16 dagers-aksjonen 2016

16_days

Lurer du på hvilke aktiviteter vi har rundt årets 16 dagers-aksjon mot vold mot kvinner?

I 16 dager, fra 25. november (FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner) til 10. desember (menneskerettighetsdagen), har organisasjoner m.fl. markeringer, aksjoner, temamøter, foredrag, stands, leserinnlegg og lignende for å bekjempe vold mot kvinner. Krisesentersekretariatet har under aksjonsperioden ulike kampanjer og aktiviteter med flere samarbeidsaktører. Her er noen av de planlagte aktivitetene i 2016:

Taushet tar liv

Kampanje mot vold og partnerdrap som lanseres den 25. november. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Krisesentersekretariatet (KSS) står bak kampanjen som startet i 2014. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Mange liv kunne vært reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide. Alle kommuner har det samme ansvaret for å stoppe vold og hindre drap. Hvem du er og hvor du bor skal ikke ha betydning for hvor god beskyttelse du får. Temaet i år er kvinner og barn på flukt med fokus på rettigheter og samarbeid. Målet er at flere engasjerer seg og får vite mer om hvordan man kan bidra med å varsle, forebygge, beskytte og samarbeide for å forhindre dødelig kjønnsbasert vold. Sammen kan vi legge større press på politikerne, stoppe volden og hindre partnerdrap. Kampanjen ønsker også å løfte krisesentrene som lokale kompetansesentre. Les mer om kampanjen her: taushettarliv.no.

Kampanjens aktiviteter:
– Oppstartsmøte med kampanjens ekspertgruppe den 23. september 2016.

– Nettkampanjen i sosiale medier består av filmklipp og filmsnutter fra ekspertgruppen 25. nov. – 10. des. 2016

– Tre regionale møter etter modell fra møtet som ble holdt på Midt-Tromsø krisesenter i 2015. Det første regionale møtet er et frokostmøte på Oslo krisesenter den 25. november. Deretter vil KSS og LDO besøke Krisesenteret i Salten den 29. november og Sogn og Fjordane krisesenter den 1. desember. Krisesentrene inviterer da lokalt fra politi, politikere, fylkesmannen eller andre.

– Frokostmøte den 8. desember med overlevering av kampanjens krav og Krisesentersekretariatets rettighetspris

Mer informasjon kommer! Følg med!

Kampanje med LO

Planleggingen av årets kampanje med LO er i gang og brosjyrer vil gå i trykken den 1. nov. LO sentralt vil stå for utsendelse av brosjyrer til krisesentrene. Vi oppfordrer alle til å markere seg i perioden og til lokalt samarbeid med LO og deres forbund. Se tidligere LO kampanjer her!

Rød knapp kampanjen STOPP VOLD MOT KVINNER

Den 25. november i år blir det Rød knapp konferanse på Ingeniørenes hus i Oslo. Konferansen heter «Tale er gull- DU plikter å stoppe vold mot kvinner» og har avvergeplikten som tema. Krisesentersekretariatet har vært representert i arrangementskomiteen for konferansen. Følg med på kampanjens facebookside for mer informasjon og program: trykk her!

På morgenen den 25. november vil kampanjegruppen gjennomføre morgenaksjon med utdeling av røde knapper ved Nasjonalteateret fra kl. 08-09. Vi oppfordrer også dere som ikke befinner dere i Oslo til å gjennomføre lignende  morgenasjoner med knappeutdeling i deres lokalmiljø.

Rød knapp kampanjen har knapper som er dekket av justis- og beredskapsdepartementet til å dele ut gratis til 16 dagers aksjonen. Medlemmer av Krisesentersekretariatet som bestiller, kan få 200 stk knapper hver gratis dersom de bestilles gjennom post@krisesenter.com. Andre kan bestille knapper via stoppvoldmotkvinner@gmail.com

Fakkeltog

Det vil også i år arrangeres et tverrpolitisk fakkeltog den 25. november i anledning FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner og starten på 16 dagers aksjonen. Vi oppfordrer dere til å arrangere lignende arrangement rundt om i landet. Følg med for mer informasjon vedrørende årets fakkeltog i Oslo.

Publisert: 25.10.2016

Kunstprosjekt som gir voldsutsatte barn mestring og glede!

kunsutstilling

Telemarksgalleriet, Lysbuen Norsk Industriarbeidermuseum og kunstner Eivind Blaker har tatt initiativ til et kunstprosjekt for barn. Krisesentersekretariatet er samarbeidspartner.

