Høringssvar – sikkerhet ved krisesentertilbudene

hoeringer

Krisesentersekretariatet har sendt svar på høring om «Utkast til forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet»

Krisesenterlovens formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I tråd med krisesenterlovens § 2, «Krav til krisesentertilbodet», kan departementet gi ut forskrift med krav om fysisk sikring av lokale. Barne- og likestillingsdepartementet har derfor sendt ut forslag om forskrift med krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet på høring.

Krisesentersekretariatet har kommentert selve forslaget på bakgrunn av at flere krisesentre har meldt om at veilederne som er gitt ut etter at krisesenterloven ble innført i 2010 om sikkerhet, faglig innhold og kvalitet i krisesentertilbudet, er langt på vei meningsløse så lenge det ikke følger midler med. De har erfart at kommunene er motvillige til å gjøre bevilgninger når tiltak ikke er lovfestet eller lovpålagt. Dette medfører at vi er positive til en forskrift med krav til fysisk sikring av lokaler i krisesentertilbudet. Forskriften som beskrevet i høringsnotatet, fremstår som en utfyllende forskrift som ivaretar mange viktige hensyn, og ganske spesifikt innhold. Sikkerhet er en vesentlig del av krisesentrenes funksjon og vesentlig del for å ivareta brukene. I tillegg er det en viktig del for å ivareta ansattes sikkerhet.

Samtidig ønsker vi å understreke viktigheten av tilstrekkelige økonomiske rammer, da en slik forskrift vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser. KSS mener at en forutsigbar og stabil økonomi er nødvendig for krisesentrene. KSS anmoder om å øremerke midler slik at kommunene har mulighet til å imøtekomme forskriftens krav om fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet og krisesenterlovens krav om et helhetlig og likeverdig tjenestetilbud. For å imøtekomme krisesenterlovens krav om et helhetlig og likeverdig krisesentertilbud ber vi i tillegg om at det utarbeides en bemanningsnorm om hva som er forsvarlig bemanning ved et krisesenter. En slik bemanningsnorm skal da være likeverdig for tilbudet for kvinner, barn og menn.

Her kan du lese vårt høringssvar i sin helhet: Høring vedrørende utkast til forskrift til fysisk sikring av lokale krisesentertilbud 2016

Istanbulkonvensjonen – krisesentrenes fremtidige verktøy

event-foto

Den årlige konferansen Nordiske kvinner mot vold samlet i helgen nærmere 200 kvinner fra krisesentre og paraplyorganisasjoner fra Danmark, Sverige, Island, Grønland, Færøyene og Norge i Kristiansand. Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner var årets tema.

Konvensjonen er et av de viktigste verktøy vi har i kampen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Men skal den ha en reell effekt må de nordiske land arbeide med å implementere den. Statenes ansvar står sentralt. Lover skal justeres, det skal tilføres nok midler, det skal settes i gang nødvendige tiltak, helt uten at kvinnebevegelsen trenger å mase og klage.

Alderstilpasset undervisningsmateriell om likestilling mellom kvinner og menn, gjensidig respekt, ikke-voldelig konfliktløsning, kjønnsavhengig vold mot kvinner og retten til personlig integritet skal inn i læreplanene på alle nivåer i utdanningssystemet. Denne avgjørelsen er av stor betydning og en forutsetning for bevisstgjøring og økt sikkerhet for kvinner i de nordiske samfunn. Og det er mer. Tjenester skal ikke være avhengige av at kvinner anmelder eller vitner mot overgripere. Statene skal samarbeide med organisasjonene og yte midler. Vold skal tas med i betraktningen når retten til omsorg for og samvær med barn skal avgjøres. Rett til samvær eller omsorg kan ikke sette offerets eller barnas rettigheter og sikkerhet i fare. Menn og gutter skal oppfordres til å bli aktive i å stoppe volden. Obligatorisk utenomrettslig tvisteløsning er forbudt, herunder mekling og forlik, og dette gjelder alle former for vold. En svært viktig bestemmelse er at samtykke kommer til å bli hovedpoenget i voldtekts paragrafer. Det blir ikke lenger nødvendig å påvise bruk av tvang og vold. Dette er i samsvar med at seksuell integritet skal gjelde under alle omstendigheter.

