Ny veileder for innholdet i krisesentertilbudet

Veileder Bufdir

I går lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ny faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet. Veilederen er ment som et verktøy for å gjøre kommunene enda bedre i arbeidet med krisesentrene.

Veilederen ble lansert på konferanse om kommunenes arbeid mot vold i nære relasjoner, arrangert av Bufdir. Temaene på konferansen var, Hva er et helhetlig krisesentertilbud? Og Hva er god oppfølging av barn på krisesenter?

Wanja Sæther, leder ved krisesenteret i Salten holdt innlegg om hvordan gi barn et godt krisesentertilbud? Hun viste filmen «Fuglekassa» og klipp fra filmen «Det trygge huset».

Se filmene her

Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver i Barneombudet presenterte funn fra rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

Les rapporten her 

Anne Bramo, styreleder for krisesenteret i Moss IKS, holdt innlegg om «Hvordan Moss kommune jobber mot vold i nære relasjoner». Bramo presenterte blant annet nettsiden www.utenvold.no, utviklet av krisesenteret i Moss.

Carolina Øverlien, forskningsleder ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) holdt innlegg om krisesenterets betydning for barn som lever med vold i hjemmet. Øverlien presenterte studie om «Barns erfaringer fra livet på krisesenter».

Les studien her 

Tove Bruusgaard, seksjonssjef for voldsseksjonen i Bufdir, presenterte den nye faglige veileder for innholdet i krisesentertilbudet. Bruusgaard takket krisesentrene for deltakelse og innspill til veilederen.

Se veilederen her

 

Publisert 12.06.18

 

 

 

Krisesenterstatistikk 2017

lachlan-gowen-429768-unsplash

Ny rapport for krisesentertilbudet for 2017 viser at det fortsatt er et betydelig antall personer som oppsøkte krisesentrene for samtaler og rådgivning etter å ha blitt utsatt for vold. Tallene i rapporten fra Bufdir viser at krisesentrene er en viktig rådgivningsinstans.

Flest kvinner oppsøkte krisesentertilbudet

Til sammen ble det registrert 2 466 opphold på krisesenter i 2017. Tallene fra 2017 viser at 1 806 voksne personer overnattet ved et krisesentertilbud. De aller fleste, 1 662 personer, var kvinner, mens 132 var menn. To av tre beboere hadde innvandrerbakgrunn.

9 av 10 var utsatt for en mannlig voldsutøver

Nesten alle de voksne beboerne og dagbrukerne hadde en nær relasjon til voldsutøver, og voldsutøveren var vanligvis nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Blant barna på krisesentertilbudene var voldsutøveren i de fleste tilfellene far eller stefar. Tallene viser at de fleste brukerne hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver (94 % av beboerne og 91 % av dagbrukerne).

De fleste hadde vært utsatt for gjentatte overgrep før de søkte hjelp på krisesenter

Majoriteten av beboerne hadde blitt utsatt for gjentatte overgrep før de søkte hjelp på et krisesentertilbud (94 %). For 29 % av beboerne som hadde vært utsatt for gjentatte overgrep pågikk overgrepene i 1 år eller mindre, mens 65 % var blitt utsatt for overgrep i en periode på mer enn 1 år. 30 % av beboerne var blitt utsatt for overgrep i en periode på mer enn 5 år.

Barnas sikkerhet medførte avbrudd i barnehage- eller skolegang

1 483 barn oppholdt seg på krisesentertilbudene i 2017, med til sammen 1 904 opphold. For flere av barna medførte oppholdet på krisesenteret avbrudd i barnehage- eller skolegang. Et gjennomsnittlig avbrudd varte i 12 dager, Barnets sikkerhet var oftest årsak til avbruddene (65 %), avstanden til barnehagen var også en forholdsvis vanlig årsak (36 %).

 

Publisert 07.06.18

Ny leder i Etisk råd

29793257_10160237756480182_4367166001188438016_o

Frøydis Patursson, leder i Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK) har blitt valgt som ny leder av Etisk råd for en periode på to år.

