VO-linjen har fått ny prosjektleder

Julie Haatuft, 26 år, er konstituert som prosjektleder i Vold- og overgrepslinjen 116 006.

Hun startet i jobben 1. september 2020, og overtar stillingen fra Sara Bondø.

Haatuft har en mastergrad i psykologi og kommunikasjon, og har arbeidserfaring fra både krisesenter og forskningssenter.

Hun gleder seg til å ta fatt på det viktige arbeidet og utvikle VO-linjen videre.

Sakkyndige i foreldretvistsaker må ta voldsutsatte på alvor

Gjennom sin kontakt og oppfølging av kvinner utsatt for vold, har krisesentrene erfaring med bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker i saker der en forelder har blitt utsatt for vold. Dessverre melder våre medlemmer om flere urovekkende observasjoner.

Flere krisesentre opplever av sakkyndige mangler et helhetlig voldsperspektiv, undervurderer psykisk vold og mistror de voldsutsatte. Den sakkyndige tydeliggjør sitt mandat ovenfor den voldsutsatte for dårlig, og gjennomfører for få møter med den voldsutsatte og eventuelt deres barn. Resultatet er at forholdet mellom den sakkyndige og den voldsutsatte ikke har tilstrekkelig med tillit, og konklusjonen blir basert på for lite kjennskap til den voldsutsattes situasjon.

I disse dager er bruken av sakkyndige på høring. I vårt høringssvar anbefaler vi i Krisesentersekretariatet at minst en av de sakkyndige som opprettes i foreldretvistsaker i saker der en forelder har blitt utsatt for vold, har spisskompetanse på vold.

Videre anbefaler vi at det skal fastsettes krav til at den sakkyndige i slike saker skal ha tillit til at den voldsutsatte snakker sant, gjøre sitt mandat tydelig ovenfor den voldsutsatte, og gjennomføre flere møter med den voldsutsatte og deres barn.

Sakkyndige i foreldretvistsaker må ta voldsutsatte på alvor!

 

Les hele høringsinnspillet her

Vold må inn i utredning om kvinnehelse

Vold i nære relasjoner er et alvorlig helseproblem i Norge. Selv om både menn og kvinner rammes, er det kvinner som utsettes for de mest alvorlige formene for vold og overgrep. Vold i nære relasjoner er derfor også et likestillingsproblem, og det bør være en selvfølge at dette temaet vies oppmerksomhet i den kommende utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.

For å sikre at flere voldsutsatte får hjelp, er det avgjørende at flere kjenner til krisesentertilbudet. Dette gjelder allmennheten, så vel som alle ledd i helse- og omsorgstjenesten. Den kommende utredningen bør derfor også se på hvor tilgjengelig informasjon om krisesentertilbudet er i dag, og hva som skal til for at flere henvises til krisesentre.

Kvinnehelse handler også om vold – dette må den nye utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv gjenspeile!

Les hele innspillet vårt til mandatet for den nye utredningen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv her.

Flere fengselsinnsatte må få mulighet til å bearbeide vold

Gjennom et samarbeidsprosjekt med Bredtveit fengsel hjalp Oslo krisesenteret de innsatte kvinnene en mulighet til å bearbeide sine voldserfaringer og forebygge nye. Erfaringene fra prosjektet var utelukkende positive.

Slike prosjekter trenger vi mer av. Krisesentrenes rolle i å bistå voldsutsatte gir den en unik kompetanse i det å forstå, formidle og forebygge det vanskelige og komplekse temaet som vold er.

Til tross for dette er det vanskelig for krisesentrene å få midler til slike prosjekter. For statens tilskudd til organisasjoner i kriminalomsorgen går hverken til prosjekter som gir kunnskap om vold og overgrep eller til krisesentrene.

Dette vil vi i Krisesentersekretariatet gjøre noe med. Fengselinsatte bør ha den samme muligheten til å lære hvordan de kan bearbeide og avverge vold som andre. Med sin erfaring på feltet, har krisesentrene en helt naturlig rolle i dette arbeidet. Krisesentersekretariatet har derfor spilt inn dette til justis- og beredskapsdepartementet i forbindelse med høring om forskriftsfesting av tilskuddsmidler.

Les hele høringssvaret her

Voldsutsatte må få et trygt, permanent bosted

Vold eller trusler om vold en av hovedårsakene til at bostedsløshet blant barnefamilier oppstår. Å finne et trygt sted å bo er også en utfordring for voldsutsatte uten barn. Når regjeringa etter hvert legger fram sin nye nasjonale strategi for boligsosialt arbeid, forventer derfor Krisesentersekretariatet politikk som sørger for at det blir enklere for voldsutsatte å få et trygt, permanent bosted.

Å etablere seg i ny bolig kan være utfordrende for mange voldsutsatte. Det kan være vanskelig å søke om og få lån til egen bolig, kanskje er det få tilgjengelige og egnede kommunale boliger, og også på det private boligmarkedet kan nåløyet være trangt.