Island og Norge har fremdeles ikke ratifisert konvensjonen. Nordiske kvinner mot vold oppfordrer islandske og norske myndigheter om å ta ansvar og ratifisere konvensjonen omgående. Fem års ventetid er alt for lenge.

På de nordiske krisesentrene har vi store forventninger til Istanbulkonvensjonen og kommer til å følge nøye med i fremtiden som kommer. Men det er statenes sterke forpliktelser og implementering som nå må til for den skal nå sitt mål.  Vi er optimistiske og overbevist om at hvis vi alle jobber sammen, så kan vi få stoppet alle former for vold mot kvinner og nå reell likestilling i de nordiske velferdsstater.

Publisert: 31.08.2016

Et varslet drap?

Politi

Så skjedde det igjen. Natt til mandag denne uken ble en kvinne og hennes sønn drept. Ektemannen og stefaren er siktet for drapet. Kvinnen hadde planer om å flykte til et krisesenter dagen etter hun ble drept og hun hadde vært hos politiet for å anmelde den nå drapssiktede ektemannen for psykisk vold.

Krisesentersekretariatet reagerer sterkt på at den drepte kvinnen skal ha blitt avvist da hun ville anmelde ektemannen. Leder Tove Smaadahl sier at dette er grov uforstand i tjenesten dersom det stemmer og spør seg om det var et varslet drap.

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Mange av partnerdrapene skjer på tross av at de er varslede drap med tydelige faresignaler i tiden før drapet. Den dødelige volden mot kvinner i nære relasjoner er spesiell fordi drapsofrene nesten alltid drepes hjemme. Vi vet også at risikoen for å bli drept er størst i bruddfasen. Ifølge studien «Partnerdrap i Norge 1990–2012» av forsker Solveig Karin Bø Vatnar, hadde 71 prosent av alle drapsofrene vært utsatt for partnervold før drapet. 35 prosent, hadde vært i kontakt med politiet, slik som Pimsiri. Pårørende i partnerdrapsstudien opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til, når de hadde meldt sin bekymring. Volds- og drapsrisiko vurderes også for lavt i hjelpeapparat fordi man tror terskelen er lav for å melde bekymring, noe den ikke er, ifølge studien.

Statistikken for krisesentertilbudene for 2015, som nylig har kommet, viser at 84 % av krisesenterbeboerne hadde vært utsatt for psykisk vold, 63 % hadde vært utsatt for trusler og 62 % hadde vært utsatt for fysisk vold. Vi vet at psykisk vold, som for eksempel trusler om drap, kan medføre høy risiko for dødlig vold i følge risikokartleggingsverktøyet SARA.

Risikokartleggingsverktøyet SARA må tas i bruk og implementeres. I tillegg må brudd på besøksforbud straks sanksjoneres. Det er viktig at alle som oppsøker politi og hjelpeapparat blir trodd og får god hjelp og beskyttelse. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og tenke beskyttelse i alt de gjør. Vi må forebygge slik at vi ikke opplever stadig at kvinner og deres barn blir drept av sin samlivspartner. Det er på tide at man blir tatt på alvor dersom man melder bekymring ved vold.

Hvordan kunne dette skje i 2016?

Voldtekt-hvorfor-dømmes-så-få-646x363

I dag samles tusenvis av mennesker seg over hele landet i forbindelse med demonstrasjonen «Rettssikkerhet for kvinner» arrangert av Kvinnefronten. Nærmere 10 000 har meldt sin interesse for arrangementet på facebook. Bakgrunnen er frikjenningen av tre menn som var tiltalt for voldtekt av en 18 år gammel jente i Hemsedal i 2014. De tre fagdommerne mente de var skyldige, mens tre av fire meddommere fant bevisene utilstrekkelige. Domfellelse krevde et flertall på fem av sju.

Krisesentersekretariatet er tilsluttet demonstrasjonen og leder Tove Smaadahl vil holde appell. -Hvordan kunne dette skje i 2016? er spørsmålet hun stiller seg.

-Gjør man et historisk tilbakeblikk vet vi at de strenge kyskhetsnormer, idealer og moraloppfatning som var rådende i forhold til kvinners og jenters seksualitet, fremdeles sitter dypt forankret i vårt samfunn. En ting har jeg lært meg gjennom over 40 år som aktiv feminist. Ting tar tid – noen ganger alt for lang tid. Selv i 2016 blir hver dag unge jenter og kvinner utsatt for voldtekt. Ingen – ingen rom gir beskyttelse. Ute, hjemme, på fester, i institusjoner kan man oppleve at kvinner blir utsatt for voldtekt, sier Smaadahl.