Etisk råd skal, med utgangspunkt i vedtatte etiske retningslinjer for Krisesentersekretariatet, bidra til å sikre høy etisk bevissthet blant medlemmene i organisasjonen, blant annet ved å drøfte problemstillinger og dilemmaer knyttet til etikk og omdømme.

Rådet er et forum som kun gir råd og/eller anbefalinger til medlemssentrene eller kontaktutvalget ut fra brudd på retningslinjene eller mistanke om det.

Brukere av medlemssentre eller medlemmer av Krisesentersekretariatet har anledning til å melde inn saker for rådet. Rådet kan, hvis de finner det nødvendig, ta opp saker på eget initiativ.

Les etiske retningslinjer for krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

Medlemmer i Etisk råd:

Frøydis Patursson, leder i JURK
Tove Hegg Værsland, leder ved Vest-Agder krisesenter
Wanja Sæther, Leder ved Krisesenteret i Salten
Heidi Olden Eng, leder ved Gjøvik krisesenter
Tor B. Jørgensen, Biskop

Varamedlemmer:

Line May Turøy, leder ved Bergen krisesenter
Hanne Stenvaag, leder ved Stiftelsen Krisesenteret for Tromsø og Omegn
Inger-Lise W. Larsen, leder ved Oslo krisesenter
Jane Dullum, forsker ved NOVA
Maj-Christel Skramstad, seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Les krisesentrenes verdidokument

 

Publisert 09.05.18

 

Årsmelding for 2017

Bilde1

 

For å dokumentere behovet for et krisesenter åpnet kvinner landets første krisetelefon i Oslo 1. februar 1977. Etter en lang kamp med sentrale politikere for å få offentlige midler til drift, åpnet Norges første krisesenter i Oslo 2. mai 1978.

Krisesenterbevegelsen – med oppstarten av krisesentrene for kvinner og deres barn og det politiske pådriverarbeidet for et liv uten vold – er kanskje det viktigste sosialpolitiske tiltaket som har vært opprettet for voldsutsatte kvinner etter 2. verdenskrig.

Krisesenterbevegelsen har hatt den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinners grunnleggende menneskerett til et liv uten vold.

Til tross for at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er blitt en sentral myndighetsoppgave, kjemper vi hver dag for at voldsutsatte skal få beskyttelse, rettigheter og retten til å leve uten vold og diskriminering. Vi arbeider for likestilling. Vi aksjonerer og demonstrerer. Vi arbeider sammen mot patriarkalske strukturer som vi anser som bakenforliggende årsaker til kjønnsbasert vold. Vi arbeider med et flerkulturelt og et interseksjonelt perspektiv.

For Krisesentersekretariatet er det først og fremst de voldsutsattes behov og rettigheter som danner premissene for vårt politiske pådriverarbeid og for krisesentrenes innhold og tilbud.

Mye av arbeidet mot alle former for vold og overgrep skjer i samarbeid med andre kvinneorganisasjoner og likestillingsaktører. Sivilt samfunn har en viktig rolle, tar ansvar og er solidarisk når staten svikter.

I august i år ble Norsk skyggerapport til FNs Kvinnekonvensjon lansert. Krisesentersekretariatet var en av de 22 organisasjonene fra sivilt samfunn som var med på å utarbeide rapporten. Rapporten gir et kritisk blikk på hvor god likestilling vi egentlig har og hvilke utfordringer vi står overfor. Etter at rapporten ble lansert dro representanter fra organisasjonene som har skrevet skyggerapporten til Genève for å presentere og komme med innspill til FNs kvinnekomité. Krisesentersekretariatet deltok, og la fram utfordringene vi har i forbindelse med vold mot kvinner.

Etter høringen publiserte FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) en rapport hvor de gjennomgikk norsk likestillingspolitikk. I rapporten ble norsk sivilt samfunn hørt, og Norge fikk hard medfart i uttalelsene fra komiteen.

