Ella Marie Hætta Isaksen utnevnt som ambassadør for Krisesentersekretariatet

Ella Marie Hætta Isaksen utnevnt som ambassadør for Krisesentersekretariatet
Foto: Mads Suhr Pettersen

Ella Marie Hætta Isaksen er vokalist i bandet ISAK og vant Stjernekamp på NRK i 2018. Ella Marie har selv fortalt sin sterke historie om psykisk og seksuell vold. Hun har et stort engasjement for voldsutsatte, for kvinners rettigheter og for rettighetene til samiske. Hun har vært politisk aktiv siden hun var 13 år og mener at politikk er veien å gå for å skape endring!

– Jeg er beæret over å ha blitt ambassadør for Krisesentersekretariatet og for muligheten til å forsvare og opprettholde voldsutsattes rettigheter og tilgang til lik hjelp for alle, sier Ella Marie. 

– Jeg ønsker å støtte Krisesentersekretariatet med å gi hjelp og beskyttelse til voldsutsatte. Ingen fortjener å bli utsatt for vold, og alle fortjener et liv uten traumer og etterskader av overgrep. 

Over 62.000 kvinner og over 45.000 barn har bodd på krisesentre i Norge de siste 25 årene.  Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold. Vold og overgrep holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det.

Over 62.000 kvinner og over 45.000 barn har bodd på krisesentre i Norge de siste 25 årene.

Jeg vil ikke fremstå som unik, min erfaring er tvert imot altfor vanlig, sa Ella Marie da hun sto frem med sin egen historie om psykisk og seksuell vold.

Leder av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, gratulerer Ella Marie Hætta Isaksen med utnevnelsen. Ella har vist at hun har en sterk stemme for samfunnets mest sårbare, og hun utgjør en forskjell for voldsutsatte!

Personlig engasjement
 
Som ambassadør for Krisesentersekretariatet ønsker Ella Marie å bidra til å fjerne skam og skyld hos de som har blitt utsatt for vold, slik at flere søker hjelp.

Selv om statistikker viser at halvparten av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep, ble det eneste krisesenteret som ga et tilbud rettet spesielt mot den samiske befolkningen nedlagt i fjor. Ella Marie ønsker derfor å rette søkelyset mot rettighetene til samiske voldutsatte.

-Det er uakseptabelt at den samiske befolkningen skal stå uten eget krisesenter, sier Ella Marie.

Krisesentrene redder liv

Ella Marie anbefaler å søke hjelp.

-Det finnes mange sentre rundt om i landet for voldutsatte. Krisesentrene gir voldsutsatte hjelp, beskyttelse og et rom hvor de kan få fri fra vold. Det kan være en veldig tungt å erkjenne for at «jeg trenger hjelp, jeg er i et voldelig forhold». Det er et stort steg å ta, men jeg vil oppfordre alle til å ta det steget, sier Ella Marie. 

Krisesentrene gir voldsutsatte hjelp, beskyttelse og et rom hvor de kan få fri fra vold.

Ella Marie skal holde appell på Krisesentersekretarietets lansering av Norges første nasjonale hjelpetelefon for utsatte for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep – Vold- og overgrepslinjen 116 006. Hjelpelinjen lanseres 01. Oktober 2019.

Publisert 13.05.19

Bekymring for utviklingen av krisesentrene

Krisesentersekretariatets årsmøte 2019 er bekymret for utviklingen av krisesentrene som et lavtelskertilbud. 

Krisesentertilbudet er det eneste hjelpetiltaket med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner.

Krisesentersekretariatets årsmøte er bekymret for utviklingen av krisesentrene som et lavterskeltilbud og vedtok følgende resolusjon under årsmøtet den 29. april 2019:

Krisesentersekretariatet ønsker regjeringens plattform fra Granavolden under headingen «Likestilling», kulepunkt fem velkommen:
«Evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.»

Krisesentersekretariatets årsmøte ber statsråd Kjell Ingolf Ropstad iverksette tiltak for å senke terskelen for målgruppen for krisesentertilbudet, slik krisesenterloven krever.

