Taushet tar liv 2017

15181413_974098716028374_7213585814712065015_n

Taushet tar liv er en kampanje, finansiert av tilskuddsordningen i 2014, 2015, 2016 og 2017 for å forebygge vold og dødelig vold i nære relasjoner. Kampanjen er et samarbeid mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet.

Kampanjen Taushet tar liv har blitt gjennomført i forbindelse med den internasjonale 16 dagers kampanjen mot kjønnsbasert vold som gjennomføres hvert år i perioden 25. november til 10. desember.

Å hindre partnerdrap og dødelig vold i nære relasjoner er et viktig samfunnsansvar. 24% av alle drap begått i Norge er såkalte partnerdrap, i hovedsak begått av menn som dreper sin kvinnelige partner. De nye drapstallene fra 2016 viser at det ble registrert 25 drapssaker med 27 ofre og 31 gjerningspersoner i 2016. Syv av ofrene var partner eller ekspartner til gjerningspersonen. I ytterligere seks saker var det annen familiær tilknytning mellom offer og gjerningsperson. Ved lanseringen av statistikken for 2016, uttrykte Kripos en bekymring over den høye andelen partnerdrap i Norge.

Forsker og psykologspesialist PhD Solveig Bø Vatnar har forsket på partnerdrap og vold i nære relasjoner. Rapporten hennes viser at flere ofre hadde vært i kontakt med hjelpeapparat før de ble drept. I syv av ti partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. I fem av ti partnerdrap var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet. Disse drapene kommer altså ikke uten «forvarsel». Tre av fire gjerningspersoner og offer hadde vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat. Det var registrert drapstrusler i tre av ti partnerdrap. Identifisert risiko ble i liten grad videreformidlet til andre instanser. Rapporten viser også at 40 % av de som blir drept av partneren sin hadde rusproblemer.

Systematisk kommunikasjon av voldsrisiko mellom aktuelle etater fremstår som et relevant forebyggingstiltak. Privatpersoner som hadde formidlet volds- og drapsrisiko til helsevesen, politi og hjelpeapparat, opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått. Når privatpersoner kontakter disse etatene om partnervold, må henvendelsen tas alvorlig og registreres. Privatpersoners plikt til å kontakte nødetatene i slike situasjoner, bør avklares. Det samme gjelder politi, helsevesen og hjelpeapparatets avvergeplikt (Vatnar, 2015).

Les rapporten her: Partnerdrap i Norge 1990 – 2012 

Krisesentrene har siden oppstart på slutten av syttitallet hatt en svært viktig rolle i det forebyggende tilbudet. Krisesentrene er et beredskapstilbud/lavterskeltilbud som mennesker utsatt for vold i nære relasjoner kan oppsøke direkte uten timeavtale eller henvisning. Ofre for vold i nære relasjoner kan oppsøke hvilket som helst av de eksisterende krisesentertilbudene, uavhengig av oppholdsstatus og hvor vedkommende er bosatt. Krisesentrene gir bistand og trygget som er svært viktig for de utsatte. Samtidig vet vi at muligheten for å gå styrket ut av en traumatisk krise er større hvis personene har tilgang på god hjelp underveis.

Ut fra nasjonale statistikker vet vi at mange ikke oppsøker krisesentertilbudet av ulike grunner. Det er derfor viktig, til tross for snart 40 års drift, og synliggjøre krisesentertilbudet. Krisesentrene kan gi hjelp på ulike måter, enten pr. telefon, gjennom samtaler og oppfølging gjennom dagtilbudet, eller gjennom botilbudet der trusselsituasjonen tilsier at det er et behov for beskyttelse.

Årets kampanje

I Norge har vi 47 krisesentre som hver dag bidrar til å redde liv. Årets kampanje skal bidra til å styrke den forebyggende effekten av de tidligere kampanjene, slik at flere varsler, kunnskapen øker og samarbeidet styrkes. I år har kampanjen hatt fokus på viktigheten av krisesentrene og deres viktige rolle i arbeidet med å forebygge vold og hindre drap. Det er viktig å ha et helhetlig og koordinert hjelpetilbud, «ingen skal stå helt alene».