Les mer om FN-komiteens kritikk

Kampanjen Taushet tar liv har i år hatt fokus på krisesentrene, og deres viktige rolle i arbeidet med å forebygge vold og hindre drap. Det ble gjennomført tre regionale møter med fokus på å ha et helhetlig og koordinert hjelpetilbud, krisesentertilbud til kvinner med rusproblemer, og viktigheten med å nå ut og gi hjelp til kvinner i samiske samfunn. På møtene deltok politiske representanter, politi, personer fra offentlige tjenester og representanter fra Fylkesmannen.

Det var bred enighet blant de inviterte om at det i flere kommuner gjenstår utfordringer for å forebygge, avdekke og hjelpe voldsutsatte, og at det må jobbes politisk for å få på plass et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Krisesentrene besitter stor kompetanse om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og de ønsker at hjelpeapparatet og politikere skal benytte seg av den kompetansen, og er sitt ansvar bevisst. Målet er at «ingen skal stå helt alene».

Dette er betinget av at krisesentrene har en budsjettramme som gjør at de kan gi et likeverdig tilbud.

Hentet fra årsmeldingens forord skrevet av Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

 

Les årsmeldingen her: Årsmelding 2017

 

Publisert 30.04.18

 

 

Vi gratulerer med Krisesentersekretariatets Ærespris og Rettighetspris

Under Krisesentersekretariatets årsmøte 2018 ble Wenche Skorpen Hovland, daglig leder i Sogn og Fjordane Krisesenter og Wanja Sæther, leder av Krisesenteret i Salten, tildelt årets Ærespris. Inga Marte Thorkildsen, byråd i Oslo kommune, ble tildelt årets Rettighetspris.

tsim (475x640)WH (448x640)WS (640x480)

Krisesentersekretariatet gir hvert år en rettighetspris til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Inga Marte Thorkildsen har gjennom mange år vært en pådriver for å synliggjøre og iverksette tiltak for å forebygge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Hun har sett at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et alvorlig kriminalitets-, likestillings-, folkehelse- og menneskerettighetsproblem.

Hun har både som lokal og sentral politiker støttet krisesentrene og deres arbeid, og ikke minst har hun gjennom de siste årene satt et stort fokus på de mest sårbare – barn som opplever vold og seksuelle overgrep.

Inga Marte Thorkildsen har stått støtt i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, på tross av motstand på feltet.

 

Wenche Skorpen Hovland har jobbet på krisesenteret i 21 år. Hun ble daglig leder i 2008 og innehar fortsatt stillingen. Gjennom disse årene har Wenche gjort en formidabel innsats for at kvinner og barn skal få realisert sine menneskerettigheter – et liv uten vold og overgrep.

«Hun har gjennom solidaritet, engasjement, kamp, inkludering, mot, feminisme, utholdenhet, medmenneskelighet, kjærlighet og idealisme hatt det målet å skape kvinnefred for alle kvinner og deres barn og de siste årene også menn».

Wenche er engasjert og uredd. Hun har vært en pådriver i kampen mot menneskehandel og har en genuin forståelse for mishandlingsproblematikken og viktigheten av det kvinnepolitiske arbeidet.

 

Wanja Sæther har jobbet på krisesenteret i 26 år. Hun ble daglig leder i 2004 og innehar fortsatt stillingen. Hun viser solidaritet og har et stort engasjement for voldsutsatte kvinner og barn.

Wanja har en unik arbeidskapasitet og har vært en pådriver for kompetanseutvikling relatert til krisesenterarbeidet, arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og menneskehandel. Hun formidler erfaringsbasert kunnskap, forankret i rapporter og forskning på en engasjerende og troverdig måte.

Wanja er en stor feminist og innehar en klar ideologi om at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner til enhver tid må behandles politisk. Gjennom grundig og systematisk arbeid kommunalt, nasjonalt og internasjonalt bidrar Wanja til å styrke fokuset på mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Wanja har som mål at alle skal får sine menneskerettigheter ivaretatt- et liv uten vold.

 

Vi gratulerer Inga Mare Thorkildsen, Wenche Skorpen Hovland og Wanja Sæther med fortjent pris.

Takk for at dere aldri gir dere, og sprer håp.