Krisesentrene møter hvert år hundrevis av voldsutsatte som har fått skader både på kropp og sjel, i Norge, i fredstid, i hjemmet, av en de står nær. Nærmere 62 000 kvinner, 907 menn og 45 000 barn har hatt et opphold på krisesentrene de siste 25 årene. Her får overgrepsutsatte hjelp og beskyttelse og et rom hvor de kan være i fred fra vold. Krisesentrene har den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep.

Krisesentrene har den viktigste rollen i arbeidet med å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep. 

En hensikt med krisesenterloven har vært å sikre at krisesentertilbudet fortsetter å være et lavterskeltilbud over hele landet. I dette ligger blant annet at voldsutsatte ikke skal trenge henvisning for å kunne oppsøke tilbudet, at tilbudet skal være gratis og døgnåpent, og at tilbudet ikke må ligge så langt unna der man bor at avstanden i seg selv utgjør et hinder for å bruke det. Alle voldsutsatte som trenger et krisesentertilbud, skal få det, uavhengig av kommunetilhørighet eller oppholdsstatus etter utlendingsloven. Det innebærer også at voldsutsatte med tilleggsproblematikk har rett til et krisesentertilbud eller tilsvarende tilbud.

Alle voldsutsatte som trenger et krisesentertilbud, skal få det, uavhengig av kommunetilhørighet eller oppholdsstatus etter utlendingsloven.

Gjennom krisesenterloven ble kommunene stilt fritt til å organisere tilbudet slik de selv ønsket. Vi ser en klar utvikling at flere av kommunene overtar driften av krisesentrertilbudet. Særlig etter at flere kommuner blir slått sammen til større kommuner. Det er usikkert hvilke konsekvenser endringene i driftsform har for den videre utviklingen av krisesentertilbudet, og om det på sikt kan føre til at krisesentrenes særpreg som hjelpetilbud endres. I den forbindelse er årsmøtet bekymret for at denne utviklingen kan medføre at det viktige lavterskeltilbudet er i ferd med å forringes.

Krisesentersekretariatets årsmøte er bekymret for følgende: 

    • Nærhet til krisesentertilbudet og krisesenterdekningen i landet.
    • Innføring av inntakskrav for krisesentertilbudet.
      (eksempelvis garanti fra NAV, risikovurdering fra politiet, høy brukerbetaling for mat og maks botid på fire uker).
    • Krisesentrene mister sitt særpreg som hjelpetiltak med utspring fra en sosial bevegelse.
    • Kommunene tar ikke et tilstrekkelig ansvar for å sikre krisesentertilbudet.

Les resolusjonen i sin helhet

 

Publisert 13.05.19

Fem fakta om vold

Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv ser ofte annerledes ut for kvinner og jenter, enn for menn og gutter.

FN slår fast at vold mot kvinner utgjør et alvorlig hinder for utvikling og likestilling mellom kjønnene. Partnerdrap, seksuell trakassering, grov partnervold, seksuell vold og voldtekt, omfattende kontroll, personforfølgelse og trusler rammer kvinner i langt større grad menn. Dette kan ikke overses i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Statistikk om vold og overgrep

Partnervold

En omfangstudie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at kvinner er mer utsatt, både når det gjelder antall voldshendelser og grovhet av vold fra partner.

Voldtekt

Når man også tar med seksuell vold blir bildet enda tydeligere. Ti ganger flere kvinner enn menn (9,4 prosent mot 1,1 prosent) har opplevd voldtekt, og 3,8 prosent kvinner og 0,1 prosent menn har opplevd voldtekt fra partner. De fleste voldtektene av menn ble utført av menn.

Ti ganger flere kvinner enn menn hadde også opplevd to eller flere grove voldsformer som både grov fysisk vold og voldtekt.

Drap

Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge. Partnerdrap henger nøye sammen med partnervold. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet. I perioden 2000 – 2019 er 149 kvinner og 18 menn drept av sine partnere.

