Nettverk for kvinner med funksjonshemning

Nordre Ekeren Helgumsdsalen 19 2750 GRAN

Storgt. 11, 0155 OSLO tlf 23 01 03 41

VOLD OG OVERGREP MOT KVINNER MED FUNKSJONSHEMNING

I. INNLEDNING OG PRESENTASJON

1. Hvorfor snakke om vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning ?

(Overhead 1)

¨ Fordi....

- Vold mot kvinner er brudd på menneskerettighetene.

- Kvinnemishandling og seksuelle overgrep mot kvinner er et ekstremt uttrykk for undertrykkelse av kvinner i samfunnet. Når kvinnen er funksjonshemmet, blir dette enda mer ekstremt.

- Vold mot kvinner og kvinners utsatthet for vold og overgrep i hverdagen begrenser sterkt mange kvinners muligheter for aktiv deltagelse i samfunnet. Dette forsterker seg også for den som er funksjonshemmet. Slik sett er vold mot kvinner både et menneskerettsproblem og et problem for demokrati og deltagelse.

¨ Handlingsplanen fra Beijing påpeker at vold mot kvinner både er et overgrep mot kvinners fundamentale friheter og at volden fratar disse kvinner grunnleggende menneskerettigheter. Selv i Norge, et av verdens mest likestilte land, er dette et stort problem som hindrer kvinners rett til likestilling.

2. Hva vet vi ? (Overhead 2)

¨ Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning, både nasjonalt og internasjonalt.

¨ Men

- det antas at kvinner med funksjonshemning er 2 -3 ganger så utsatt for overgrep som kvinner uten funksjonshemning

- erfaringer viser at det kan være store mørketall når det gjelder vold/overgrep mot kvinner med funksjonshemning

- mye tyder på at risikoen for vold/overgrep kan øke når kvinnen har stort hjelpebehov og må forholde seg til mange hjelpere

3. Noen eksempler (Overhead 3)

¨ I forbindelse med konferanse i 1998, kom det fram at en drosjesjåfør sextrakasserte kvinner han hadde ansvaret for å kjøre til og fra et dagsenter.

¨ Kvinner med synshemning rapporterer ofte om "tilnærmelser" fra drosjesjåfører.

¨ Fysiske og psykiske overgrep fra partner, hvor funksjonshemningen blir brukt mot kvinnene.

¨ Overgrep fra helsepersonell/hjelpere, overskridelse av personlige grenser som fks. ved intimvask.

4. Hvilke erfaringer har dere?

Dette er en utfordring til forsamlingen - erfaringsutveksling og kommentarer.

II . GENERELT OM FUNKSJONSHEMNING OG KJØNNSPERSPEKTIV

4. Hva er funksjonshemning ? (Overhead 4)

¨ "Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetning og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse." Slik er funksjonshemning definert i Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede.

¨ For mange er "funksjonshemmet" enten å være blind, døv, revmatiker, rullestolbruker, krykkebruker eller utviklingshemmet. Vi ser for oss rullestoler og mennesker med hvite stokker, og tenker ikke over at de fleste funksjonshemninger ikke synes. Det er ikke innlysende for alle at mennesker med astma, allergi eller hjertelidelser også er funksjonshemmet.

¨ Derfor kan det være vel så vanskelig å leve med en skjult funksjonshemning som med en som synes. Og det er et lite paradoks at vi ofte ser funksjonshemningen først og dermed identifiserer personen med krykker eller rullestol. For omverdenen blir en ikke først og fremst den og den mer eller mindre hyggelige personen. Nei, en kjennes og snakkes om som revmatiker Hans, eller Marit som er blind.

5. Hva gjør en person funksjonshemmet? (Overhead 5)

¨ Den som er funksjonshemmet er så uendelig mye mer og annet enn sin funksjonshemning. Selvsagt utgjør funksjonshemningen en betydelig del av livet, men det store problemet er kanskje at det kan bli vanskelig å skille mellom hva som er person og hva som er funksjonshemning. Husk derfor at mennesket kommer først, deretter funksjonshemningen.

¨ Mange ser på funksjonshemning som en mangel. Men slik er det ikke, selv om funksjonshemning er veldig upraktisk i mange tilfeller. Når du skal reise med tog eller buss og ikke kommer om bord, er det upraktisk. Skal du på trygdekontoret og møter mange trapper, så føler du deg litt fortapt i denne verden.

