Nå får Norge endelig et ekspertutvalg som skal granske partenerdrap

Nå får Norge endelig et ekspertutvalg som skal granske partenerdrap

Nå skal eksperter endelig se på hvordan vi kan forebygge slike drap. Vi ønsker å gratulere Tove Hægg Versland, faglig leder av Vest Agder Krisesenter, som har blitt oppnevnt til å sitte i regjeringens partnerdrapsutvalg. Det er svært viktig at krisesentrenes kunnskap og erfaringer gjennom alle disse årene blir tatt med i granskningen.

Krisesentersekretariatet fremmet forslag om å få en havarikommisjon til å granske partnerdrap allerede i 2003, og har satt partnerdrap på agendaen siden 2001.

-Det er en stor seier at dette endelig blir prioritert, sier leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl. Kvinnen som brutalt ble skutt ned og drept utenfor tinghuset i Kristiansund i 2002, ble starten på en lang kamp om å få nedsatt et slikt utvalg, sier hun. Kvinnen hadde anmeldt vold og trusler flere ganger.

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Vi vet at drapstallene har gått ned de siste årene, men at partnerdrapstallene forblir de samme. I perioden 2000-2018 er 146 kvinner drept av en partner. Mange liv kunne vært reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide.

Ifølge partnerdrapsstudien til Solveig Karin Bø Vatnar, hadde 71 prosent av alle drapsofrene vært utsatt for partnervold før drapet. 35 prosent, hadde vært i kontakt med politiet. Studien viste at pårørende opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til, når de hadde meldt sin bekymring. Volds- og drapsrisiko vurderes også for lavt i hjelpeapparat fordi man tror terskelen er lav for å melde bekymring, noe den ikke er.

Krisesentrene har lenge opplevd et samfunn som ofte ikke kan ta vare på, eller gi nok beskyttelse til voldsutsatte utenfor krisesentrenes vegger. Nå blir våre krav endelig hørt. Målet er at trusselutsatte skal bli tatt på alvor slik at ingen skal lengre måtte frykte for sine liv.

Publisert 12.10.2018

1,2 mill til å skape «en helt vanlig jul» for barn på krisesenter

adam-tarwacki-467393-unsplash (2)

«Jeg tenker mye på at nissen ikke vet at jeg bor på et annet sted nå. Han kommer kanskje hjem til gamle huset mitt og der er jo ikke jeg.» Sitat fra gutt på krisesenter, 5 år. 

I Norge er jula en fantastisk tid på året for de aller fleste. Men for tusenvis av barn er høytiden fortsatt en påminnelse om ting som er vanskelige. Hvert år må mange barn feire jul på et av landets krisesentre på grunn av vold.

Krisesentersekretariatet har nå gleden av å formidle at vi i år, gjennom søknad, har fått innvilget 1,2 mill fra Gjensidigestiftelsen til å skape «en helt vanlig jul» for barn på krisesenter. Gjensidigestiftelsens Juleaksjon gir krisesentrene mulighet til å gjennomføre ulike aktiviteter for barna, både i adventstiden og i juleuka.

Siden starten har Juleaksjonen hvert år vokst i omfang. Fra å ha nådd ut til rundt 7 500 barn i 2010, nådde organisasjonene ut til nesten 24.000 barn i 2017.

Grunntanken i juleaksjonen er å nå hvert enkelt barn på en personlig måte, og som gjør en merkbar forskjell. Barnet skal bli direkte berørt av hendelsen, oppleve fellesskap, omsorg og ”en helt vanlig jul”.

Les mer om juleaksjonen:
Gjensidigestiftelsen juleaksjon
Se mer på Gjensidigestiftelsen sin webside

Publisert: 03.09.2018

Lansering av nytt verktøy for vurdering av risiko for partnervold

gbarkz-489393-unsplash

Risikokartleggingsverktøyet B-SAFER (Brief Spousal Assault Form for the Evaluation of RISK) er en brukermanual for vurdering og håndtering av risiko for partnervold. Verktøyet er utviklet for ulike profesjoner som arbeider i kontekster der partnervold er et tema, slik som i politiet og kriminalomsorgen, ved krisesentre, i forbindelse med annet sikkerhetsarbeid for voldsofre, og i helsevesenet. I straffesystemet vil risikovurderinger være relevante på flere stadier: under politietterforskningen, i forkant av rettsaken, før domsavsigelse og før løslatelse. Også i tilfeller der det ikke blir tatt ut tiltale, vil en risikovurdering kunne være nyttig, blant annet for personer som kontakter krisesentre eller støttesentre for kriminalitetsutsatte. En risikovurdering kan i det sivilrettslige systemet være relevant i forbindelse med samlivsbrudd/skilsmisse eller i forbindelse med barnefordeligs-/samværssaker som kommer opp for retten.