 

Les mer om partnerdrap i Norge 

Seksuell trakassering

Undersøkelser viser at klart flere jenter enn gutter er utsatt for trakassering. Tall fra Ungdata 2017 viser at i alt 21 prosent av jenter og 9 prosent av gutter har opplevd trakassering i løpet av 2017.

Ungdata 2018 

I en studie fra  NTNU (2016) fremgår det at 55 prosent av jentene har opplevd ikke-fysisk, seksuell trakassering av gutter, mens 40 prosent av guttene har opplevd det samme fra jenter. Den samme studien viser at klart flere jenter enn gutter er utsatt for fysiske former for seksuell trakassering. 35 prosent av jenter og 25 prosent av gutter oppga at de hadde opplevd minst ett tilfelle av seksuell tvang siste år. 4 prosent av jenter og 1 prosent av gutter hadde opplevd tvang til samleie.

Studien viser også at det er ikke tilfeldig hvem og hvordan seksuell trakassering rammer. Undersøkelsen viste at jenter var klart mer utsatt for seksuell tvang, krav om seksuelle tjenester og ubehagelige kommentarer på kropp, mens langt flere gutter enn jenter opplevde å få homonegative kommentarer rettet mot seg. Skeive ungdommer og gutter med minoritetsbakgrunn var generelt mer utsatt for seksuell trakassering og bruk av tvang enn andre ungdommer.

Seksuell tvang, undersøkelser fra NTNU
Tvang til samleie, undersøkelser fra NTNU

Voldens konsekvenser

Volden har også ulike konsekvenser, og kvinner oppgir i betydelig større grad enn menn at de fryktet å bli skadet eller drept i forbindelse med volden.

 

Publisert 10.05.19

Vi gratulerer med Krisesentersekretariatets Rettighetspris og Ærespris!

PRISVINNERE: Tove Hægg versland, faglig leder av Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter, Line Nersnæs, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet og Mildrid Mikkelsen, leder i ROSA-prosjektet.

Hvert år deler Krisesentersekretariatet ut en Ærespris og Rettighetspris til personer som har bidratt til at voldsutsatte kvinner får oppfylt sin rett til et liv uten vold.

I år ble Rettighetsprisen tildelt Line Nersnæs, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet. Æresprisen gikk til Tove Hægg Versland, faglig leder av Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter og Mildrid Mikkelsen, leder av ROSA-prosjektet.


Årets Rettighetspris ble tildelt Line Nersnæs, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.

Line har gjennom 20 år vært en stor pådriver og har et utrettelig engasjement for å få på plass politikk og planer på feltet vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Hun har nøstet sammen det komplette bildet av årsaker, konsekvenser og manglende likestilling for voldsutsatte, og har hatt et klart kjønnsperspektiv i sitt arbeid. I tillegg til dette har hun et stort hjerte for de som opplever diskriminering og undertrykking.

Line har ervervet seg solid kunnskap og har vært klar og tydelig sitt ditt budskap. Gjennom sitt arbeid som byråkrat har hun inkludert sivilt samfunn og lyttet til de som har erfaring og kunnskap. Line har en klar stemme i den offentlige debatten, og hun ønsker å få til endringer på de områder der samfunnet har store utfordringer.

Årets Ærespris ble tildelt Mildrid Mikkelsen, leder i ROSA-prosjektet og Tove Hægg versland, faglig leder av Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter.

Mildrid har gjort en formidabel innsats gjennom de ti årene hun har jobbet i ROSA-prosjektet.  Hun har vist et stort engasjement og hatt et stort hjerte for kvinner utnyttet i prostitusjon til menneskehandel. Mildrid har en sterk rettferdighetssans og møter enhver kvinne med respekt og verdighet. Dersom staten diskriminerer eller lar være å ivareta brukernes rettigheter tar hun kampen på deres vegne. Mildrid er kompromissløs, fryktløs og uredd og har bidratt til å vinne flere saker hvor staten har sviktet ofre for menneskehandel.

