Vold mot barn må tas på alvor

De nordiske landene prioriterer ikke vold mot barn tilstrekkelig. Krisesentrene erfarer at barn ikke får den bistand og beskyttelse de har behov for.

Nordiske kvinner mot vold (NKMV) er et feministisk nettverk bestående av representanter fra krisesentrene og frivillige organisasjoner som jobber for voldsutsatte og deres barn i Norden. Nettverket holdt sin 25. konferanse i København, hvor LOKK var vertskap. 360 representanter deltok, og temaet for konferansen var om barns vilkår i familier med vold i nære relasjoner.

Det er like skadelig for barn å være vitne til vold mot deres primære omsorgsperson, ofte deres mor, som å selv bli utsatt for vold.

NKMV anbefaler følgende for å styrke voldsutsatte barns rettsvern:

  • Barn skal beskyttes mot en voldelig forelder av det av det offentlige system, og en voldelig forelder skal ikke tilkjennes samvær med barn. Når en voldelig forelder blir ilagt besøksforbud må også besøksforbudet gjelde barn.
  • Det skal være fokus på de helsemessige konsekvenser for barn som har vært vitne til og/eller vært utsatt for vold. Traumer følger barna inn i voksenlivet og kan påvirke deres helse resten av livet. Derfor er det viktig å sette inn god hjelp så raskt og tidlig som mulig.
  • I løpet av de siste 25 år har mange kvinner blitt drept av sin mannlige partner eller eks-partner i Norden. Hvor mange barn som har vært vitne til disse drapene eller må leve videre etter at deres mor er blitt drept vet vi ikke. Det er et behov for et særlig fokus på barna, når far har drept mor. Barnas behov bør gå foran alle andre hensyn i slike tilfeller, og det bør være en beredskap som sikrer at dette skjer. Barn overses ofte når volden anmeldes til politiet. De betraktes ikke som ofre, men som vitner.
  • I Norden har vi hatt flere grove tilfeller der far har fått foreldreansvaret etter å ha drept mor foran sine barn. NKMV anbefaler, at det tydeliggjøres i lovgivningen, at en forelder, som har drept den andre forelder, ikke automatisk skal få forelderansvar over barna.

Rapporten ”Seksuelle overgrep mot barn og unge” ble lansert på konferansen, og rapporten anbefaler blant annet at barn og unge skal møtes av voksne som ser, hører og handler. Det skal være systematiske planer på hvordan hjelpeapparatet skal ivareta barn når de får informasjon eller mistanke om at et barn utsettes for seksuelle overgrep.

København, .20-22. september 2019.

Nettverket – NKMV består av:
Danmark: LOKK – Landsorganisation af Kvindekrisecentre
Grønland: Krisecentret i Nuuk
Finland: Federation of Mother and Child Homes and Shelters
Færøerne: Kvinnuhúsið – Krisecentret
Island: Stigamot – Uddannelse- og rådgivning for overlevere af seksuelle krænkelser og vold
Norge: Krisesentersekretariatet
Sverige: ROKS – Riksorganisationen för kvinnojourer och tjejjourer i Sverige
UNIZON – Sveriges kvinno- och tjejjourers riksförbund

Publisert: 27.09.2019

Tove Smaadahl tildelt Nordiske Kvinner mot Vold sin ærespris

Vi gratulerer leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl med Nordiske Kvinner mot Vold sin ærespris.

Tove Smaadahl er kjent for sin innsats mot vold mot kvinner. Hun er daglig leder for Krisesentersekretariatet og har vært involvert i å bygge opp et krisesentertilbud i Norge siden tidlig i 1980-årene. Hun var en av initiativtakerne til Indre Østfold krisesenter i 1984, og arbeidet der fram til hun ble ansatt ved Krisesentersekretariatet i 1999.