B-SAFER er en kortversjon av SARA-V3 (Spousal Assault Risk Assessment Guide-Version 3). Første utgave av B-SAFER er tidligere oversatt til norsk, da kalt SARA:SV etter den svenske versjonen, og har blitt brukt av ulike aktører som jobber med vold i nære relasjoner. Den nye versjonen er en redigert oversettelse av den originale kanadiske B-SAFER versjon 2 (utgitt i 2010). Redigeringen har bestått i at B-SAFER har blitt oppdatert i tråd med SARA-V3 (utgitt i 2015) for å sørge for en størst mulig grad av samsvar mellom verktøyene og for å oppdatere referanser. I tillegg er Barne-tillegget som er utarbeidet i forbindelse med den norske oversettelsen av SARA-V3 også tatt med i denne versjonen av B-SAFER. Det er likevel slik at de som allerede har erfaring med SARA:SV i store trekk vil kjenne igjen innholdet i den nye oversettelsen av B-SAFER.

Brukere som ønsker å gjennomføre mer detaljerte vurderinger av risikoen for partnervold, spesielt i saker der det er kjent eller eller mistanke om at voldsutøveren har psykiske helseproblemer, kan velge å bruke SARA, i stedet for eller i tillegg til B-SAFER. B‑SAFER skal være et hjelpemiddel for å kunne gjøre best mulige risikovurderinger. Den skal ikke erstatte faglig skjønn.

Det er 16 grunnfaktorer i B-SAFER. Disse regnes som de grunnleggende elementene i en vurdering av risiko for partnervold, og fordeler seg på tre kategorier. Partnervoldens karakter omfatter 5 faktorer som er relatert til voldsmønsteret for utøverens atferd. Risikofaktorer hos voldsutøveren er 5 faktorer som knytter seg til voldsutøverens psykososiale fungering og bakgrunn. Sårbarhetsfaktorer hos voldsofferet er 6 faktorer som viser (det potensielle) offerets psykososiale fungering og bakgrunn. Det er også mulig å dokumentere «andre forhold» som er relevante for den aktuelle saken, for eksempel vold mot barn, flere voldsutøvere osv.

Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Norsk oversettelse og bearbeiding: Solveig Karing Bø Vatnar, Kine knoph-Karlsen, Merete Berg Nesset og Asle Makoto Sandvik.

Heidi Tanum, leder ved Krisesenteret i Vestfold, har vært representert i referansegruppen for utarbeidelsen av den norske versjonen av verktøyet.

Publisert: 31.08.2018

Tilbake fra permisjon

Lone

Lone Alice Johansen er tilbake fra foreldrepermisjon. Hun har jobbet ved Krisesentersekretariatet siden 2009 og er seniorrådgiver i organisasjonen. Sara Bondø har vært vikar for henne, og vil fortsette i Krisesentersekretariatet og begynne i Rosa-prosjektet.

Ta kontakt

-Ta gjerne kontakt når dere har noe spennende på gang eller dersom det er noe dere lurer på, oppfordrer Lone Alice Johansen.

Lone kan nås på e-post: ljo@krisesenter.com/tlf.: 97137691

Publisert 06.08.18

Ny rapport viser at kjønns- og likestillingsperspektiv er viktig i voldsforebyggende arbeid

fancycrave-427217-unsplash (2)

Ny rapport om forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner viser at de fleste tiltakene ikke har blitt evaluert og at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning.

Selv om vi har begrenset kunnskap om effekt og resultater av de tiltak som er iverksatt og som brukes på feltet, betyr det ikke at tiltakene er uten betydning. Mesteparten av dokumentasjonen som er identifisert i rapporten gir viktig erfaringsbasert kunnskap om hvordan tiltakene har fungert for brukere og ansatte. Rapporten konkluderer med at slike erfaringer kan ha stor betydning for det videre arbeidet med forebygging av vold og overgrep.