Barn inviteres til å være med på et kunstverkstedet i Telemarksgalleriet for å male et stort veggverk sammen med kunstneren Eivind Blaker lørdag 5 november. Bildet er full av bevegelse, energi og fantasi, og i Blakers billedverden vil barna kjenne igjen en rekke superhelter og superskurker.

Kenneth Holt kommer på pressevisningen og forteller om sitt liv. Han levde sine første 6 leveår med en voldelig far som også hadde et rusproblem. Han er rapper i duoen Tonna Brix og billedkunstner. For Kenneth har kunsten vært nesten like viktig som musikken, og han maler og tegner i tillegg til å skrive og rappe.

«Jeg begynte på kunstskole omtrent samtidig som jeg begynte hos psykolog. Vi skulle egentlig male blomster og appelsiner, men jeg malte en far ruset på piller og alkohol og moren min og meg redde ved siden av», sier Kenneth som vil fortelle om viktigheten av kunstprosjektet under pressekonferansen.

Vi har invitert barn som bor eller har bodd på et krisesenter til å delta sammen med kunstneren Eivind Blaker. Barna skal være med på et kunstverksted i galleriet for å male et stort veggverk.
Bildet er full av bevegelse, energi og fantasi, og i Blakers billedverden vil barna kjenne igjen en rekke superhelter og superskurker. Barna og kunstneren vil finne fram farger og løsninger for verket. Verket vil etter ferdigstillelse gis som en gave.

Krisesentrene har i stor grad fokus på leken som en «beskyttelseshavn» for reparasjoner av skadde følelser og som en mulighet for løsning av konflikt og angst. Vi vet også at lek og andre aktiviteter er den viktigste utviklingskilden for tanker og følelser.

«Vi er kjempeglad for tiltaket som vil gi barn som har vokst opp i familier med vold en mulighet til å delta på et sosialt arrangement der de skal få en opplevelse av både glede og mestring gjennom å skape dette spesielle bilde sammen med kunstneren», sier Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadahl. Både Smaadahl og leder ved Kongsberg krisesenter Anita Skullestad vil være tilstede under pressekonferansen.

Velkommen til pressevisning og lunch mandag 31. oktober kl. 11.00 på Telemarksgalleriet ved Norsk Industriarbeidermuseum
H. Holtasgate 27 / 3678 Notodden / Tlf 350 100 80 / www.telemarksgalleriet.no

For mer informasjon kontakt:
Daglig leder Lysbuen_ Telemarksgalleriet: Helene Brekke, tlf. 350100 80 / 928 55 557.
Presse- og markedsføringsansvarlig Lysbuen _ Telemarksgalleriet: Rita Engedalen, tlf. 920 94 584.

Publisert: 25.10.2016

logo        12

Vi savner milliardsatsing til arbeidet mot vold i Statsbudsjettet

presse-tove-s-mail-1090-1

Her kan du lese hva Krisesentersekretariatet mener om det nye statsbudsjettet for 2017:

Krisesentersekretariatet er skuffet over at regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2017 ikke løfter arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner høyere.

Ifølge justisminister Anders Anundsen har ikke regjeringen klart å prioritere kompetanse om vold i nære relasjoner i politidistriktene og at mange politidistrikt ikke har implementert risikokartleggingsverktøyet SARA, som kan hindre grov vold og partnerdrap. Regjeringen har heller ikke fungerende handlingsplaner mot menneskehandel eller voldtekt.

Krisesentersekretariatet har bedt om at det øremerkes midler til en nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Dette er ikke fulgt opp og etterlyses. Noen situasjoner og posisjoner kan øke sårbarheten og dermed risikoen for voldsutsatthet. Krisesentrene behøver midler til å etterfølge krisesenterlovens krav om et helhetlig og likeverdig krisesentertilbud for alle voldsutsatte kvinner, menn og barn, inklusivt særskilt sårbare som for eksempel voldsutsatte kvinner i aktiv rus. Krisesentersekretariatet har også fremmet behovet for nærhet til krisesentertilbudet som viktig for at voldutsatte skal kunne søke hjelp i sitt nærmiljø.
Krisesentersekretariatet har bedt om at det tilrettelegges for et bedre samspill mellom kommunene, krisesentrene og frivillige organisasjoner i arbeidet med å følge opp voldsutsatte kvinner i sitt lokalsamfunn. Vi etterlyser øremerkede og stimuleringsmidler til dette arbeidet. Vi mener også at en forutsigbar og stabil økonomi er nødvendig for krisesentrene.