Tove Hægg Versland har i 35 år vært en pådriver for å styrke krisesentertilbudet og kompetansen om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Tove er en stor feminist og idealist, og har et stort hjerte for sine medsøstre. Hun  har vært en pådriver for å få opprette krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus, Babettes hus, og jobber nå opp mot kriminalomsorgen for å få på plass et samtaletilbud til kvinner i Kristiansand fengsel. Hun har også vært en pådriver for å få problematikken vold mot dyr og vold mot mennesker på dagsorden. Tove ble på bakgrunn av sin kunnskap og erfaringer oppnevnt til å sitte i regjeringens Partnerdrapsutvalg i 2018.

Krisesentersekretariatet gratulerer alle prisvinnerne som gjennom sitt arbeid har bidratt til at voldsutsatte kvinner har fått oppfylt sin rett til et liv uten vold.

Publisert 08.05.19

Nå får Norge endelig et ekspertutvalg som skal granske partenerdrap

Nå får Norge endelig et ekspertutvalg som skal granske partenerdrap

Nå skal eksperter endelig se på hvordan vi kan forebygge slike drap. Vi ønsker å gratulere Tove Hægg Versland, faglig leder av Vest Agder Krisesenter, som har blitt oppnevnt til å sitte i regjeringens partnerdrapsutvalg. Det er svært viktig at krisesentrenes kunnskap og erfaringer gjennom alle disse årene blir tatt med i granskningen.

Krisesentersekretariatet fremmet forslag om å få en havarikommisjon til å granske partnerdrap allerede i 2003, og har satt partnerdrap på agendaen siden 2001.

-Det er en stor seier at dette endelig blir prioritert, sier leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl. Kvinnen som brutalt ble skutt ned og drept utenfor tinghuset i Kristiansund i 2002, ble starten på en lang kamp om å få nedsatt et slikt utvalg, sier hun. Kvinnen hadde anmeldt vold og trusler flere ganger.

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Vi vet at drapstallene har gått ned de siste årene, men at partnerdrapstallene forblir de samme. I perioden 2000-2018 er 146 kvinner drept av en partner. Mange liv kunne vært reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide.

Ifølge partnerdrapsstudien til Solveig Karin Bø Vatnar, hadde 71 prosent av alle drapsofrene vært utsatt for partnervold før drapet. 35 prosent, hadde vært i kontakt med politiet. Studien viste at pårørende opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til, når de hadde meldt sin bekymring. Volds- og drapsrisiko vurderes også for lavt i hjelpeapparat fordi man tror terskelen er lav for å melde bekymring, noe den ikke er.

Krisesentrene har lenge opplevd et samfunn som ofte ikke kan ta vare på, eller gi nok beskyttelse til voldsutsatte utenfor krisesentrenes vegger. Nå blir våre krav endelig hørt. Målet er at trusselutsatte skal bli tatt på alvor slik at ingen skal lengre måtte frykte for sine liv.

Publisert 12.10.2018

1,2 mill til å skape «en helt vanlig jul» for barn på krisesenter

adam-tarwacki-467393-unsplash (2)

«Jeg tenker mye på at nissen ikke vet at jeg bor på et annet sted nå. Han kommer kanskje hjem til gamle huset mitt og der er jo ikke jeg.» Sitat fra gutt på krisesenter, 5 år. 

I Norge er jula en fantastisk tid på året for de aller fleste. Men for tusenvis av barn er høytiden fortsatt en påminnelse om ting som er vanskelige. Hvert år må mange barn feire jul på et av landets krisesentre på grunn av vold.

Krisesentersekretariatet har nå gleden av å formidle at vi i år, gjennom søknad, har fått innvilget 1,2 mill fra Gjensidigestiftelsen til å skape «en helt vanlig jul» for barn på krisesenter. Gjensidigestiftelsens Juleaksjon gir krisesentrene mulighet til å gjennomføre ulike aktiviteter for barna, både i adventstiden og i juleuka.

Siden starten har Juleaksjonen hvert år vokst i omfang. Fra å ha nådd ut til rundt 7 500 barn i 2010, nådde organisasjonene ut til nesten 24.000 barn i 2017.