 

Publisert 27.04.18

Vold mot dyr og vold i nære relasjoner

meredith-hunter-69168-unsplash (640x361)

Gjennom 40 års drift av krisesentrene i Norge har flere erfart at de må avvise voldsutsatte siden det ikke er lov å ta med kjæledyr til de fleste av landets krisesentre.

Mye tyder på at dyremishandling er en del av en familievoldskonstellasjon, der sårbare voksne eller barn også blir mishandlet. Mishandlingen kan være fysisk eller psykisk, inkludert tvang eller utnyttelse av seksuell karakter. Studier fra andre land, som USA, Storbritannia og Sverige har vist at det er en sammenheng mellom vold og overgrep mot dyr og vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Ascione Arkow 1999; Flynn 2000; 2012; Holmberg 2004), og at voldsutsatte unnlater eller utsetter å forlate voldelige forhold på grunn av omsorg for dyr.

På bakgrunn av dette har Krisesentersekretariatet i samarbeid med NMBU veterinærhøyskolen, Dyrebeskyttelsen Norge, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, søkt Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging og Politidirektoratet og fått innvilget midler til prosjektet Se sammenhengen.

Krisesentersekretariatet og Karianne Muri i NMBU veterinærhøyskolen, vil i første omgang innkalle til rundebordskonferanse. Det vil også bli laget veiledere om gjenkjenning og håndtering av mishandling av dyr og mennesker for dyrehelsepersonell, barnevernsansatte, helsepersonell og politi. Det skreddersydde veiledningsmateriellet skal dekke rollen og handlingsalternativene til de respektive yrkesgruppene i møte med mulige voldsofre og voldstøvere. Innspill til veilederne vil innhentes fra de aktuelle fagmiljøene som deltar i rundbordskonferansen.

Det er forventet at prosjektet vil resultere i økt kunnskap og kompetanse om sammenhengene mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner hos de nevnte etatene. Videre er det en forventning at dette vil resultere i at det samarbeides tettere mellom helsevesen, barnevern, politi og Mattilsynet, og at prosjektet vil legge til rette for at disse etatene kan samordne sitt arbeid med avdekking og håndtering av vold. Dette vil kunne bidra til at flere familievoldssaker avdekkes på et tidligere tidspunkt, og at voldutsatte kommer seg raskere ut av voldelige forhold. I dette ligger det også et potensial til å forebygge utvikling av voldelig atferd hos barn som står i fare for å bli utsatt for eller vitne til (ytterligere) vold.

Målet er å avdekke, forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

 

Publisert 17.04.18

Gratulerer med Kvinnedagen. Ta utfordringen nå!

photo-1485181015728-9fcee65380c4

TA UTFORDRINGEN NÅ!

Kjære stortingspolitikere og lokalpolitikere. Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen. I dag markeres dagen over hele verden, og krav om retten til et liv er uten vold, overgrep og seksuell trakassering er paroler vi finner i alle land. Også i vårt såkalte «likestillingsparadis».

Vi skriver til dere da vi er svært bekymret for de ulike betingelser vi erfarer norske krisesentre har i dag. Vi skulle selvsagt ønske etter 40 års drift at det ikke var behov for at så mange hundre kvinner, sammen med sine barn, hvert år må flykte fra sine hjem for å redde liv og helse. Men det er dessverre en realitet, selv i 2018.

Gode økonomiske rammer for krisesentrene er avgjørende for en forsvarlig drift og et godt krisesentertilbud.
I dag varier de økonomiske rammene for de ulike krisesentrene fra 1.400.000 kroner til over 22.000.000 kroner. Dette er betinget av størrelsen på sentrene og hvor stor befolkning de dekker, men variasjonen i budsjettene gjør at krisesentrene har ulik standard, tjenestetilbud og personalressurser.

Innholdet i tilbudet varierer i stor grad: noen senter jobber kun mot akutte tilfeller, andre jobber utstrakt utad med opplysningsvirksomhet, forebygging og reetablering. Det er flere senter som har lokaler som ikke er i tråd med lovens krav til universell utforming eller sikkerhet, og det er mange sentre som ligger for langt unna de som har behov for å komme seg dit.