¨ Funksjonshemmede er selv inneforstått med at ikke alt kan tilrettelegges.

Men nyanskaffelser av busser, tog, ol. må tilrettelegges slik det blir mulig å mulig å benytte seg av dette tilbudet. Dette er dessverre ikke noen selvfølge, det nye flytoget på Gardermobanen er et eksempel på flunkende nytt materiell med dårlig tilgjengelighet.

¨ Kanskje mange har litt inngrodde holdninger til det å være funksjonshemmet?

Det kan da bli så vanskelig at dette tør vi ikke å røre ved, og vi tør heller ikke ta noe standpunkt til hva funksjonshemning egentlig dreier seg om.

6. Tilrettelegging og tilgjengelighet - å minske gapet mellom funksjonshemning og kravet til funksjonsevne (Overhead 6)

¨ Vi bruker begrepet tilgjengelighet i forhold til funksjonshemmedes generelle muligheter til å delta i samfunnet. Vi bruker begrepet når det gjelder samferdselsspørsmål, kultur, varer og tjenester. Vi snakker om tilgjengelighet til informasjon og til mat. Tilgjengelighet for funksjonshemmede har som begrep fått

bredere betydning enn det hadde opprinnelig. Tilgjengelighet til mat innebærer bla. at det skal være mulig å gå på restaurant og bestille retter som ikke gir problemer for matallergikere, og at det skal gå an å få kjøpt glutenfri mat i butikken.

¨ Det er naturlig i fellesskap å se på hvilke løsninger som skal til for å bedre funksjonshemmedes muligheter til å fungere i det fysiske miljøet. Eksempler kan kan være å forsterke syns- og lydsignaler, gi informasjon både visuelt og ved lyd,

fks. på jernbane- og skyss-stasjoner.

¨ Virkemidler som kan brukes er merking av underlag, kontrastmerking av trappekanter, avsatser ol., bruk av teleslyngeanlegg. Ved behov for teleslynge går det an å ta kontakt med Hjelpemiddelsentralen for utleie av anlegg.

Det er ikke meningen at alle krisesetrene skal ha teleslyngeanlegg. Her må flere samarbeidspartere inn.

¨ For astmatikere og allergikere kan eksempler på virkemidler være regulering av inneklima, muligheter til god utlufting, og røykeforbud. Valg av riktig type maling og byggematerialer ved opp-pussing og nybygg er viktig.

¨ For bevegelseshemmede er funksjonaliteten ved det tekniske miljøet avgjørende. Forbedringer tar sikte på å redusere miljøets krav til brukerens fysiske funksjonsevne. Aktuelle virkemidler kan være fjerning av terskler, eller å lage skrå kanter, evnt. supplere med rampe/ heis der dette nødvendig. Redusere gangavstander og lette kraften for å åpne dører. Det er ikke alle som trenger slik tilrettelegging, men det er veldig vanskelig å åpne tunge dører når en sitter i rullestol. Her er det mange forskjellige rullestoler, helt fra de store elektriske til de mindre manuelle typene. I utgangspunktet må en legge tilrette ut fra økonomiske hensyn og se må standarder som er angitt i plan- og bygningsloven. Her finnes råd og veiledning.

¨ Utbedringer kan i prinsippet skje enten som enkelttiltak, eller ved at et avgrenset område gjennomgås med hensyn til tilgjengelighet. Eks. inngangsparti med tanke på rullestolrampe, fjerning av terskler i oppholdsrom. Når det gjelder enklere hjelpemidler låner kommunen låner ut til kortidsbruk (eks. krykker, hygienehjelpemidler, manuell rullestol ol.) Ta kontakt med kommunen gjennom hjemmesykepleien eller ergoterapeut.

7. Ulike funksjonshemninger (Overhead 7)

¨ Eksempler på ulike funksjonshemninger er kan være

- bevegelseshemning

- hjerte- /lungesykdom, astma/allergi, diabetes kan gi skjult funksjonshemning

- hørselshemning

- synshemning

- mentale lidelser som angst/depresjon

- psykisk utviklingshemning

¨ Det er mange funksjonshemninger som ikke synes utenpå, eksempler på dette kan være hjerne/nakkeskader som gir hukommelsesproblemer og konsentrasjonsvansker. Mange kroniske sykdommer gir gjerne større eller mindre grad av funksjonshemning - slik som Multippel Sklerose, Parkinson, epilepsi, søvnsykdommer osv.