Den svenske regjeringen la tidligere i høst fram en nasjonal strategi mot menns vold mot kvinner og har i sitt forslag til statsbudsjett, satt av 900 millioner kroner til dette arbeidet de neste fire årene. Av dem skal 400 millioner gå til å forhindre vold, blant annet gjennom informasjon til menn og gutter om likestilling.

Det er viktig at det satses for forebygging på vold og overgrep mot barn, men her behøves også en styrking av tilbudet til voldsutsatte og en større satsing på de bakenforliggende årsakene til vold. 176 mill. kroner til opptrappingsplanen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, i hovedsak barn, er positivt, men ikke nok. Krisesentersekretariatet ønsker også å nevne den forestående ratifikasjonen av Istanbulkonvensjonen (Europarådets konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner). Skal vi etterfølge konvensjonens forpliktelser, trengs økte ressurser.

-Når vi vet at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner koster samfunnet vårt mellom 4,5 til 6 milliarder i året, er ikke dette stor satsing, sier leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl. Det gjøres også altfor lite forebyggende arbeid. Tiltakene må også bidra til å forhindre at volden rammer eller at voldtekten skjer. Det gjøres med økt satsing på likestilling, slik som i Sverige, presiserer hun.

1,2 mill til «en helt vanlig jul» for barn på krisesenter

binary-18313-17225

«Det var den beste julen jeg noen gang har hatt», sa et av barna som hadde deltatt på Juleaksjonen. Hvert år må mange barn feire jul sammen med mor på et av landets krisesentre på grunn av vold. Krisesentrene er derfor svært glad for at Gjensidigestiftelsen gjør det mulig for barn å oppleve en god julefeiring med ulike juleaktiviteter og ikke minst julegaver. Hvert år gir Gjensidigestiftelsen midler slik at barna på krisesenter kan få «en helt vanlig jul». 

Krisesentersekretariatet har i år fått innvilget 1.2 millioner kroner til aktiviteter til barn på krisesenter. Grunntanken i juleaksjonen er å nå hvert enkelt barn på en personlig måte, og som gjør en merkbar forskjell. Gjensidigestiftelsen ønsker at vi har et stort fokus på å nå de barna som trenger hjelpen aller mest, fremfor å nå ut til enda flere. Krisesentrene får på denne måten mulighet til å gjennomføre ulike aktiviteter for barna og mødrene, både i adventstiden og i juleuka.

Les mer om juleaksjonen:
Gjensidigestiftelsen juleaksjon
Se mer på Gjensidigestiftelsen sin webside

logo gjs

Nytt krisesenter åpnet på Kypros

14500694_1310282408984198_7332596083181673868_o

12. desember i 2011 ble avtalen om EØS-midler til Kypros undertegnet. Et av målene med midlene var å bekjempe vold mot kvinner, utveksle kunnskap og erfaringer, samt bygge nytt krisesenter. Krisesentersekretariatet, som har vært ansvarlige for implementeringen av prosjektet, er svært stolt over at et nytt krisesenter ble åpnet på Kypros denne måneden. Ambassadør Jørn Gjelstad og Kari-Mette Fjell, prosjektansvarlig for Krisesentersekretariatet, deltok under åpningen.

Krisesentersekretariatet er stolt over å ha vært med på opprettelsen av det første spesialbygde krisesenteret på Kypros. Dette vil øke landets kapasitet til å gi støtte til voldsutsatte kvinner og barn. Krisesentersekretariatet har samarbeidet med organisasjonen Association for the Prevention and Handling of Violence in the Family (SPAVO) om opprettelsen av krisesenteret. SPAVO har gitt hjelp til mer enn 18.000 kvinner og barn i løpet av de siste 18 årene.

Norge har gjennom EØS-midlene støttet prosjektet med 5 millioner NOK. Krisesenteret skal gi et tilbud til kvinner og deres barn utsatt for vold og overgrep. Der kan de få samtaler, samt botilbud for kortere eller lengre perioder. SPAVO og deres akutte telefontjeneste holder til i en av etasjene til bygget. Krisesenteret tilbyr tjenester både til greskkyprioter og til tyrkiskkyprioter.