Tove Smaadahl har i over 20 år vært helt sentral i den nordiske kampen mot vold mot kvinner. Hennes mål og visjon er et Norden, ja en hel verden – uten vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. En verden der kvinner skal kunne leve i et samfunn som frie, trygge og likeverdige mennesker.

Hun har en sterk rettferdighetssans og møter enhver kvinne med respekt og verdighet. Dersom staten diskriminerer eller lar være å ivareta voldsutsattes rettigheter tar hun kampen på deres vegne. Tove Smaadahl har vært et forbilde for mange og har vært fryktløs og uredd i sitt arbeid mot retten til et liv uten vold.

Tove Smaadahl har vært en motivasjon for mange på feltet i Norden.  Tove er en feminist og idealist, og har et stort hjerte for sine medsøstre.

-Hun har vist et betydelig engasjement for voldsutsatte kvinner utnyttet i prostitusjon til menneskehandel og hun har vært en pådriver for å få opprettet krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus. I 2005 opprettet Tove Smaadahl ROSA-prosjektet, ble det sagt under prisutdelingen.

Tove Smaadahl ble på bakgrunn av sin kunnskap og erfaringer oppnevnt til å sitte i regjeringens Kvinnevoldsutvalg i 2001. Tove ble i 2008 tildelt Zola-prisen for sin innsats mot kvinnemishandling. I 2009 tok hun imot LOs likestillingspris på vegne av Krisesentersekretariatet. I 2012 ble hun tildelt Gina Krog-prisen.

Tove Smaadahl ble velfortjent hedret av lederne, ansatte og frivillige ved krisesentrene i Norden ved festmiddagen ved Nordiske kvinner mot vold sin konferanse i København i helgen.

Vi gratulerer!

Publisert: 23.09.19

Oppretter landsdekkende hjelpelinje for vold- og overgrepsutsatte

1.oktober 2019 lanserer Krisesentersekretariatet Norges første landsdekkende hjelpelinje for volds- og overgrepsutsatte – Vold- og overgrepslinjen. 

Krisesentersekretariatet har blitt bevilget midler av Justis- og beredskapsdepartementet til å opprette Norges første nasjonale hjelpelinje for personer utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Hjelpelinjen er en del av regjeringens Handlingsplan mot voldtekt 2019-2022.

Krisesentersekretariatet har lenge sett at vi trenger et lavterskeltilbud for de utsatte som mangler begrep på hva de er utsatt for, og som ikke identifiserer seg med målgruppen for tiltakene som finnes. Hjelpelinjen er derfor en viktig satsing på voldsfeltet i Norge og vil bidra til at flere voldsutsatte kan søke hjelp og ikke lenger må stå utrygge og alene innenfor hjemmets fire vegger.

Vold- og overgrepslinjen er en hjelpelinje for alle som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep. Hjelpelinjen retter seg også mot voldsutsattes venner og familie og hjelpeapparat som kommer i kontakt med personer utsatt for vold. Linjen er døgnåpen, gratis og helt anonym og skal betjenes av Krisesentersekretariatet og Oslo Krisesenter.

Publisert 29.08.19

Ella Marie Hætta Isaksen utnevnt som ambassadør for Krisesentersekretariatet

Ella Marie Hætta Isaksen utnevnt som ambassadør for Krisesentersekretariatet
Foto: Mads Suhr Pettersen

Ella Marie Hætta Isaksen er vokalist i bandet ISAK og vant Stjernekamp på NRK i 2018. Ella Marie har selv fortalt sin sterke historie om psykisk og seksuell vold. Hun har et stort engasjement for voldsutsatte, for kvinners rettigheter og for rettighetene til samiske. Hun har vært politisk aktiv siden hun var 13 år og mener at politikk er veien å gå for å skape endring!

– Jeg er beæret over å ha blitt ambassadør for Krisesentersekretariatet og for muligheten til å forsvare og opprettholde voldsutsattes rettigheter og tilgang til lik hjelp for alle, sier Ella Marie. 