Noen tiltak regjeringen kan gjøre for at det skal bli enklere for voldsutsatte inn i ny bolig er å tydeliggjøre at ansvaret for boligformidlingen tilfaller NAV, sikre at kommunene kan legge til rette for å gi voldsutsatte huslån som ikke begrenses av voldsutsattes inntekt og sørge for at nye og gamle kommunale boliger er tilpassede voldsutsattes behov.

Disse og flere innspill har Krisesentersekretariatet sendt inn til arbeidet med den nye nasjonale strategien for boligsosialt arbeid. Alle har rett på et trygt sted å bo!

Les alle innspillene våre til nasjonal strategi for boligsosialt arbeid her

Krisesentrene kan forebygging!

Krisesentrene har gjennom sin 40 år lange historie opparbeidet seg enorm kunnskap om voldsutsattes situasjon. Dette har gjort at krisesentrene i dag har en unik kompetanse til å gi voldsutsatte råd, veiledning og hjelp. Det betyr også at krisesentrene vet hva som skal til for å forebygge vold i nære relasjoner. Og med forebygging som formål arrangerer flere krisesentre kurs og aktivitetstilbud og holder foredrag på utdanningsinstitusjoner.

Likevel slipper ikke krisesentrene til statens tilskuddsordninger for forebygging av vold i nære relasjoner. Det er det etter dagens lovverk bare frivillige og ideelle organisasjoner som gjør. Fordi mange krisesentre er organisert i kommunen, faller de utenfor tildelingsordningen.

Dette vil vi i Krisesentersekretariatet gjøre noe med. Det bør være en selvfølge at krisesentrene, med sin tunge erfaring på voldsfeltet, får være med i forebyggingsarbeidet. Krisesentersekretariatet har derfor spilt inn dette til justis- og beredskapsdepartementet i forbindelse med høring om forskriftsfesting av tilskuddsmidler.

Les hele høringssvaret her

ROSA etterlyser styrking av ofrenes rettigheter

I 2019 fikk den nasjonale hjelpetelefonen omkring 50% flere henvendelser om menneskehandel sammenlignet med året før, ifølge ROSAs årsrapport. Men det er fremdeles mange hindre for å få hjelp.

– I den siste regjeringserklæringen kunne vi endelig se en anerkjennelse av den vanskelige situasjonen som møter ofre for menneskehandel, sier Mildrid Mikkelsen, leder for ROSA.

– Vi ble selvfølgelig veldig optimistiske når vi så planer om utvidet beskyttelse og mer helhetlig bistand. Men status halvannet år senere er at utfordringene vi har varslet om i årevis vedvarer.

I 2019 ble ROSA kontaktet om 118 mulige menneskehandelssaker, en markant økning fra 77 i 2018. Det antas at mørketallene er store. Mulige ofre skal få informasjon om sine rettigheter og muligheter for hjelp. Dette er helt avgjørende for å bekjempe menneskehandel, men ROSA så i 2019 flere tilfeller hvor personer sendes ut eller forsvinner før de har fått vite hvilke rettigheter de har.

– Måltall og streng praksis i utlendingsforvaltningen spiller inn. Og menneskehandlere bruker denne frykten for å holde folk i utnyttelse. Derfor er det så viktig at hjelpetiltak kontaktes tidlig, så de kan sikres juridisk bistand og kvalifisert støtte, understreker Mikkelsen.

Flere takker nei og slutter å ta kontakt, eller forsvinner før de får hjelp. Dette kan skyldes press fra omgivelsene, høyt trusselnivå eller usikkerheten ved å ta imot hjelp som avhenger av politiets etterforskning. 40 nye personer valgte å ta imot hjelp fra ROSA i 2019.

– Det er langt fra festtaleretorikken til virkeligheten de vi bistår møter. Mennesker deporteres uten å bli informert om rettighetene sine, det er svært vanskelig å få psykisk helsehjelp, og politiet henlegger flertallet av sakene som anmeldes. Likevel fremstår det som om det viktigste er å øke antall anmeldelser – ikke sikre beskyttelse og støtte til de som har blitt utsatt for menneskehandel. Myndighetene må begynne å lytte til deres erfaringer, sier Mikkelsen.

 

Les hele årsrapporten her

Krisesentersekretariatet har fått ny kommunikasjonsansvarlig

Tiril Vold Hansen, 23 år, er ansatt som ny kommunikasjonsansvarlig i Krisesentersekretariatet.

Hun startet i jobben 18. mai 2020, og går inn i et årsvikariat for Lone Alice Johansen.

Hansen har en mastergrad i statsvitenskap og lang organisasjonserfaring.

Hun gleder seg til å bli kjent med krisesentrene og jobbe for politisk gjennomslag for Krisesentersekretariatets saker.