Grunntanken i juleaksjonen er å nå hvert enkelt barn på en personlig måte, og som gjør en merkbar forskjell. Barnet skal bli direkte berørt av hendelsen, oppleve fellesskap, omsorg og ”en helt vanlig jul”.

Les mer om juleaksjonen:
Gjensidigestiftelsen juleaksjon
Se mer på Gjensidigestiftelsen sin webside

Publisert: 03.09.2018

Lansering av nytt verktøy for vurdering av risiko for partnervold

gbarkz-489393-unsplash

Risikokartleggingsverktøyet B-SAFER (Brief Spousal Assault Form for the Evaluation of RISK) er en brukermanual for vurdering og håndtering av risiko for partnervold. Verktøyet er utviklet for ulike profesjoner som arbeider i kontekster der partnervold er et tema, slik som i politiet og kriminalomsorgen, ved krisesentre, i forbindelse med annet sikkerhetsarbeid for voldsofre, og i helsevesenet. I straffesystemet vil risikovurderinger være relevante på flere stadier: under politietterforskningen, i forkant av rettsaken, før domsavsigelse og før løslatelse. Også i tilfeller der det ikke blir tatt ut tiltale, vil en risikovurdering kunne være nyttig, blant annet for personer som kontakter krisesentre eller støttesentre for kriminalitetsutsatte. En risikovurdering kan i det sivilrettslige systemet være relevant i forbindelse med samlivsbrudd/skilsmisse eller i forbindelse med barnefordeligs-/samværssaker som kommer opp for retten.

B-SAFER er en kortversjon av SARA-V3 (Spousal Assault Risk Assessment Guide-Version 3). Første utgave av B-SAFER er tidligere oversatt til norsk, da kalt SARA:SV etter den svenske versjonen, og har blitt brukt av ulike aktører som jobber med vold i nære relasjoner. Den nye versjonen er en redigert oversettelse av den originale kanadiske B-SAFER versjon 2 (utgitt i 2010). Redigeringen har bestått i at B-SAFER har blitt oppdatert i tråd med SARA-V3 (utgitt i 2015) for å sørge for en størst mulig grad av samsvar mellom verktøyene og for å oppdatere referanser. I tillegg er Barne-tillegget som er utarbeidet i forbindelse med den norske oversettelsen av SARA-V3 også tatt med i denne versjonen av B-SAFER. Det er likevel slik at de som allerede har erfaring med SARA:SV i store trekk vil kjenne igjen innholdet i den nye oversettelsen av B-SAFER.

Brukere som ønsker å gjennomføre mer detaljerte vurderinger av risikoen for partnervold, spesielt i saker der det er kjent eller eller mistanke om at voldsutøveren har psykiske helseproblemer, kan velge å bruke SARA, i stedet for eller i tillegg til B-SAFER. B‑SAFER skal være et hjelpemiddel for å kunne gjøre best mulige risikovurderinger. Den skal ikke erstatte faglig skjønn.

Det er 16 grunnfaktorer i B-SAFER. Disse regnes som de grunnleggende elementene i en vurdering av risiko for partnervold, og fordeler seg på tre kategorier. Partnervoldens karakter omfatter 5 faktorer som er relatert til voldsmønsteret for utøverens atferd. Risikofaktorer hos voldsutøveren er 5 faktorer som knytter seg til voldsutøverens psykososiale fungering og bakgrunn. Sårbarhetsfaktorer hos voldsofferet er 6 faktorer som viser (det potensielle) offerets psykososiale fungering og bakgrunn. Det er også mulig å dokumentere «andre forhold» som er relevante for den aktuelle saken, for eksempel vold mot barn, flere voldsutøvere osv.

Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Norsk oversettelse og bearbeiding: Solveig Karing Bø Vatnar, Kine knoph-Karlsen, Merete Berg Nesset og Asle Makoto Sandvik.

Heidi Tanum, leder ved Krisesenteret i Vestfold, har vært representert i referansegruppen for utarbeidelsen av den norske versjonen av verktøyet.