– Jeg ønsker å støtte Krisesentersekretariatet med å gi hjelp og beskyttelse til voldsutsatte. Ingen fortjener å bli utsatt for vold, og alle fortjener et liv uten traumer og etterskader av overgrep. 

Over 62.000 kvinner og over 45.000 barn har bodd på krisesentre i Norge de siste 25 årene.  Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold. Vold og overgrep holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det.

Over 62.000 kvinner og over 45.000 barn har bodd på krisesentre i Norge de siste 25 årene.

Jeg vil ikke fremstå som unik, min erfaring er tvert imot altfor vanlig, sa Ella Marie da hun sto frem med sin egen historie om psykisk og seksuell vold.

Leder av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, gratulerer Ella Marie Hætta Isaksen med utnevnelsen. Ella har vist at hun har en sterk stemme for samfunnets mest sårbare, og hun utgjør en forskjell for voldsutsatte!

Personlig engasjement
 
Som ambassadør for Krisesentersekretariatet ønsker Ella Marie å bidra til å fjerne skam og skyld hos de som har blitt utsatt for vold, slik at flere søker hjelp.

Selv om statistikker viser at halvparten av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep, ble det eneste krisesenteret som ga et tilbud rettet spesielt mot den samiske befolkningen nedlagt i år. Ella Marie ønsker derfor å rette søkelyset mot rettighetene til samiske voldutsatte.

-Det er uakseptabelt at den samiske befolkningen skal stå uten eget krisesenter, sier Ella Marie.

Krisesentrene redder liv

Ella Marie anbefaler å søke hjelp.

-Det finnes mange sentre rundt om i landet for voldutsatte. Krisesentrene gir voldsutsatte hjelp, beskyttelse og et rom hvor de kan få fri fra vold. Det kan være en veldig tungt å erkjenne for at «jeg trenger hjelp, jeg er i et voldelig forhold». Det er et stort steg å ta, men jeg vil oppfordre alle til å ta det steget, sier Ella Marie. 

Krisesentrene gir voldsutsatte hjelp, beskyttelse og et rom hvor de kan få fri fra vold.

Ella Marie skal holde appell på Krisesentersekretarietets lansering av Norges første nasjonale hjelpetelefon for utsatte for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep – Vold- og overgrepslinjen 116 006. Hjelpelinjen lanseres 01. Oktober 2019.

Publisert 20.08.19

Bekymring for utviklingen av krisesentrene

Krisesentersekretariatets årsmøte 2019 er bekymret for utviklingen av krisesentrene som et lavtelskertilbud. 

Krisesentertilbudet er det eneste hjelpetiltaket med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner.

Krisesentersekretariatets årsmøte er bekymret for utviklingen av krisesentrene som et lavterskeltilbud og vedtok følgende resolusjon under årsmøtet den 29. april 2019:

Krisesentersekretariatet ønsker regjeringens plattform fra Granavolden under headingen «Likestilling», kulepunkt fem velkommen:
«Evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.»

Krisesentersekretariatets årsmøte ber statsråd Kjell Ingolf Ropstad iverksette tiltak for å senke terskelen for målgruppen for krisesentertilbudet, slik krisesenterloven krever.

Krisesentrene møter hvert år hundrevis av voldsutsatte som har fått skader både på kropp og sjel, i Norge, i fredstid, i hjemmet, av en de står nær. Nærmere 62 000 kvinner, 907 menn og 45 000 barn har hatt et opphold på krisesentrene de siste 25 årene. Her får overgrepsutsatte hjelp og beskyttelse og et rom hvor de kan være i fred fra vold. Krisesentrene har den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep.

Krisesentrene har den viktigste rollen i arbeidet med å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep. 