8. Tilrettelegging - et gode for alle (Overhead 8)

¨ Ved å gå fullstendig gjennom et avgrenset område, kan vi få oversikt over problemer, gjennomføring og eventuelle utbedringer. Med en helhetlig oversikt får vi et bedre utgangspunkt for å kunne prioritere de viktigste tiltakene. Hvis vi allikevel skal utbedre eller bygge om, er det viktig å tenke på tilgjengeligheten for funksjonshemmede tidlig i planprosessen. Spør de det gjelder til råds - få med representanter fra lokale organisasjoner for funksjonshemmede i planarbeidet, ved utprøving av romløsninger osv.

¨ Tilrettelegging for funksjonshemmede har generell verdi for alle! De brukskvaliteter som tilgjengelighet for funksjonshemmede representerer, er verdifulle for oss alle. Dette merkes best av funksjonshemmede, av småbarnsforeldre og av dem som midlertidig får en skade eller svekkelse - men vi nyter alle godt av dette i større eller mindre grad. Vi irriterer oss over tiden vi kaster bort på grunn av dårlig merking på et bygg vi skal besøke. Dårlige høyttaleranlegg og informasjonstavler gjør ventetiden på flyplasser, hos NSB og på busstasjoner til stress-situasjoner. Vi blir lei alt rotet. Derfor er normer og prinsipper for tilrettelegging for funksjonshemmede viktig. Et godt fysisk miljø, god informasjon, god merking er eksempler på konkrete og brukervennlige løsninger som vil fungere for alle.

¨ Hvordan få til en forandring? Vi må tenke det - ville det, og gjøre det. Dette betyr at vi erkjenner at det er noe vi ønsker annerledes. Det er viktig å kunne formulere helt konkret om vi ønsker å gjøre noe med problemene. Vi må tenke igjennom hva vi er villige til å gjøre for å oppnå dette, med andre ord: hvor langt er vi villige til å strekke oss? Hvor mye er vi villige til å yte? Hvor mye er vi i stand til å gjøre?

¨ Vi er redde for forandringer fordi vi oftest tror at forandringer må være noe svært og voldsomt noe, noe vi sikkert ikke kan klare. Men å skape forandring kan ofte være å endre ting og syn på et område. Selvsagt er det krevende å være med på noe som blir en utfordring. Samtidig gir dette oss innsyn i noe som var et helt ukjent område på forhånd. Vi må se muligheter frem for alle problemene som hoper seg opp. Tenk løsninger, og ikke problemer. Ofte kan relativt små forandringer være vel så viktige som de helt store tiltakene.

9. Funksjonshemning og kjønn : Kvinne - eller "bare" funksjonshemmet? (Overhead 9)

¨ Slik oppfattes ofte kjønn og funksjonshemning. Hvorfor?

Funksjonshemmede oppfattes ofte som "kjønnsløse". Viktig å huske på at en først og fremst er kvinne, og deretter funksjonshemmet. Derfor sier vi "kvinne med funksjonshemning", og ikke "funksjonshemmet kvinne".

Mange kvinner føler ofte at de taper sin kjønnsidentitet pga.

funksjonshemning.

Samfunnet er enormt kroppsfokusert, det skapes et kunstig kvinneideal

bygget på ungdom, skjønnhet, å være slank, vellykket osv. Dette styrker ikke

identiteten for de som avviker fra denne normen. Det forsterker derimot

misforholdet mellom hva som oppleves som "vellykket" og

funksjonshemning. Hvordan påvirkes vi?

¨ Det er lett å se funksjonshemmede som en stor gruppe, uten at det fokuseres spesielt på kvinner og menn med ulike typer funksjonshemning. På denne måten framstår funksjonshemmede som en "kjønnsløs" gruppe, - altså mennesker med funksjonshemning, men ikke som kvinner og menn med funksjonshemning.

10. Kjønnsforskjeller (Overhead 10)

¨ Er det forskjeller på kvinner og menn med funksjonshemning?