Fem krisesenter er ikke døgnbemannet, og det finnes krisesentre som har en til to ansatt. Her stiller frivillige opp, kveld og natt. Krisesenterloven stiller krav til at barn er egen brukergruppe som skal ivaretas ut fra sine behov. Sju krisesentre har ikke ansatte med barnefaglig kompetanse som skal jobbe med barn.

Tilbud til kvinner med alvorlig tilleggsproblematikk: evaluering av krisesentertilbudet fra 2014 viser at flere kommuner ikke har fått på plass et tilbud til kvinner med alvorlig tilleggsproblematikk som rus, funksjonsnedsettelser og psykiske lidelser. Per i dag er det kun et senter for voldsutsatte kvinner i aktiv rus. Utgangspunktet i loven er at alle voldsutsatte skal ha et tilbud, men fleksibiliteten i krisesenterloven kommer klart til syne for denne gruppen. Forarbeidene er klare på at sårbare brukere med utfordringer knyttet til rus, psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser ikke har noen absolutt rett til et krisesentertilbud, og kommunen dermed heller ingen plikt til å tilby det. Kommunene kan ta hensyn til lokale forhold og prioriteringer, underforstått at det iblant vil være i orden å nedprioritere et tilbud til denne gruppen.

Kommunene har i henhold til krisesenterloven det overordnede ansvaret for krisesentertilbudet og de skal sørge for god kvalitet på tilbudet. I dag har hvert senter dialog med sin vertskommune, og må hele tiden presse på for å få midler til et tilbud som fyller lovens intensjon.

Problematikken må derfor løftes på nasjonalt nivå, krisesenterloven må gjennomgås og det må komme på plass en minstestandard for krisesentertilbudet, slik at sentrene ikke er avhengig av kommunens velvilje for å drifte tilbudet slik det er hensiktsmessig.

Kvinnebevegelsen har kjempet for krisesentertilbudet i over 40 år. Den dag i dag er det fortsatt kvinnebevegelsen som tar kampen for å få på plass et forsvarlig tilbud til voldsutsatte kvinner, menn og barn.

Krisesentersekretariatet er bekymret for mangel på lovgivning som sikrer en forsvarlig drift av krisesentrene. Vi ber derfor både stortings- og lokalpolitikere ta utfordringen. Ingen som utsettes for vold i nære relasjoner skal diskrimineres. Vi må ha et likeverdig krisesentertilbud.

 

Lykke til med feiringen den 8. mars.

 

Publisert 08.03.18

I år er det 40 år siden det første krisesenteret åpnet i Norge

10848047_912244505454659_6630437030213130685_n

I år er det 40 år siden det første krisesenteret åpnet i Norge.

For å dokumentere behovet for et krisesenter åpnet landets første krisetelefon i Oslo 1. februar 1977. Etter en lang kamp med sentrale politikere for å få offentlige midler til drift, åpnet Norges første krisesenter i Oslo 2. mai 1978. Krisesenterbevegelsen vokste raskt og allerede i 1980 deltok 26 krisesentergrupper på den første landskonferansen i Oslo.

Krisesenterbevegelsen – med oppstarten av krisesentrene for kvinner og deres barn og det politiske pådriverarbeidet for et liv uten vold – er kanskje det viktigste sosialpolitiske tiltaket som har vært opprettet for voldsutsatte kvinner etter 2. verdenskrig. Visjonen for krisesenterbevegelsen, den gang som nå, er å gjøre dette rommet overflødig. Derfor har Krisesenterbevegelsen også innehatt den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinners grunnleggende menneskerett til et liv uten vold.

I dag, i 2018, blir vold mot kvinner og vold i nære relasjoner anerkjent som en systematisk og utbredt krenkelse av kvinners menneskerettigheter i Norge.

Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av en verdensomspennende reaksjon på vold mot kvinner.