En hensikt med krisesenterloven har vært å sikre at krisesentertilbudet fortsetter å være et lavterskeltilbud over hele landet. I dette ligger blant annet at voldsutsatte ikke skal trenge henvisning for å kunne oppsøke tilbudet, at tilbudet skal være gratis og døgnåpent, og at tilbudet ikke må ligge så langt unna der man bor at avstanden i seg selv utgjør et hinder for å bruke det. Alle voldsutsatte som trenger et krisesentertilbud, skal få det, uavhengig av kommunetilhørighet eller oppholdsstatus etter utlendingsloven. Det innebærer også at voldsutsatte med tilleggsproblematikk har rett til et krisesentertilbud eller tilsvarende tilbud.

Alle voldsutsatte som trenger et krisesentertilbud, skal få det, uavhengig av kommunetilhørighet eller oppholdsstatus etter utlendingsloven.

Gjennom krisesenterloven ble kommunene stilt fritt til å organisere tilbudet slik de selv ønsket. Vi ser en klar utvikling at flere av kommunene overtar driften av krisesentrertilbudet. Særlig etter at flere kommuner blir slått sammen til større kommuner. Det er usikkert hvilke konsekvenser endringene i driftsform har for den videre utviklingen av krisesentertilbudet, og om det på sikt kan føre til at krisesentrenes særpreg som hjelpetilbud endres. I den forbindelse er årsmøtet bekymret for at denne utviklingen kan medføre at det viktige lavterskeltilbudet er i ferd med å forringes.

Krisesentersekretariatets årsmøte er bekymret for følgende: 

    • Nærhet til krisesentertilbudet og krisesenterdekningen i landet.
    • Innføring av inntakskrav for krisesentertilbudet.
      (eksempelvis garanti fra NAV, risikovurdering fra politiet, høy brukerbetaling for mat og maks botid på fire uker).
    • Krisesentrene mister sitt særpreg som hjelpetiltak med utspring fra en sosial bevegelse.
    • Kommunene tar ikke et tilstrekkelig ansvar for å sikre krisesentertilbudet.

Les resolusjonen i sin helhet

 

Publisert 13.05.19

Fem fakta om vold

Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv ser ofte annerledes ut for kvinner og jenter, enn for menn og gutter.

FN slår fast at vold mot kvinner utgjør et alvorlig hinder for utvikling og likestilling mellom kjønnene. Partnerdrap, seksuell trakassering, grov partnervold, seksuell vold og voldtekt, omfattende kontroll, personforfølgelse og trusler rammer kvinner i langt større grad menn. Dette kan ikke overses i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Statistikk om vold og overgrep

Partnervold

En omfangstudie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at kvinner er mer utsatt, både når det gjelder antall voldshendelser og grovhet av vold fra partner.

Voldtekt

Når man også tar med seksuell vold blir bildet enda tydeligere. Ti ganger flere kvinner enn menn (9,4 prosent mot 1,1 prosent) har opplevd voldtekt, og 3,8 prosent kvinner og 0,1 prosent menn har opplevd voldtekt fra partner. De fleste voldtektene av menn ble utført av menn.

Ti ganger flere kvinner enn menn hadde også opplevd to eller flere grove voldsformer som både grov fysisk vold og voldtekt.

Drap

Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge. Partnerdrap henger nøye sammen med partnervold. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet. I perioden 2000 – 2019 er 149 kvinner og 18 menn drept av sine partnere.

 

Les mer om partnerdrap i Norge 

Seksuell trakassering

Undersøkelser viser at klart flere jenter enn gutter er utsatt for trakassering. Tall fra Ungdata 2017 viser at i alt 21 prosent av jenter og 9 prosent av gutter har opplevd trakassering i løpet av 2017.

Ungdata 2018 

I en studie fra  NTNU (2016) fremgår det at 55 prosent av jentene har opplevd ikke-fysisk, seksuell trakassering av gutter, mens 40 prosent av guttene har opplevd det samme fra jenter. Den samme studien viser at klart flere jenter enn gutter er utsatt for fysiske former for seksuell trakassering. 35 prosent av jenter og 25 prosent av gutter oppga at de hadde opplevd minst ett tilfelle av seksuell tvang siste år. 4 prosent av jenter og 1 prosent av gutter hadde opplevd tvang til samleie.