Det finnes både biologiske, samfunnsmessige og kulturelle forskjeller som forsterkes ved funksjonshemning. Biologiske forskjeller dreier seg om at menn og kvinner er ulike også i forhold til helse og sykdom. Symptomer, forekomst av sykdom og lidelser er forskjellig. Mens menn gjerne får hjertesykdom rundt "middagshøyden" i livet, rammer disse lidelsene oftere kvinner i langt eldre år. Symptomene på slik sykdom er forskjellige for kvinner og menn, så kvinners hjertesykdom er ofte vanskeligere å oppdage/diagnostisere.

Samfunnsmessige forskjeller forsterker seg, makt(u)balansen mellom kvinner og menn blir ikke bedre for kvinner som er funksjonshemmet. Kulturelt sett opplever mange kvinner vansker med sin rolle som funksjonshemmet - og som omsorgsperson. Det stilles andre samfunnsmessige/kulturelle krav til kvinner enn til menn. Som mor, partner, yrkesaktiv eller trygdet og funksjonshemmet er det vanskelig å fylle det moderne kvinneidealet.

¨ Det har så langt være liten oppmerksomhet omkring funksjonshemning og kjønnsforskjeller. Funksjonshemmedes organisasjoner har i liten grad vært opptatt av kjønnsperspektivet i sitt arbeid for deltagelse og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet.

11. Flere kjønnsforskjeller (Overhead 11)

¨ Kvinner med funksjonshemning oppfattes av og til som "spennende" av menn uten funksjonshemning. De opplever nærgående og intime spørsmål, særlig av menn som har drukket alkohol . Noen menn blir svært opptatt av hennes funksjonshemning knyttet til seksualitet, og kvinnene kan oppleve dette som meget ubehagelig. Er det slik for menn med funksjonshemning - at kvinner stiller nærgående, intime spørsmål om deres funksjonshemning og seksualitet?

¨ Kvinner og menn opplever forskjellsbehandling fra helse/hjelpepersonell. Noen tillater seg å stille ulike krav, fks. hjemmehjelpen som forventer at kvinner skal ha orden i huset, mens menn ikke behøver dette.

Den unge, kvinnelige studenten måtte pent sortere skittentøy, være våken og opplagt når hjemmehjelpen kom, hvis ikke ble det konflikt og gnisninger. Den unge, mannlige studenten derimot kunne godt ligge og hvile, for han var sliten og trøtt. Ikke var han særlig ryddig heller, men det gjorde ikke hjemmehjelpen noe vesen av. Dette eksempelet gjaldt to personer med funksjonshemning, begge i en studiesituasjon, og som brukte den samme hjemmehjelpen.

¨ Kvinner møter andre utfordringer enn menn i forskjellige livsfaser og situasjoner, også som funksjonshemmet. Organisering og drift av familien er fremdeles stort sett kvinnenes ansvar. Hvem tar hennes andel av arbeidet i familien når hun blir syk eller funksjonshemmet, og hvordan fordeles arbeidet?

12. Kjønnsforskjeller ved sykdom/funksjonshemning - noen eksempler (overhead 12)

¨ Kvinner og menn får ulike diagnoser, fks. ved muskel- og skjelettlidelser. Menn får lettere enn kvinner en "skikkelig" diagnose, mens kvinnenes symptomer gjerne blir sett på som "diffuse". Mange kvinner opplever å bli avvist av helsevesenet, særlig kvinner som har smertetilstander. De blir ofte kasteballer i et helsesystem som er bygget opp på menns premisser gjennom et medisinsk system som inntil nylig har vært dominert av menn innenfor forskning, diagnosesetting og behandling.

¨ Kvinner og menn har ulike symptomer ved "like" sykdommer, som eksempelet med hjertelidelser. Når vi ikke er oppmerksomme på dette, kan resultatet bli meget dårlig. Kvinner opplever at deres hjerteproblemer avfeies som "nerver". Kvinner har opp gjennom historien blitt avvist med nettopp dette - at de er nervøse, hysteriske osv. Dessverre viser det seg ofte at de "psykiske" plagene er høyst fysiske også, men med feil diagnose og manglende adekvat behandling blir gjerne prognosen dårlig.

