sin erfaring på feltet, har krisesentrene en helt naturlig rolle i dette arbeidet. Krisesentersekretariatet har derfor spilt inn dette til justis- og beredskapsdepartementet i forbindelse med høring om forskriftsfesting av tilskuddsmidler.

Les hele høringssvaret her