Studien viser også at det er ikke tilfeldig hvem og hvordan seksuell trakassering rammer. Undersøkelsen viste at jenter var klart mer utsatt for seksuell tvang, krav om seksuelle tjenester og ubehagelige kommentarer på kropp, mens langt flere gutter enn jenter opplevde å få homonegative kommentarer rettet mot seg. Skeive ungdommer og gutter med minoritetsbakgrunn var generelt mer utsatt for seksuell trakassering og bruk av tvang enn andre ungdommer.

Seksuell tvang, undersøkelser fra NTNU
Tvang til samleie, undersøkelser fra NTNU

Voldens konsekvenser

Volden har også ulike konsekvenser, og kvinner oppgir i betydelig større grad enn menn at de fryktet å bli skadet eller drept i forbindelse med volden.

 

Publisert 10.05.19

Vi gratulerer med Krisesentersekretariatets Rettighetspris og Ærespris!

PRISVINNERE: Tove Hægg versland, faglig leder av Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter, Line Nersnæs, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet og Mildrid Mikkelsen, leder i ROSA-prosjektet.

Hvert år deler Krisesentersekretariatet ut en Ærespris og Rettighetspris til personer som har bidratt til at voldsutsatte kvinner får oppfylt sin rett til et liv uten vold.

I år ble Rettighetsprisen tildelt Line Nersnæs, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet. Æresprisen gikk til Tove Hægg Versland, faglig leder av Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter og Mildrid Mikkelsen, leder av ROSA-prosjektet.


Årets Rettighetspris ble tildelt Line Nersnæs, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.

Line har gjennom 20 år vært en stor pådriver og har et utrettelig engasjement for å få på plass politikk og planer på feltet vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Hun har nøstet sammen det komplette bildet av årsaker, konsekvenser og manglende likestilling for voldsutsatte, og har hatt et klart kjønnsperspektiv i sitt arbeid. I tillegg til dette har hun et stort hjerte for de som opplever diskriminering og undertrykking.

Line har ervervet seg solid kunnskap og har vært klar og tydelig sitt ditt budskap. Gjennom sitt arbeid som byråkrat har hun inkludert sivilt samfunn og lyttet til de som har erfaring og kunnskap. Line har en klar stemme i den offentlige debatten, og hun ønsker å få til endringer på de områder der samfunnet har store utfordringer.

Årets Ærespris ble tildelt Mildrid Mikkelsen, leder i ROSA-prosjektet og Tove Hægg versland, faglig leder av Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter.

Mildrid har gjort en formidabel innsats gjennom de ti årene hun har jobbet i ROSA-prosjektet.  Hun har vist et stort engasjement og hatt et stort hjerte for kvinner utnyttet i prostitusjon til menneskehandel. Mildrid har en sterk rettferdighetssans og møter enhver kvinne med respekt og verdighet. Dersom staten diskriminerer eller lar være å ivareta brukernes rettigheter tar hun kampen på deres vegne. Mildrid er kompromissløs, fryktløs og uredd og har bidratt til å vinne flere saker hvor staten har sviktet ofre for menneskehandel.

Tove Hægg Versland har i 35 år vært en pådriver for å styrke krisesentertilbudet og kompetansen om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Tove er en stor feminist og idealist, og har et stort hjerte for sine medsøstre. Hun  har vært en pådriver for å få opprette krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus, Babettes hus, og jobber nå opp mot kriminalomsorgen for å få på plass et samtaletilbud til kvinner i Kristiansand fengsel. Hun har også vært en pådriver for å få problematikken vold mot dyr og vold mot mennesker på dagsorden. Tove ble på bakgrunn av sin kunnskap og erfaringer oppnevnt til å sitte i regjeringens Partnerdrapsutvalg i 2018.