¨ Kvinner får oftere enn menn symptomdiagnoser, som gir dårligere rettigheter i folketrygden. Folketrygdens prinsipper bygger på en medisinsk tankegang som hittil i liten grad har tatt høyde for kjønnsmessige forskjeller. Sykdom defineres som noe vi skal kunne måle ved objektive, påvisbare funn som blodprøver, røntgen osv. Det skal helst være en klar årsakssammenheng mellom symptomer og sykdom for at pasienten skal være "kvalifisert" til rettigheter gjennom folketrygden. Symptomdiagnosene gir derfor dårligere uttelling for den som er klart syk, men som "mangler" den rette diagnosen. Dette har slått spesielt dårlig ut for kvinner med sammensatte, kroniske muskel/skjelettplager og smertetilstander som ikke kan "måles".

III VOLD OG OVERGREP MOT KVINNER MED FUNKSJONSHEMNING

13. Forskning og undersøkelser - hva vet vi? (Overhead 13)

¨ To norske studier:

Forsker Torunn Arntsen Sørheim, Universitetet i Oslo har i sin rapport "Vanlige kvinner - uvanlige utfordringer" et kapittel om seksuelle overgrep. Hennes funn tyder på at overgrep mot funksjonshemmede kan være utbredt, og at det finnes store mørketall. Forsker Marit Hoem Kvam ved SINTEF Unimed arbeider med en 3-delt undersøkelse om barn med funksjonshemning og seksuelle overgrep. Hun mener at gruppene døve og psykisk utviklingshemmede er mest utsatt, og at mange utviklingshemmede kan være i faresonen hele livet. Nyere internasjonal forskning viser at barn med funksjonshemning er to til tre ganger mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. Hoem Kvam viser til at langt færre barn med funksjonshemning undersøkes for seksuelle overgrep enn det man ut fra dette skulle anta.

¨ Utenlandske studier:

CROWD (center for research on women with disabilities) Baylor College of Medicin, Houston Texas har gjennomført en nasjonal studie av kvinner med funksjonshemning. Studien har sammenlignet kvinner med og uten funksjonshemning, og fant at 62 % av kvinnene (med og uten funksjonshemning) hadde opplevd fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep. For funksjonshemmede foregikk overgrepene over lengre perioder.

Berkely Planning Associates, California konkluderer i en undersøkelse at vold/overgrep mot kvinner med funksjonshemning er et område hvor det må settes inn mer forskning.

Disabled Womens Network - DAWN, et canadisk nettverk for kvinner med funksjonshemning jobber bla. med vold/overgrep. En canadisk undersøkelse fra 1994 viser at kvinner med funksjonshemning har 10 % større sjanse enn kvinner uten funksjonshemning til å bli utsatt for partnervold. Små uavhengige studier konkluderer med at kvinner med funksjonshemninger/døve kvinner er en til halvannen gang mer utsatt for vold og overgrep i forhold til andre kvinner (Barbara Annello 1998).

Women With Disability in Australia (WWDA) viser bla . til en undersøkelse fra Roher institute i 1998, hvor en fant at 50 % av kvinnene med funksjonshemning hadde blitt seksuelt misbrukt for barn. Videre at 39 - 68 % av alle jenter med utviklingshemning trolig vil oppleve overgrep før de fyller 18 år.

14. Risiko og utsatthet (Overhead 14)

¨ Iflg. undersøkelsene det er referert til over, er det en risiko for at kvinner med funksjonshemning er mer utsatt enn andre når det gjelder vold/overgrep.

De kan også ha fysisk vanskelig for å beskytte seg mot overgrep, og det er vanskelig for dem å komme unna eventuelle overgripere.

Det er lett å tenke seg muligheten for at kvinner med tyngre funksjonshemninger kan være mer utsatt enn andre. De vil være mer avhengig av ektefelle eller samboer. De har flere hjelpere å forholde seg til, og som de er avhengige av til de mest grunnleggende behov.

¨ Det kan trygt sies at vi har stort behov for mer viten omkring forekomsten av vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning.

15. Den doble diskrimineringen (Overhead 15)

¨ Kvinner med funksjonshemning er dobbelt diskriminert fordi de som kvinner tilhører det underpriviligerte kjønn, og fordi de som funksjonshemmede tilhører en "klasse" som er undervudert, underpriviligert og nedvurdert.

Kvinner med funksjonshemning har i liten grad vært synlige, de har vært diskriminert gjennom at deres situasjon rett og slett har vært usynliggjort.