Krisesentersekretariatets mål i det internasjonale samarbeidet er å styrke kvinners organisering og deltagelse, og at dette skal føre til at det blir mer kunnskap, formalisering, respekt og virkeliggjøring av kvinners menneskerettigheter. Vi har gjennom mange års arbeid erfart at ved å styrke det sivile samfunn, kan organisasjoner øke sin innvirkning på holdninger, atferd, juridiske rammeverk og hjelpetiltak som har som formål å beskytte og bistå voldsutsatte kvinner og deres barn.

EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Støtten skal også styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-midlene styrker også kontakten og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Fram til 2016/2017 er det satt av 1,79 milliarder euro til ulike programmer og prosjekter. Norges andel utgjør om lag 97 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget. Gjennom EØS-midlene (2009-2014) har Norge bidratt til økt dialog mellom befolkningene på den delte øya Kypros, samt bekjempelsen av vold mot kvinner. Programmer for å bekjempe vold mot kvinner har også blitt opprettet i Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Litauen, Polen og Slovakia, med Romania. Det har også vært fokus på å opprettelse av slike programmer i Malta, Slovenia og Spania.

Her kan du lese mer om hva programmene for bekjempelsen av vold mot kvinner innebærer

Her kan du lese åpningstalen til ambassadør Jørn Gjelstad

14481918_1310282525650853_4269190334107175302_o
Kari Mette Fjell, prosjektansvarlig for Krisesentersekretariatet, holder tale ved åpningen av Kypros sitt første spesialbygde krisesenter.
FOTO: SPAVO

Publisert: 29.08.2016

Premiere på filmer for barn på krisesenter

Bilde: Mikrofilm
FOTO: Mikrofilm

– Egentlig visste jeg at det var noe galt med min far. (Carolina 18)
Carolina (18) er blant de tidligere krisesenterbeboerne i Salten som har lånt bort sin stemme til filmen «Det trygge huset». I to nye animasjonsfilmer fra Krisesenteret i Salten og Redd barna, forteller barn sin historie om det å komme på krisesenter. Filmen ble lansert på Filmens Hus i går, der barne- og likestillingsminister Solveig Horne åpnet premieren.

Fra 1992 og til og med 2015 har 43 676 barn hatt et opphold på et av landets krisesentre sammen med, i all hovedsak, mor. På krisesenteret i Salten bor det mellom 20 og 30 barn årlig, og barna tilbringer mellom 1000 og 2000 brukerdøgn på senteret hvert år. Disse barna har måtte flykte fra sitt hjem på grunn av vold, trusler og utrygge forhold.

Bilde: Mikrofilm
FOTO: Mikrofilm

– Ved å bruke animasjon ønsket vi å vekke interesse og ufarliggjøre temaet. Filmen skal man kunne se sammen med voksne, og man kan se den flere ganger. Vår erfaring viser at barn som kommer til krisesenteret har behov for lettfattelig informasjon. I den akutte situasjonen er det ikke alltid lett å få med seg alle opplysningene, og derfor er det viktig at informasjonen kan gjentas, sier Wanja J. Sæther, leder for krisesenteret i Salten under premierelanseringen av filmen.. –Mange av disse barna har levd i en konflikt hele livet. Det har gjort at de har blitt vant til det – og at de dessverre har lært seg å leve med det, forteller hun.

Barna trenger en enkel og forståelig forklaring på hvor de er kommet, hvorfor noen familier må dra på et krisesenter og hva som skal skje videre. Derfor har krisesenteret i Salten i samarbeid med Redd Barna laget disse to animasjonsfilmene. Her er et lite klipp:


Dette er første gang det har blitt laget slike filmer for barn som kommer på krisesenter. Barn som kommer til krisesenteret sammen med mor, og i noen tilfeller sammen med far, kommer på grunn av ulike typer for vold. Det kan være at barna selv har vært direkte utsatt for vold både fysisk og psykisk.  Andre ganger har de vært vitne til at mor eller far har blitt utsatt for vold. Det å være vitne til vold er like alvorlig som selv å ha blitt utsatt for vold, sier leder for Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl i sin tale under premierelanseringen.

Filmene skal gi nyankomne barn informasjon og forståelse for hva et krisesenter er, hvordan det er å være barn på krisesenter og veien fremover.Målet er at alle barn som kommer på krisesentre i Norge skal få se filmene. Foreldrene til barn som bor på krisesenter vil også kunne ha nytte av filmene, i likhet med de ansatte på sentrene. Filmene skal videre kunne brukes i veiledning, undervisning og i samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet.