Rapporten viser at tiltak innen voldsforebygging med uttalt kjønnsperspektiv, som har som formål å endre oppfattelser og normer rundt kjønn og kjønnsrelasjoner, kan ha større virkning enn tiltak med kjønnsnøytral tilnærming. Det er også av avgjørende betydning at voldsforebygging ses i sammenheng med et overordnet samfunnsperspektiv, og som en del av den generelle velferds-, famile-, helse- og likestillingspolitikken.

Et godt voldsforebyggende arbeid krever tidlig innsats, langsiktighet, samordning og at ulike perpektiv og kunnskapstradisjoner inkluderes. I tillegg bør tiltakene være likeverdige i hele landet og beskrives tydelig i kommunale handlingsplaner.

Det er behov for økt innsats på tiltak for å forhindre at vold og overgrep i det hele tatt oppstår. Dette innebærer blant annet å prioritere tiltak rettet mot barn, unge og deres familier.


Publisert 19.06.18

Ny veileder for innholdet i krisesentertilbudet

Veileder Bufdir

I går lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ny faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet. Veilederen er ment som et verktøy for å gjøre kommunene enda bedre i arbeidet med krisesentrene.

Veilederen ble lansert på konferanse om kommunenes arbeid mot vold i nære relasjoner, arrangert av Bufdir. Temaene på konferansen var, Hva er et helhetlig krisesentertilbud? Og Hva er god oppfølging av barn på krisesenter?

Wanja Sæther, leder ved krisesenteret i Salten holdt innlegg om hvordan gi barn et godt krisesentertilbud? Hun viste filmen «Fuglekassa» og klipp fra filmen «Det trygge huset».

Se filmene her

Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver i Barneombudet presenterte funn fra rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

Les rapporten her 

Anne Bramo, styreleder for krisesenteret i Moss IKS, holdt innlegg om «Hvordan Moss kommune jobber mot vold i nære relasjoner». Bramo presenterte blant annet nettsiden www.utenvold.no, utviklet av krisesenteret i Moss.

Carolina Øverlien, forskningsleder ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) holdt innlegg om krisesenterets betydning for barn som lever med vold i hjemmet. Øverlien presenterte studie om «Barns erfaringer fra livet på krisesenter».

Les studien her 

Tove Bruusgaard, seksjonssjef for voldsseksjonen i Bufdir, presenterte den nye faglige veileder for innholdet i krisesentertilbudet. Bruusgaard takket krisesentrene for deltakelse og innspill til veilederen.

Se veilederen her

 

Publisert 12.06.18

 

 

 

Krisesenterstatistikk 2017

lachlan-gowen-429768-unsplash

Ny rapport for krisesentertilbudet for 2017 viser at det fortsatt er et betydelig antall personer som oppsøkte krisesentrene for samtaler og rådgivning etter å ha blitt utsatt for vold. Tallene i rapporten fra Bufdir viser at krisesentrene er en viktig rådgivningsinstans.

Flest kvinner oppsøkte krisesentertilbudet

Til sammen ble det registrert 2 466 opphold på krisesenter i 2017. Tallene fra 2017 viser at 1 806 voksne personer overnattet ved et krisesentertilbud. De aller fleste, 1 662 personer, var kvinner, mens 132 var menn. To av tre beboere hadde innvandrerbakgrunn.

9 av 10 var utsatt for en mannlig voldsutøver

Nesten alle de voksne beboerne og dagbrukerne hadde en nær relasjon til voldsutøver, og voldsutøveren var vanligvis nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Blant barna på krisesentertilbudene var voldsutøveren i de fleste tilfellene far eller stefar. Tallene viser at de fleste brukerne hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver (94 % av beboerne og 91 % av dagbrukerne).

De fleste hadde vært utsatt for gjentatte overgrep før de søkte hjelp på krisesenter

Majoriteten av beboerne hadde blitt utsatt for gjentatte overgrep før de søkte hjelp på et krisesentertilbud (94 %). For 29 % av beboerne som hadde vært utsatt for gjentatte overgrep pågikk overgrepene i 1 år eller mindre, mens 65 % var blitt utsatt for overgrep i en periode på mer enn 1 år. 30 % av beboerne var blitt utsatt for overgrep i en periode på mer enn 5 år.