Kvinner har i mange år fått såkalte velmenende råd om hva de bør gjøre for å unngå voldtekt. I en pressemelding fra Helsedirektoratet i 1992, altså for 24 år siden, skriver de følgende råd for å unngå å bli voldtatt:
-Teknikker alle jenter og kvinner kan lære seg. —Tren på å få økt fysisk og psykisk selvtillitt og styrke!  Erfaringene viser at jenter med fysisk og psykisk selvtillitt er mindre utsatte for å komme opp i en voldtektssituasjon. —Tren på å unngå å komme i en avmaktssituasjon. Tren på å si nei og på å skrike! Mange voldtekter kunne vært unngått hvis kvinner hadde lært seg å bråke og skrike. —Forebygg farlige situasjoner! Gå på selvforsvarskurs. Ta på deg gode sko (joggesko) hjem fra fest, så kan du løpe fort hvis det skulle bli nødvendig.

Dette er  alle råd som fører sosial kontroll av jenter og jenters bevegelsesfrihet innskrenkes. Kåre Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune, rådet i år russejenter å sikre seg mot overgrep ved bruk at sykkelbukser under russedressen.

-Opplever du et innbrudd i din luskusvilla er det lite trolig at du blir møtt med holdningen om at du har deg selv å takke. Ingen vil anklage deg for å ha fristet innbruddstyven ved å parkere den dyre fine bilen foran inngangsdøra og ingen vil stille spørsmål ved din troverdighet, sa tidligere statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen på en Nordisk konferanse for noen år tilbake. Voldtekt er mye mer alvorlig enn et innbrudd, men likevel blir mange kvinner som er voldtatt møtt med anklager om å ha fristet sine overgripere og må svare for sin troverdighet.

Av de få som anmelder voldtekt er det et fåtall som havner i retten. Noen opplever da et nytt overgrep og blir møtt med utdaterte holdninger. I en sak fra 2011 ble menn frifunnet for gruppevoldtekt av en 20årig kvinne (Dagbladet juni 2011). I domsavgjørelsen stod det at retten ikke feller noen moralsk dom over voldtektsofret, men konstaterer at hun i beruset tilstand ikke er fremmed for å ha sex med menn hun ikke kjenner godt. Dette bevismessig betydning i relasjon til å forstå hennes handlemåte i forhold til de tiltalte. I dommen er både kvinnens seksualmoral og at hun ikke husker hendelsen blitt vektlagt.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) meldte i 2014 at hele en av ti norske kvinner har blitt voldtatt, og halvparten av dem var under 18 år da overgrepet skjedde. Tallene viste at nesten en tredjedel aldri hadde fortalt om voldtekten til noen andre. Vold og overgrep holdes ofte skjult, og er sterkt knyttet til skam og skyld.

Å anmelde en voldtekt krever mot, og krisesentrene har erfart at terskelen for å anmelde overgrep er svært høy. Rettssaken er en stor påkjenning, og kvinner gjenopplever overgrepet og flere føler rettsprosessen som ydmykende. Når voldtektsmannen frikjennes, opplever kvinner dette som et stort svik fra samfunnet. Dette har ført til at mange kvinner ikke har tillit til rettsapparatet.

For å endre holdninger og praksis knyttet til seksualitet og vold må gamle forestillinger og fordommer erstattes med likestilte normer. Tiden er inne for et paradigmeskifte når det gjelder samfunnets syn på seksualitet og kroppslig integritet.

Vi aksepterer ikke at kvinner utsettes for doble overgrep, det er ikke en rettstat verdig. Vi står i dag sammen med organisasjoner, partier og enkeltpersoner i kravet om rettsikkerhet for kvinner!

Les mer om arrangementet

NORDISKE KVINNER MOT VOLD I KRISTIANSAND

event-foto

26.-28.august i år er det Norges, og vår, tur til å arrangere den årlige konferansen for Nordiske kvinner mot vold.

Arrangementet vil bli avholdt på Scandic hotel Bystranda i Kristiansand. Her kan du lese programmet – og for et program det har blitt!

Påmeldingsfrist gikk ut den 22.juli, men fortvil ikke, du kan følge oss på sosiale medier eller vår nettside.
Du finner oss på Facebook, Twitter