Det er laget to filmer:

Det trygge huset
Barn som har bodd på krisesenteret forteller om sine opplevelser

Fuglekassa
En kort informasjonsfilm om krisesenter.

Filmene er laget av Mikrofilm, med støtte fra Redd Barna gjennom ExtraStiftelsen, Justis-og beredskapsdepartementet og Bufdir. Filmene er oversatt til tre språk.

Publisert: 15.09.16

Høringssvar – sikkerhet ved krisesentertilbudene

hoeringer

Krisesentersekretariatet har sendt svar på høring om «Utkast til forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet»

Krisesenterlovens formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I tråd med krisesenterlovens § 2, «Krav til krisesentertilbodet», kan departementet gi ut forskrift med krav om fysisk sikring av lokale. Barne- og likestillingsdepartementet har derfor sendt ut forslag om forskrift med krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet på høring.

Krisesentersekretariatet har kommentert selve forslaget på bakgrunn av at flere krisesentre har meldt om at veilederne som er gitt ut etter at krisesenterloven ble innført i 2010 om sikkerhet, faglig innhold og kvalitet i krisesentertilbudet, er langt på vei meningsløse så lenge det ikke følger midler med. De har erfart at kommunene er motvillige til å gjøre bevilgninger når tiltak ikke er lovfestet eller lovpålagt. Dette medfører at vi er positive til en forskrift med krav til fysisk sikring av lokaler i krisesentertilbudet. Forskriften som beskrevet i høringsnotatet, fremstår som en utfyllende forskrift som ivaretar mange viktige hensyn, og ganske spesifikt innhold. Sikkerhet er en vesentlig del av krisesentrenes funksjon og vesentlig del for å ivareta brukene. I tillegg er det en viktig del for å ivareta ansattes sikkerhet.

Samtidig ønsker vi å understreke viktigheten av tilstrekkelige økonomiske rammer, da en slik forskrift vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser. KSS mener at en forutsigbar og stabil økonomi er nødvendig for krisesentrene. KSS anmoder om å øremerke midler slik at kommunene har mulighet til å imøtekomme forskriftens krav om fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet og krisesenterlovens krav om et helhetlig og likeverdig tjenestetilbud. For å imøtekomme krisesenterlovens krav om et helhetlig og likeverdig krisesentertilbud ber vi i tillegg om at det utarbeides en bemanningsnorm om hva som er forsvarlig bemanning ved et krisesenter. En slik bemanningsnorm skal da være likeverdig for tilbudet for kvinner, barn og menn.

Her kan du lese vårt høringssvar i sin helhet: Høring vedrørende utkast til forskrift til fysisk sikring av lokale krisesentertilbud 2016

Istanbulkonvensjonen – krisesentrenes fremtidige verktøy

event-foto

Den årlige konferansen Nordiske kvinner mot vold samlet i helgen nærmere 200 kvinner fra krisesentre og paraplyorganisasjoner fra Danmark, Sverige, Island, Grønland, Færøyene og Norge i Kristiansand. Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner var årets tema.

Konvensjonen er et av de viktigste verktøy vi har i kampen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Men skal den ha en reell effekt må de nordiske land arbeide med å implementere den. Statenes ansvar står sentralt. Lover skal justeres, det skal tilføres nok midler, det skal settes i gang nødvendige tiltak, helt uten at kvinnebevegelsen trenger å mase og klage.

Alderstilpasset undervisningsmateriell om likestilling mellom kvinner og menn, gjensidig respekt, ikke-voldelig konfliktløsning, kjønnsavhengig vold mot kvinner og retten til personlig integritet skal inn i læreplanene på alle nivåer i utdanningssystemet. Denne avgjørelsen er av stor betydning og en forutsetning for bevisstgjøring og økt sikkerhet for kvinner i de nordiske samfunn. Og det er mer. Tjenester skal ikke være avhengige av at kvinner anmelder eller vitner mot overgripere. Statene skal samarbeide med organisasjonene og yte midler. Vold skal tas med i betraktningen når retten til omsorg for og samvær med barn skal avgjøres. Rett til samvær eller omsorg kan ikke sette offerets eller barnas rettigheter og sikkerhet i fare. Menn og gutter skal oppfordres til å bli aktive i å stoppe volden. Obligatorisk utenomrettslig tvisteløsning er forbudt, herunder mekling og forlik, og dette gjelder alle former for vold. En svært viktig bestemmelse er at samtykke kommer til å bli hovedpoenget i voldtekts paragrafer. Det blir ikke lenger nødvendig å påvise bruk av tvang og vold. Dette er i samsvar med at seksuell integritet skal gjelde under alle omstendigheter.

