Menneskerettighetene

FNs erklæring om menneskerettigheter av 1948 stadfester at “alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter”. Likevel krenkes kvinners frihet, verdighet og likeverd stadig gjennom lover og sedvaner på andre måter og i en annen utstrekning enn menns.

I mange år har en stadig voksende verdensomspennende bevegelse, med kvinner i spissen, kjempet for at de samme menneskerettighetene skal gjelde for kvinner og menn. Det dreier seg om kvinners tilgang til ressurser, utdanning, eiendom og inntekt, styrking av kvinners politiske og økonomiske handlingsrom, og om retten til et liv uten undertrykking, utnytting og vold.

Menneskerettighetene er verdifulle redskaper i den internasjonale kampen for bekjempelse av vold mot kvinner, og de bør brukes aktivt. De bekrefter også at FN og Europarådet ser på vold mot kvinner som et alvorlig internasjonalt problem som krever kontinuerlig, langsiktig arbeid.

Internasjonale rettigheter
1948: Verdenserklæringen om menneskerettighetene.
1949: FNs konvensjon mot menneskehandel og utnyttelse av prostitusjon.
1966: FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
1981: Norge ratifiserer FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW-konvensjonen 1979).
1993: FNs generalforsamling kommer med en egen erklæring om avskaffelse av alle former for vold mot kvinner. Vold mot kvinner settes opp som prioritert område på den tredje europeiske ministerrådskonferansen om likestilling mellom kvinner og menn i Roma og medfører at Europarådet intensifierer sitt arbeid.
1995: Norge slutter seg til erklæringen og handlingsplanen fra FNs fjerde kvinnekonferanse i Beijing. Ett strategisk område i handlingsplanen fra Beijing er menns vold mot kvinner.
1997: Europarådet utvikler en handlingsplan for å bekjempe vold mot kvinner.
2000: FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (Palermo-protokollen) for å forebygge og bekjempe handel med mennesker med særlig vekt på kvinner og barn, og å beskytte og bistå ofrene for menneskehandel vedtas.
2000: FN’s Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet
2002: Europarådet ved en komité av ministre vedtar Anbefalinger om beskyttelse mot vold mot kvinner (Rec 5, 2002).
2003: Norge ratifiserer Palermo-protokollen fra 2000
2006: Europarådets toårige kampanje om vold mot kvinner igangsettes.
2008: Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (3.mai 2005) trer i kraft.