Barnas sikkerhet medførte avbrudd i barnehage- eller skolegang

1 483 barn oppholdt seg på krisesentertilbudene i 2017, med til sammen 1 904 opphold. For flere av barna medførte oppholdet på krisesenteret avbrudd i barnehage- eller skolegang. Et gjennomsnittlig avbrudd varte i 12 dager, Barnets sikkerhet var oftest årsak til avbruddene (65 %), avstanden til barnehagen var også en forholdsvis vanlig årsak (36 %).

 

Publisert 07.06.18

Ny leder i Etisk råd

29793257_10160237756480182_4367166001188438016_o

Frøydis Patursson, leder i Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK) har blitt valgt som ny leder av Etisk råd for en periode på to år.

Etisk råd skal, med utgangspunkt i vedtatte etiske retningslinjer for Krisesentersekretariatet, bidra til å sikre høy etisk bevissthet blant medlemmene i organisasjonen, blant annet ved å drøfte problemstillinger og dilemmaer knyttet til etikk og omdømme.

Rådet er et forum som kun gir råd og/eller anbefalinger til medlemssentrene eller kontaktutvalget ut fra brudd på retningslinjene eller mistanke om det.

Brukere av medlemssentre eller medlemmer av Krisesentersekretariatet har anledning til å melde inn saker for rådet. Rådet kan, hvis de finner det nødvendig, ta opp saker på eget initiativ.

Les etiske retningslinjer for krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

Medlemmer i Etisk råd:

Frøydis Patursson, leder i JURK
Tove Hegg Værsland, leder ved Vest-Agder krisesenter
Wanja Sæther, Leder ved Krisesenteret i Salten
Heidi Olden Eng, leder ved Gjøvik krisesenter
Tor B. Jørgensen, Biskop

Varamedlemmer:

Line May Turøy, leder ved Bergen krisesenter
Hanne Stenvaag, leder ved Stiftelsen Krisesenteret for Tromsø og Omegn
Inger-Lise W. Larsen, leder ved Oslo krisesenter
Jane Dullum, forsker ved NOVA
Maj-Christel Skramstad, seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Les krisesentrenes verdidokument

 

Publisert 09.05.18

 

Årsmelding for 2017

Bilde1

 

For å dokumentere behovet for et krisesenter åpnet kvinner landets første krisetelefon i Oslo 1. februar 1977. Etter en lang kamp med sentrale politikere for å få offentlige midler til drift, åpnet Norges første krisesenter i Oslo 2. mai 1978.

Krisesenterbevegelsen – med oppstarten av krisesentrene for kvinner og deres barn og det politiske pådriverarbeidet for et liv uten vold – er kanskje det viktigste sosialpolitiske tiltaket som har vært opprettet for voldsutsatte kvinner etter 2. verdenskrig.

Krisesenterbevegelsen har hatt den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinners grunnleggende menneskerett til et liv uten vold.

Til tross for at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er blitt en sentral myndighetsoppgave, kjemper vi hver dag for at voldsutsatte skal få beskyttelse, rettigheter og retten til å leve uten vold og diskriminering. Vi arbeider for likestilling. Vi aksjonerer og demonstrerer. Vi arbeider sammen mot patriarkalske strukturer som vi anser som bakenforliggende årsaker til kjønnsbasert vold. Vi arbeider med et flerkulturelt og et interseksjonelt perspektiv.

For Krisesentersekretariatet er det først og fremst de voldsutsattes behov og rettigheter som danner premissene for vårt politiske pådriverarbeid og for krisesentrenes innhold og tilbud.

Mye av arbeidet mot alle former for vold og overgrep skjer i samarbeid med andre kvinneorganisasjoner og likestillingsaktører. Sivilt samfunn har en viktig rolle, tar ansvar og er solidarisk når staten svikter.

I august i år ble Norsk skyggerapport til FNs Kvinnekonvensjon lansert. Krisesentersekretariatet var en av de 22 organisasjonene fra sivilt samfunn som var med på å utarbeide rapporten. Rapporten gir et kritisk blikk på hvor god likestilling vi egentlig har og hvilke utfordringer vi står overfor. Etter at rapporten ble lansert dro representanter fra organisasjonene som har skrevet skyggerapporten til Genève for å presentere og komme med innspill til FNs kvinnekomité. Krisesentersekretariatet deltok, og la fram utfordringene vi har i forbindelse med vold mot kvinner.

Etter høringen publiserte FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) en rapport hvor de gjennomgikk norsk likestillingspolitikk. I rapporten ble norsk sivilt samfunn hørt, og Norge fikk hard medfart i uttalelsene fra komiteen.