Krisesentersekretariatet gratulerer alle prisvinnerne som gjennom sitt arbeid har bidratt til at voldsutsatte kvinner har fått oppfylt sin rett til et liv uten vold.

Publisert 08.05.19

Nå får Norge endelig et ekspertutvalg som skal granske partenerdrap

Nå får Norge endelig et ekspertutvalg som skal granske partenerdrap

Nå skal eksperter endelig se på hvordan vi kan forebygge slike drap. Vi ønsker å gratulere Tove Hægg Versland, faglig leder av Vest Agder Krisesenter, som har blitt oppnevnt til å sitte i regjeringens partnerdrapsutvalg. Det er svært viktig at krisesentrenes kunnskap og erfaringer gjennom alle disse årene blir tatt med i granskningen.

Krisesentersekretariatet fremmet forslag om å få en havarikommisjon til å granske partnerdrap allerede i 2003, og har satt partnerdrap på agendaen siden 2001.

-Det er en stor seier at dette endelig blir prioritert, sier leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl. Kvinnen som brutalt ble skutt ned og drept utenfor tinghuset i Kristiansund i 2002, ble starten på en lang kamp om å få nedsatt et slikt utvalg, sier hun. Kvinnen hadde anmeldt vold og trusler flere ganger.

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Vi vet at drapstallene har gått ned de siste årene, men at partnerdrapstallene forblir de samme. I perioden 2000-2018 er 146 kvinner drept av en partner. Mange liv kunne vært reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide.

Ifølge partnerdrapsstudien til Solveig Karin Bø Vatnar, hadde 71 prosent av alle drapsofrene vært utsatt for partnervold før drapet. 35 prosent, hadde vært i kontakt med politiet. Studien viste at pårørende opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til, når de hadde meldt sin bekymring. Volds- og drapsrisiko vurderes også for lavt i hjelpeapparat fordi man tror terskelen er lav for å melde bekymring, noe den ikke er.

Krisesentrene har lenge opplevd et samfunn som ofte ikke kan ta vare på, eller gi nok beskyttelse til voldsutsatte utenfor krisesentrenes vegger. Nå blir våre krav endelig hørt. Målet er at trusselutsatte skal bli tatt på alvor slik at ingen skal lengre måtte frykte for sine liv.

Publisert 12.10.2018

1,2 mill til å skape «en helt vanlig jul» for barn på krisesenter

adam-tarwacki-467393-unsplash (2)

«Jeg tenker mye på at nissen ikke vet at jeg bor på et annet sted nå. Han kommer kanskje hjem til gamle huset mitt og der er jo ikke jeg.» Sitat fra gutt på krisesenter, 5 år. 

I Norge er jula en fantastisk tid på året for de aller fleste. Men for tusenvis av barn er høytiden fortsatt en påminnelse om ting som er vanskelige. Hvert år må mange barn feire jul på et av landets krisesentre på grunn av vold.

Krisesentersekretariatet har nå gleden av å formidle at vi i år, gjennom søknad, har fått innvilget 1,2 mill fra Gjensidigestiftelsen til å skape «en helt vanlig jul» for barn på krisesenter. Gjensidigestiftelsens Juleaksjon gir krisesentrene mulighet til å gjennomføre ulike aktiviteter for barna, både i adventstiden og i juleuka.

Siden starten har Juleaksjonen hvert år vokst i omfang. Fra å ha nådd ut til rundt 7 500 barn i 2010, nådde organisasjonene ut til nesten 24.000 barn i 2017.

Grunntanken i juleaksjonen er å nå hvert enkelt barn på en personlig måte, og som gjør en merkbar forskjell. Barnet skal bli direkte berørt av hendelsen, oppleve fellesskap, omsorg og ”en helt vanlig jul”.