Bakgrunnen til at den første krisesentergruppa i Norge ble etablert startet da 18 norske kvinner reiste til Brüssel i mars 1976. Der ble det holdt et internasjonalt tribunal om forbrytelser mot kvinner. Her vitnet kvinner fra hele verden om ulike former for kvinnediskriminering og vold mot kvinner.

Her finner du rapporten fra «Forbrytelser mor kvinner» fra tribunalet i Brüssel

En av kvinnene som deltok på Tribunalet sier:

”Hva gjør vi – hva i hule heiteste gjør vi – når bevisstheten om at kvinner er undertrykt blir så total? Kan vi i det hele tatt fungere med en slik bevissthet? Går på jobben og fungere i den hver dag med den bevisstheten? Klarer vi å beholde den bevisstheten når vi skal klare å fungere som om den ikke eksisterer?»

3 av kvinnene som hadde deltatt på Tribunalet i Brussel sammenkalte til et åpent møte i mai 1976 på Kvinnehuset i Rådhusgata 2. Det første huset i Oslo uten adgang for menn. Cirka 70 kvinner meldte seg, og selv i Kvinnehusets storhetsperiode var dette et formidabelt oppmøte. Hege Brækhus fra JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) var også på møtet og hun holdt innledning om “kvinnemishandling” og Asta Magni Lykkjen snakket. Hun jobbet da med et manus om voldtekt. Også Gerd Brantenberg deltok på møtet forteller Janne Krogstad i en artikkel i jubileumshefte «Kvinnerommet». På møtet ble den første krisesentergruppa i Norge etablert

Her finner du 30 års jubileumsheftet «Kvinnerommet»

“Vold mot kvinner var vel knapt et spørsmål for meg før dette møtet,” fortsetter Janne.
“Jeg var møteleder, og det var det. På dette møtet kom det omtrent
bare ukjente damer. Helt alminnelige damer, altså,” presiserer Janne Krogstad.
“Vi ante ikke hvor stort det skulle bli,” forteller hun.

ksss

I begynnelsen ble mye energi brukt til å få offentlig finansiering til drift av krisesentrene. I Ellen Ahnfelts hovedoppgave i statsvitenskap fra 1987, konkluderer hun med at kvinners tilstedeværelse på politisk toppnivå har hatt stor betydning for at «kvinnemishandling så rask nådde frem til den formelle dagsorden, – det har vært en nødvendig om ikke tilstrekkelig betingelse”. Flere kvinnelige politikere trekkes som viktige aktører i Krisesenterbevegelsens første fase, blant annet Sissel Rønbeck (AP), Anne Marie Lorentzen (AP), Astrid Nøkkelby, Heiberg (H), Mona Røkke (H), Haldis Havrøy (AP), Hanna Kvanmo (SV), Astrid Gjertsen (H), Tove By (AP), Anne –Olaug Ingeborgrud (Krf) og Martha Seim Valeur. Blant annet var mange av disse kvinnelige politikerne viktige for arbeidet for offentlig finansiering av krisesentrene.

synliggjøring

Her kan du lese Ellen Ahnfelts viktige hovedoppgave fra 1987. «Kvinnemishandling –fra privat problem til offentlig ansvar – en dagsordenbyggingsprosess.

En stor takk til de mange tusen kvinner, kvinneorganisasjoner og politikere som gjennom solidaritet, kamp, mot og overbevisning har støttet Krisesenterbevegelsen. Vi oppnådd store forandringer og juridiske reformer, tiltak og handlingsplaner. Vi har gitt beskyttelse og hjelp til tusenvis kvinner og barn. Fra 2010 også voldsutsatte menn. Uten dere ville vi ikke ha vært der vi er i dag – men vi har en lang vei å gå før vi har nådd målet om «kvinnefred» for alle kvinner. Til tross for alt arbeid gjennom alle årene, har Krisesenterbevegelsen historie ikke blitt skrevet.

 

Publisert 16.01.18

 

Etiske retningslinjer

ER

Krisesentersekretariatet har redigert og utarbeidet nytt hefte med etiske retningslinjer.

Etiske retningslinjer er viktig hjelpemiddel i arbeidet med å utvikle og vedlikeholde en høy etisk standard i krisesentertilbudet.

Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på plattformen fra 1982 for Krisesenterbevegelsen, og på lov om kommunale krisesentertilbud fra 2010.

Etiske retningslinjer forplikter og skal hjelpe oss å være bevisst våre holdninger og vår forståelse i møte med mennesker. Målet er større bevissthet og bedre kvalitet på hjelpen vi yter til den enkelte, samt forbedring av metodene vi bruker i dette arbeidet. Overordnet mål er respekt for voldsutsattes verdighet, og deres rett til å ta egne beslutninger.

Vold i nære relasjoner er en alvorlig trussel mot liv og helse. Vold i nære relasjoner rammer både kvinner, menn og barn. Kvinner er i vesentlig større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden, der bruk av psykisk og fysisk vold over tid ofte kan være en del av et mer omfattende makt- og kontrollregime. I sin ytterste konsekvens kan vold i nære relasjoner føre til tap av menneskeliv. Vold i nære relasjoner skal forebygges og motarbeides. Det finnes mange former for vold. Volden kan for eksempel være fysisk, psykisk, materiell, seksuell, økonomisk, latent, digital og strukturell. Vold i nære relasjoner er et sammensatt fenomen som spenner fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling.

Etisk råd

Etisk råd skal, med utgangspunkt i vedtatte etiske retningslinjer for Krisesentersekretariatet, bidra til å sikre høy etisk bevissthet blant medlemmene i organisasjonen, blant annet ved å drøfte problemstillinger og dilemmaer knyttet til etikk og omdømme. Rådet er et forum som kun gir råd og/eller anbefalinger til medlemssentrene eller kontaktutvalget ut fra brudd på retningslinjene eller mistanke om det.

Brukere av medlemssentre eller medlemmer av Krisesentersekretariatet har anledning til å melde inn saker for rådet. Rådet kan, hvis de finner det nødvendig, ta opp saker på eget initiativ.

 

Publisert 18.12.17

#Rødstrømpe 2017: Kjøp røde strømper, og støtt Rød knapp!

Rødstrømpe 2017+

Lørdag 25. november ble den storstilte #Rødstrømpe-kampanjen lansert i Finansavisen. Målet med kampanjen er å få flest mulig menn til å kjøpe og gå med røde strømper før jul. Alt overskudd går til Rød knapp – Stopp vold mot kvinner sitt forebyggende arbeid.

Det er Hegnar Media AS som har tatt initiativet til kampanjen. Konkret består den av daglige og helsides annonser i Finansavisen, der kjente fjes oppfordrer menn til å ta ansvar i arbeidet mot vold mot kvinner.

På føttene har de mannlige modellene røde strømper. Det er disse strømpene som nå selges, til 200 kroner paret.

Dette er et flott initiativ fra Hegnar Media. Det er bra at andre enn dem som jobber med det til vanlig tar ansvar, og det er bra at mannlige rollemodeller fra næringsliv og kultur står fram og tar avstand fra vold mot kvinner.

Krisesentersekretariatet er en av de åtte organisasjonene som utgjør Rød knapp-kampanjen.

Kjøpes med Vipps
Vi oppfordrer alle til å kjøpe røde strømper.

– Det gjøres enkelt ved å Vippse til Rød knapp – kampanjen, med nummer 138108.

For å bestille, benyttes funksjonen som heter «Betal» i Vipps-appen. Man kan bestille så mange strømpepar man vil, og det er også mulig å gi inntil 25 % tips.

Navn og adresse skrives inn, og så blir rødstrømpene sendt hjem til deg ganske raskt – og i god tid før jul!

Til meget gode formål

Alt overskudd av #Rødstrømpe går uavkortet til Rød knapp-alliansens arbeid mot vold. Pengene som samles inn vil  i år gå til alliansens forebyggende arbeid med ungdom.

I år er det  mulig å både kjøpe stilige julegaver til alle i familien, og samtidig bidra til et godt formål.

Les mer om Hegnar Medias kampanje

 

Publisert 13.12.17