Det ble i kampanjeperioden gjennomført svært vellykkede møter på krisesenteret i Moss IKS, Stiftelsen Vest-Agder krisesenter og Alta krise- og incestsenter.  På møtene deltok stortingsrepresentanter, kommunale politikere, representant fra Fylkesmannen, ordfører, representanter fra NAV og barnevern, politiet, konfliktrådet, ansatte ved krisesenteret, LDO og Krisesentersekretariatet.

Åpningen av årets kampanje ble holdt på krisesenteret i Moss IKS. Formålet med møtet var å bli kjent med Moss krisesenter som «beste praksis» til inspirasjon til videre arbeid. Krisesenteret i Moss har stått i spissen for å sikre helhetlig arbeid som skal forebygge, beskytte og hjelpe de som er utsatt for vold. Daglig leder ved krisesenteret, Grete Mørch, uttaler at «målet er å få tak i de to av tre som ikke tar kontakt med noen når de blir utsatt for vold». Krisesenterets arbeid har bidratt til at flere personer tar kontakt med krisesenteret eller relevante hjelpetiltak, slik at volden avdekkes og opphører.

Les om arbeidet i Moss på ressurssiden: http://utenvold.no/

Møte nummer to ble arrangert hos Stiftelsen Vest-Agder krisesenter i Kristiansand. Vest-Agder krisesenter har stått i spissen og fått etablert det første og eneste krisesentertilbudet til kvinner i aktiv rus som skal forebygge, beskytte og hjelpe de som er utsatt for vold. Tilbudet har bidratt til at flere kvinner som er i en sårbar livssituasjon tar kontakt. Formålet med møtet var også her og bli kjent med krisesenterets arbeid som «beste praksis» til inspirasjon til videre arbeid. På møtet kom det frem at tilbudet til kvinner i aktiv rus er et svært viktig tilbud. Daglig leder ved krisesenteret fortalte at de så langt i år har måtte avvist 14 kvinner i aktiv rus på grunn av manglende plasser ved krisesenteret.

På møtet i Alta kom det frem at kommunen mangler en handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Politiet i Alta uttalte at risikovurderingsverktøyene SARA og PATRIARK begynner å komme på plass, men at det fortsatt gjenstår arbeid her. Det ble også fremhevet at det er begrenset med kunnskap om vold i ulike geografiske regioner og i ulike minoritetsgrupper i Norge. Utfordringer med å nå ut og gi hjelp til kvinner i samiske samfunn ble fremhevet som et stort problem. Noen sentrale behov løftes frem, knyttet til bedring av kommunikasjon og økt tillit mellom berørte av vold og hjelpeapparatet, at ansatte i tjenestene må våge å gå inn i tabubelagte og sensitive temaer, samt at det må satses på økt samarbeid og kunnskapsutveksling. Videre fremheves noen viktige kunnskapsbehov på feltet, som for eksempel forskning om forekomsten av vold og overgrep i samiske samfunn, om møter mellom brukere og tjenestene, og om voldens
eventuelle sosiokulturelle særtrekk og ytringsformer i samiske samfunn.

På alle møtene var det var bred enighet blant de inviterte om at det i flere kommuner gjenstår store utfordringer for å forebygge, avdekke og hjelpe voldsutsatte og at det må jobbes politisk for å få på plass et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Daglig leder og de ansatte ved de tre krisesentrene gjorde det klart at de besitter mye kompetanse om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og at de ønsker at hjelpeapparatet og politikere skal benytte seg av den kompetansen, og være sitt ansvar bevisst.

Krisesentersekretariatet og LDO har tidligere laget en gullstandard for politiog fylkesmannen. Les mer om gullstandarden her: Hvert fjerde drap er et partnerdrap og de fleste ofrene er kvinner

Moss KSAlta ks.jpg2KS KSksksksks3Kristiansand KS

Publisert 12.12.17