Les mer om FN-komiteens kritikk

Kampanjen Taushet tar liv har i år hatt fokus på krisesentrene, og deres viktige rolle i arbeidet med å forebygge vold og hindre drap. Det ble gjennomført tre regionale møter med fokus på å ha et helhetlig og koordinert hjelpetilbud, krisesentertilbud til kvinner med rusproblemer, og viktigheten med å nå ut og gi hjelp til kvinner i samiske samfunn. På møtene deltok politiske representanter, politi, personer fra offentlige tjenester og representanter fra Fylkesmannen.

Det var bred enighet blant de inviterte om at det i flere kommuner gjenstår utfordringer for å forebygge, avdekke og hjelpe voldsutsatte, og at det må jobbes politisk for å få på plass et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Krisesentrene besitter stor kompetanse om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og de ønsker at hjelpeapparatet og politikere skal benytte seg av den kompetansen, og er sitt ansvar bevisst. Målet er at «ingen skal stå helt alene».

Dette er betinget av at krisesentrene har en budsjettramme som gjør at de kan gi et likeverdig tilbud.

Hentet fra årsmeldingens forord skrevet av Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

 

Les årsmeldingen her: Årsmelding 2017

 

Publisert 30.04.18

 

 

Vi gratulerer med Krisesentersekretariatets Ærespris og Rettighetspris

Rettighetspris ærespris (640x409)

Under Krisesentersekretariatets årsmøte 2018 ble Wenche Skorpen Hovland, daglig leder i Sogn og Fjordane Krisesenter og Wanja Sæther, leder av Krisesenteret i Salten, tildelt årets Ærespris. Inga Marte Thorkildsen, byråd i Oslo kommune, ble tildelt årets Rettighetspris.

tsim (475x640)WH (448x640)WS (640x480)

Krisesentersekretariatet gir hvert år en rettighetspris til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Inga Marte Thorkildsen har gjennom mange år vært en pådriver for å synliggjøre og iverksette tiltak for å forebygge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Hun har sett at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et alvorlig kriminalitets-, likestillings-, folkehelse- og menneskerettighetsproblem.

Hun har både som lokal og sentral politiker støttet krisesentrene og deres arbeid, og ikke minst har hun gjennom de siste årene satt et stort fokus på de mest sårbare – barn som opplever vold og seksuelle overgrep.

Inga Marte Thorkildsen har stått støtt i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, på tross av motstand på feltet.

 

Wenche Skorpen Hovland har jobbet på krisesenteret i 21 år. Hun ble daglig leder i 2008 og innehar fortsatt stillingen. Gjennom disse årene har Wenche gjort en formidabel innsats for at kvinner og barn skal få realisert sine menneskerettigheter – et liv uten vold og overgrep.

«Hun har gjennom solidaritet, engasjement, kamp, inkludering, mot, feminisme, utholdenhet, medmenneskelighet, kjærlighet og idealisme hatt det målet å skape kvinnefred for alle kvinner og deres barn og de siste årene også menn».

Wenche er engasjert og uredd. Hun har vært en pådriver i kampen mot menneskehandel og har en genuin forståelse for mishandlingsproblematikken og viktigheten av det kvinnepolitiske arbeidet.

 

Wanja Sæther har jobbet på krisesenteret i 26 år. Hun ble daglig leder i 2004 og innehar fortsatt stillingen. Hun viser solidaritet og har et stort engasjement for voldsutsatte kvinner og barn.

Wanja har en unik arbeidskapasitet og har vært en pådriver for kompetanseutvikling relatert til krisesenterarbeidet, arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og menneskehandel. Hun formidler erfaringsbasert kunnskap, forankret i rapporter og forskning på en engasjerende og troverdig måte.

Wanja er en stor feminist og innehar en klar ideologi om at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner til enhver tid må behandles politisk. Gjennom grundig og systematisk arbeid kommunalt, nasjonalt og internasjonalt bidrar Wanja til å styrke fokuset på mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Wanja har som mål at alle skal får sine menneskerettigheter ivaretatt- et liv uten vold.

 

Vi gratulerer Inga Mare Thorkildsen, Wenche Skorpen Hovland og Wanja Sæther med fortjent pris.

Takk for at dere aldri gir dere, og sprer håp.

 

Publisert 27.04.18