Island og Norge har fremdeles ikke ratifisert konvensjonen. Nordiske kvinner mot vold oppfordrer islandske og norske myndigheter om å ta ansvar og ratifisere konvensjonen omgående. Fem års ventetid er alt for lenge.

På de nordiske krisesentrene har vi store forventninger til Istanbulkonvensjonen og kommer til å følge nøye med i fremtiden som kommer. Men det er statenes sterke forpliktelser og implementering som nå må til for den skal nå sitt mål.  Vi er optimistiske og overbevist om at hvis vi alle jobber sammen, så kan vi få stoppet alle former for vold mot kvinner og nå reell likestilling i de nordiske velferdsstater.

Publisert: 31.08.2016

Et varslet drap?

Politi

Så skjedde det igjen. Natt til mandag denne uken ble en kvinne og hennes sønn drept. Ektemannen og stefaren er siktet for drapet. Kvinnen hadde planer om å flykte til et krisesenter dagen etter hun ble drept og hun hadde vært hos politiet for å anmelde den nå drapssiktede ektemannen for psykisk vold.

Krisesentersekretariatet reagerer sterkt på at den drepte kvinnen skal ha blitt avvist da hun ville anmelde ektemannen. Leder Tove Smaadahl sier at dette er grov uforstand i tjenesten dersom det stemmer og spør seg om det var et varslet drap.

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Mange av partnerdrapene skjer på tross av at de er varslede drap med tydelige faresignaler i tiden før drapet. Den dødelige volden mot kvinner i nære relasjoner er spesiell fordi drapsofrene nesten alltid drepes hjemme. Vi vet også at risikoen for å bli drept er størst i bruddfasen. Ifølge studien «Partnerdrap i Norge 1990–2012» av forsker Solveig Karin Bø Vatnar, hadde 71 prosent av alle drapsofrene vært utsatt for partnervold før drapet. 35 prosent, hadde vært i kontakt med politiet, slik som Pimsiri. Pårørende i partnerdrapsstudien opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til, når de hadde meldt sin bekymring. Volds- og drapsrisiko vurderes også for lavt i hjelpeapparat fordi man tror terskelen er lav for å melde bekymring, noe den ikke er, ifølge studien.

Statistikken for krisesentertilbudene for 2015, som nylig har kommet, viser at 84 % av krisesenterbeboerne hadde vært utsatt for psykisk vold, 63 % hadde vært utsatt for trusler og 62 % hadde vært utsatt for fysisk vold. Vi vet at psykisk vold, som for eksempel trusler om drap, kan medføre høy risiko for dødlig vold i følge risikokartleggingsverktøyet SARA.

Risikokartleggingsverktøyet SARA må tas i bruk og implementeres. I tillegg må brudd på besøksforbud straks sanksjoneres. Det er viktig at alle som oppsøker politi og hjelpeapparat blir trodd og får god hjelp og beskyttelse. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og tenke beskyttelse i alt de gjør. Vi må forebygge slik at vi ikke opplever stadig at kvinner og deres barn blir drept av sin samlivspartner. Det er på tide at man blir tatt på alvor dersom man melder bekymring ved vold.

Hvordan kunne dette skje i 2016?

Voldtekt-hvorfor-dømmes-så-få-646x363

I dag samles tusenvis av mennesker seg over hele landet i forbindelse med demonstrasjonen «Rettssikkerhet for kvinner» arrangert av Kvinnefronten. Nærmere 10 000 har meldt sin interesse for arrangementet på facebook. Bakgrunnen er frikjenningen av tre menn som var tiltalt for voldtekt av en 18 år gammel jente i Hemsedal i 2014. De tre fagdommerne mente de var skyldige, mens tre av fire meddommere fant bevisene utilstrekkelige. Domfellelse krevde et flertall på fem av sju.

Krisesentersekretariatet er tilsluttet demonstrasjonen og leder Tove Smaadahl vil holde appell. -Hvordan kunne dette skje i 2016? er spørsmålet hun stiller seg.