Publisert: 31.08.2018

Tilbake fra permisjon

Lone

Lone Alice Johansen er tilbake fra foreldrepermisjon. Hun har jobbet ved Krisesentersekretariatet siden 2009 og er seniorrådgiver i organisasjonen. Sara Bondø har vært vikar for henne, og vil fortsette i Krisesentersekretariatet og begynne i Rosa-prosjektet.

Ta kontakt

-Ta gjerne kontakt når dere har noe spennende på gang eller dersom det er noe dere lurer på, oppfordrer Lone Alice Johansen.

Lone kan nås på e-post: ljo@krisesenter.com/tlf.: 97137691

Publisert 06.08.18

Ny rapport viser at kjønns- og likestillingsperspektiv er viktig i voldsforebyggende arbeid

fancycrave-427217-unsplash (2)

Ny rapport om forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner viser at de fleste tiltakene ikke har blitt evaluert og at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning.

Selv om vi har begrenset kunnskap om effekt og resultater av de tiltak som er iverksatt og som brukes på feltet, betyr det ikke at tiltakene er uten betydning. Mesteparten av dokumentasjonen som er identifisert i rapporten gir viktig erfaringsbasert kunnskap om hvordan tiltakene har fungert for brukere og ansatte. Rapporten konkluderer med at slike erfaringer kan ha stor betydning for det videre arbeidet med forebygging av vold og overgrep.

Rapporten viser at tiltak innen voldsforebygging med uttalt kjønnsperspektiv, som har som formål å endre oppfattelser og normer rundt kjønn og kjønnsrelasjoner, kan ha større virkning enn tiltak med kjønnsnøytral tilnærming. Det er også av avgjørende betydning at voldsforebygging ses i sammenheng med et overordnet samfunnsperspektiv, og som en del av den generelle velferds-, famile-, helse- og likestillingspolitikken.

Et godt voldsforebyggende arbeid krever tidlig innsats, langsiktighet, samordning og at ulike perpektiv og kunnskapstradisjoner inkluderes. I tillegg bør tiltakene være likeverdige i hele landet og beskrives tydelig i kommunale handlingsplaner.

Det er behov for økt innsats på tiltak for å forhindre at vold og overgrep i det hele tatt oppstår. Dette innebærer blant annet å prioritere tiltak rettet mot barn, unge og deres familier.


Publisert 19.06.18

Ny veileder for innholdet i krisesentertilbudet

Veileder Bufdir

I går lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ny faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet. Veilederen er ment som et verktøy for å gjøre kommunene enda bedre i arbeidet med krisesentrene.

Veilederen ble lansert på konferanse om kommunenes arbeid mot vold i nære relasjoner, arrangert av Bufdir. Temaene på konferansen var, Hva er et helhetlig krisesentertilbud? Og Hva er god oppfølging av barn på krisesenter?

Wanja Sæther, leder ved krisesenteret i Salten holdt innlegg om hvordan gi barn et godt krisesentertilbud? Hun viste filmen «Fuglekassa» og klipp fra filmen «Det trygge huset».

Se filmene her

Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver i Barneombudet presenterte funn fra rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

Les rapporten her 

Anne Bramo, styreleder for krisesenteret i Moss IKS, holdt innlegg om «Hvordan Moss kommune jobber mot vold i nære relasjoner». Bramo presenterte blant annet nettsiden www.utenvold.no, utviklet av krisesenteret i Moss.

Carolina Øverlien, forskningsleder ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) holdt innlegg om krisesenterets betydning for barn som lever med vold i hjemmet. Øverlien presenterte studie om «Barns erfaringer fra livet på krisesenter».

Les studien her 

Tove Bruusgaard, seksjonssjef for voldsseksjonen i Bufdir, presenterte den nye faglige veileder for innholdet i krisesentertilbudet. Bruusgaard takket krisesentrene for deltakelse og innspill til veilederen.

Se veilederen her

 

Publisert 12.06.18