Statistikk

Statistikk fra krisesentrene

Politiets statistikk

Omfangsstudier

Voldsutmålinger


Tallene vi ser fra statistikkene hos politiet eller krisesentrene er bare toppen av isfjellet. Mørketallene er store. Statistikk om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er en viktig indikator på likestilling, velferd og oppfyllelsen av menneskerettigheter i et samfunn.

1) Personer på krisesentrene
Fra 1992 til og med 2016 har 61 772 kvinner, 620 menn og 45 545 barn hatt et opphold på et av landets krisesentre. Til sammen har de overnattet 2 505 217 døgn for å redde liv og helse. Årlig har landets krisesentre om lag 20 000 henvendelser. 1844 personer (voksne) hadde 2 469 opphold på et krisesenter i 2016. 2 471 personer kom til krisesentrene som dagbrukere 10 832 ganger for oppfølging og samtaler. Tallene viser at krisesentrene er en viktig rådgivningsinnstans for voldsutsatte. 63 prosent av krisesenterbeboerne hadde innvandrerbakgrunn, og 21 prosent av innvandrerbeboerne rapporterte om en overgriper med norsk bakgrunn. Omtrent halvparten av de som kom til krisesentrene hadde med seg barn. Barna hadde nesten alltid en nær relasjon til overgriper, for 81 prosent av barna var voldsutøveren en far og for 11 prosent var voldsutøver en stefar. Det viser seg at de som hadde med seg barn hadde levd lengre med volden enn de som ikke hadde med barn. 93 prosent av krisesenterbrukerne hadde vært utsatt for vold gjentatte ganger.
Kilde: Bufdir (2016): Rapportering fra krisesentertilbudene 2016.

2) Personer som rapporterer at de er utsatt for vold
Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge viser en undersøkelse gjennomført av NIBR og NTNU i 2005. Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd voldtekt, og 20 prosent voldtektsforsøk. I 2014 kom den andre omfangsundersøkelsen på vold og voldtekt i Norge utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Denne viser at like mange menn (16,3 prosent) som kvinner (14,4 prosent) rapporterte mindre alvorlig partnervold noen gang i livet (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd) (NKVTS 2014). Flere kvinner (8,2 prosent) enn menn (1,9 prosent) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). 2/3 av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner. Samme undersøkelse viser at forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet var 9,4 prosent hos kvinner og 1,1 prosent hos menn. Halvparten (49 prosent) av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde opplevd voldtekt før fylte 18 år. Få kvinner utsatt for voldtekt var til medisinsk undersøkelse eller behandling i den første tida etterpå (11 prosent). Nesten en tredjedel (29 prosent) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre. Mange utsettes for flere typer overgrep i barndom. Utsatte unge bærer med seg stor forhøyet risiko videre i livet. Menn og kvinner like utsatt for partnervold, men kvinner utsettes for den alvorligste og langvarige volden. Vold og overgrep holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det.

Tall fra politiets rapport om anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling (STRASAK) viser at det i 2016 ble registrert 3 450 anmeldelser totalt for mishandling i familieforhold. Dette var en økning på 3,5 prosent sammenliknet med 2015, og i 2016 dreide dermed hvert sjette anmeldte lovbrudd seg om mishandling i nære relasjoner. 126 anmeldelser i 2016 gjaldt grov mishandling i nære relasjoner. Dette var 58 færre anmeldelser enn i 2015. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, med 3 057 anmeldelser i 2016.

Det ble i 2016 anmeldt nesten 7 100 seksuallovbrudd. I alt ble det registrert 2 235 anmeldelser av voldtekter (SSB), og voldtekt utgjorde 23,5 prosent av samtlige seksuallovbrudd i 2016. Det var en økning i anmeldte voldtekter fra 2015 til 2016 på 21,9 prosent. Voldtektstallene inkluderer de gamle og nye straffebestemmelsene. Inkludert her er imidlertid ikke de nye kodene som gjelder voldtekt av barn under 14 år. Årsaken(e) til økningen i voldtektsanmeldelsene er ukjent, men en mulig forklaring kan være økningen i nettrelaterte voldtekter. Nettrelaterte voldtekter kan skje direkte via internett eller etter at kontakt er etablert gjennom internett. Kripos beskriver også en økning i såkalte sårbarhetsvoldtekter. Sårbarhetsvoldtekter kjennetegnes ved at den fornærmede ofte lever et liv uten stort nettverk og kjennskap til egne rettigheter. I Kripos` rapport om voldtektssituasjonen i 2015 fremkommer det at et overveiende flertall av alle anmeldte voldtekter skjer i forbindelse med fest (STRASAK).

NOVAs studie fra Svein Mossige i 2010 ‘Omfanget av seksuelle krenkelser og overgrep i en norsk ungdomsbefolkning viste: Jenter er nesten utelukkende utsatt for uønskede seksuelle hendelser fra gutter/menn. Det er et tydelig kjønnet mønster i forekomsten av seksuelle krenkelser: Alle former for uønskede seksuelle hendelser blir rapportert av en større andel jenter enn gutter. 9 prosent av alle jentene i utvalget har vært utsatt for voldtektsforsøk og/eller voldtekt. Jenter rapporterte både om voldtekt og voldtektsforsøk ti ganger så ofte som gutter. Av de som rapporterte om minst en form for seksuell krenkelse eller overgrep var 77,3 prosent jenter. Den prosentvise fordelingen av mannlige og kvinnelige forøvere i forhold til utsatte gutter og jenter var svært lik i 2004- og i 2007-studien, særlig i forhold til jenter som ofre: I begge studiene var utøveren en gutt/mann i 99 prosent av tilfellene. En forekomststudie av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge fra 2012 tyder på at seksuelle overgrep, både før og etter den seksuelle lavalderen på 16 år, forekommer hyppig i Norges befolkning. Kvinner betydelig mer utsatt or slike overgrep enn menn. 55,3 prosent av kvinnene opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse, og flere kvinner enn menn rapporterte ha opplevd slike krenkelser

3) Personer som ikke rapporterer at de er utsatt for vold

Mørketallet er stort. De aller fleste overgrep som begås kommer ikke til politiets kunnskap. Det antas for eksempel at 90 prosent av alle voldtekter som begås aldri blir kjent for politiet.

Grunnene er mange og her er noen:

Forgår i nære relasjoner
Tabubelagt
Mangler kunnskap om egne rettigheter
Skyld og skam
Manglende tillit til offentlige myndigheter
Redsel for negative konsekvenser
Holdninger i samfunnet
Mediafokuset
Trussel fra gjerningsmannen, at dersom den voldsutsatte anmelder vil noe mer alvorlig skje personen eller dens barn