Les mer om juleaksjonen:
Gjensidigestiftelsen juleaksjon
Se mer på Gjensidigestiftelsen sin webside

Publisert: 03.09.2018

Lansering av nytt verktøy for vurdering av risiko for partnervold

gbarkz-489393-unsplash

Risikokartleggingsverktøyet B-SAFER (Brief Spousal Assault Form for the Evaluation of RISK) er en brukermanual for vurdering og håndtering av risiko for partnervold. Verktøyet er utviklet for ulike profesjoner som arbeider i kontekster der partnervold er et tema, slik som i politiet og kriminalomsorgen, ved krisesentre, i forbindelse med annet sikkerhetsarbeid for voldsofre, og i helsevesenet. I straffesystemet vil risikovurderinger være relevante på flere stadier: under politietterforskningen, i forkant av rettsaken, før domsavsigelse og før løslatelse. Også i tilfeller der det ikke blir tatt ut tiltale, vil en risikovurdering kunne være nyttig, blant annet for personer som kontakter krisesentre eller støttesentre for kriminalitetsutsatte. En risikovurdering kan i det sivilrettslige systemet være relevant i forbindelse med samlivsbrudd/skilsmisse eller i forbindelse med barnefordeligs-/samværssaker som kommer opp for retten.

B-SAFER er en kortversjon av SARA-V3 (Spousal Assault Risk Assessment Guide-Version 3). Første utgave av B-SAFER er tidligere oversatt til norsk, da kalt SARA:SV etter den svenske versjonen, og har blitt brukt av ulike aktører som jobber med vold i nære relasjoner. Den nye versjonen er en redigert oversettelse av den originale kanadiske B-SAFER versjon 2 (utgitt i 2010). Redigeringen har bestått i at B-SAFER har blitt oppdatert i tråd med SARA-V3 (utgitt i 2015) for å sørge for en størst mulig grad av samsvar mellom verktøyene og for å oppdatere referanser. I tillegg er Barne-tillegget som er utarbeidet i forbindelse med den norske oversettelsen av SARA-V3 også tatt med i denne versjonen av B-SAFER. Det er likevel slik at de som allerede har erfaring med SARA:SV i store trekk vil kjenne igjen innholdet i den nye oversettelsen av B-SAFER.

Brukere som ønsker å gjennomføre mer detaljerte vurderinger av risikoen for partnervold, spesielt i saker der det er kjent eller eller mistanke om at voldsutøveren har psykiske helseproblemer, kan velge å bruke SARA, i stedet for eller i tillegg til B-SAFER. B‑SAFER skal være et hjelpemiddel for å kunne gjøre best mulige risikovurderinger. Den skal ikke erstatte faglig skjønn.

Det er 16 grunnfaktorer i B-SAFER. Disse regnes som de grunnleggende elementene i en vurdering av risiko for partnervold, og fordeler seg på tre kategorier. Partnervoldens karakter omfatter 5 faktorer som er relatert til voldsmønsteret for utøverens atferd. Risikofaktorer hos voldsutøveren er 5 faktorer som knytter seg til voldsutøverens psykososiale fungering og bakgrunn. Sårbarhetsfaktorer hos voldsofferet er 6 faktorer som viser (det potensielle) offerets psykososiale fungering og bakgrunn. Det er også mulig å dokumentere «andre forhold» som er relevante for den aktuelle saken, for eksempel vold mot barn, flere voldsutøvere osv.

Rettigheter til den norske versjonen tilligger Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssjukehus.
Norsk oversettelse og bearbeiding: Solveig Karing Bø Vatnar, Kine knoph-Karlsen, Merete Berg Nesset og Asle Makoto Sandvik.

Heidi Tanum, leder ved Krisesenteret i Vestfold, har vært representert i referansegruppen for utarbeidelsen av den norske versjonen av verktøyet.

Publisert: 31.08.2018