-Gjør man et historisk tilbakeblikk vet vi at de strenge kyskhetsnormer, idealer og moraloppfatning som var rådende i forhold til kvinners og jenters seksualitet, fremdeles sitter dypt forankret i vårt samfunn. En ting har jeg lært meg gjennom over 40 år som aktiv feminist. Ting tar tid – noen ganger alt for lang tid. Selv i 2016 blir hver dag unge jenter og kvinner utsatt for voldtekt. Ingen – ingen rom gir beskyttelse. Ute, hjemme, på fester, i institusjoner kan man oppleve at kvinner blir utsatt for voldtekt, sier Smaadahl.

Kvinner har i mange år fått såkalte velmenende råd om hva de bør gjøre for å unngå voldtekt. I en pressemelding fra Helsedirektoratet i 1992, altså for 24 år siden, skriver de følgende råd for å unngå å bli voldtatt:
-Teknikker alle jenter og kvinner kan lære seg. —Tren på å få økt fysisk og psykisk selvtillitt og styrke!  Erfaringene viser at jenter med fysisk og psykisk selvtillitt er mindre utsatte for å komme opp i en voldtektssituasjon. —Tren på å unngå å komme i en avmaktssituasjon. Tren på å si nei og på å skrike! Mange voldtekter kunne vært unngått hvis kvinner hadde lært seg å bråke og skrike. —Forebygg farlige situasjoner! Gå på selvforsvarskurs. Ta på deg gode sko (joggesko) hjem fra fest, så kan du løpe fort hvis det skulle bli nødvendig.

Dette er  alle råd som fører sosial kontroll av jenter og jenters bevegelsesfrihet innskrenkes. Kåre Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune, rådet i år russejenter å sikre seg mot overgrep ved bruk at sykkelbukser under russedressen.

-Opplever du et innbrudd i din luskusvilla er det lite trolig at du blir møtt med holdningen om at du har deg selv å takke. Ingen vil anklage deg for å ha fristet innbruddstyven ved å parkere den dyre fine bilen foran inngangsdøra og ingen vil stille spørsmål ved din troverdighet, sa tidligere statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen på en Nordisk konferanse for noen år tilbake. Voldtekt er mye mer alvorlig enn et innbrudd, men likevel blir mange kvinner som er voldtatt møtt med anklager om å ha fristet sine overgripere og må svare for sin troverdighet.

Av de få som anmelder voldtekt er det et fåtall som havner i retten. Noen opplever da et nytt overgrep og blir møtt med utdaterte holdninger. I en sak fra 2011 ble menn frifunnet for gruppevoldtekt av en 20årig kvinne (Dagbladet juni 2011). I domsavgjørelsen stod det at retten ikke feller noen moralsk dom over voldtektsofret, men konstaterer at hun i beruset tilstand ikke er fremmed for å ha sex med menn hun ikke kjenner godt. Dette bevismessig betydning i relasjon til å forstå hennes handlemåte i forhold til de tiltalte. I dommen er både kvinnens seksualmoral og at hun ikke husker hendelsen blitt vektlagt.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) meldte i 2014 at hele en av ti norske kvinner har blitt voldtatt, og halvparten av dem var under 18 år da overgrepet skjedde. Tallene viste at nesten en tredjedel aldri hadde fortalt om voldtekten til noen andre. Vold og overgrep holdes ofte skjult, og er sterkt knyttet til skam og skyld.

Å anmelde en voldtekt krever mot, og krisesentrene har erfart at terskelen for å anmelde overgrep er svært høy. Rettssaken er en stor påkjenning, og kvinner gjenopplever overgrepet og flere føler rettsprosessen som ydmykende. Når voldtektsmannen frikjennes, opplever kvinner dette som et stort svik fra samfunnet. Dette har ført til at mange kvinner ikke har tillit til rettsapparatet.

For å endre holdninger og praksis knyttet til seksualitet og vold må gamle forestillinger og fordommer erstattes med likestilte normer. Tiden er inne for et paradigmeskifte når det gjelder samfunnets syn på seksualitet og kroppslig integritet.

Vi aksepterer ikke at kvinner utsettes for doble overgrep, det er ikke en rettstat verdig. Vi står i dag sammen med organisasjoner, partier og enkeltpersoner i kravet om rettsikkerhet for kvinner!

Les mer om arrangementet