16. Hvordan ta imot kvinner med funksjonshemning? (Overhead 16)

¨ Krisesentrene bør være et tilbud også til kvinner som har funksjonshemning. I sin ytterste konsekvens kan krisesenteret være det eneste stedet hvor kvinnene kan henvende seg. Det er viktig at kvinnene er oppmerksomme på tilbudet, og at de tør å ta kontakt. Vi har gått gjennom den fysiske tilgjengeligheten som dreier seg om dørbredder, trappefrie miljøer ol. Like viktig er det som kan kalles psykisk tilrettelegging, hvordan vi møter de som tar kontakt.

¨ Vi må møte hverandre som medmennesker, se mennesket først - og deretter funksjonshemningen. Det er viktig å ta seg tid, fks. ved å lytte til kvinnen som snakker sakte eller uklart pga. en funksjonshemning. Det er viktig å signalisere at kvinnen blir tatt på alvor, at hun møter forståelse og blir behandlet på en likeverdig måte. Rullestolen, høreapparatet og den hvite stokken er hjelpemidler, og ikke en del av personen. Det samme gjelder for den personlige assistenten eller hjelpere som kvinnen måtte ha med seg. Det er hun som er hovedpersonen - det er henne vi henvender oss til, ikke hjelperen.

¨ Mange bevegelseshemmede er vant til å møte fysiske barrierer. Det er liten vits i å oppsøke et sted der de ikke kan komme inn, ikke har tilgang til toalett osv. Mange gir opp, de bruker så mye krefter på planlegging av hverdagen at de ikke orker mer. Det er derfor viktig å gå ut med informasjon og fortelle om det tilbudet en har.

¨ Hvordan ta imot en sterkt funksjonshemmet kvinne på krisesenteret?

Det er ofte snakk om praktiske løsninger, råd, veiledning og praktisk assitanse til ulike gjøremål. Funksjonshemmede med stort hjelpebehov er ofte avhengige av hjelp fra kommunens hjemmetjeneste. Det har hun krav på som bruker av eller beboer på krisesenteret, også når dette ligger utenfor hjemkommunen.

Vi må lære oss hvordan vi kan være til hjelp. Det gjør vi best ved å spørre den det gjelder. I stedet for å ta en blind person i armen, kan du la henne ta armen din. Når vi snakker med døve/tunghørte hjelper det ikke å skrike, det er langt viktigere å snakke tydelig og med god mimikk.

17. Holdninger - våre egne og andres (Overhead 17)

¨ Hva er holdninger, hvordan preges vi - og hvordan preger vi andre? Måten vi opptrer på har stor betydning for det vi kan kalle psykisk tilrettelegging av et miljø. Vi må som sagt se mennesket først, og handle utfra et verdi- og menneskesyn. Holdninger følger oss gjennom livet. De er en del av oss, og er ofte vanskelige å forklare. Holdninger skinner gjennom i måten vi opptrer på, snakker og forklarer - uten av vi merker det selv. Holdninger "nedarves" ubevisst, vi forbinder rosa med jenter og blått med gutter uten at vi tenker noe mer over det. Vi snakker om formannen i borettslaget selv om hun er en dame. Vi snakker om menn som leger og flygere - mens kvinner omtales som kvinnelige leger og kvinnelige flygere. Dette fordi normen for leger og flygere er menn, og fordi vi er preget av denne normen i våre holdninger.

¨ Bevisstgjøring er ofte nødvendig - både overfor en selv og andre. Dette er ikke så enkelt. Det er svært viktig at funksjonshemmede blir tatt imot på en naturlig måte, at deres situasjon ikke blir stigmatisert eller gjøres spesiell. Spør på en ordentlig måte hvordan kvinnene selv vil ha det, hva de ønsker hjelp til, og hva de kan ha behov for - og ikke minst: hva de kan klare selv.

18. Om språk og holdninger (Overhead 18)

¨ Funksjonshemmet kvinne - eller kvinne med funksjonshemning ? Hva er forskjellen? Forskjellen ligger i at ingen er funksjonshemmet som kvinne,

hun er fremdeles kvinne selv om hun har funksjonshemning. Språket uttrykker holdninger. Ordet "invalid" som kommer fra engelsk betyr egentlig "ikke gyldig". Uttrykker ikke dette en holdning om at mennesker med funksjonshemning har forringet betydning, gyldighet, verdi? Derfor bør vi tenke oss godt om når vi bruker betegnelser som fks. "normal" om mennesker uten funksjonshemning. Er funksjonshemmede unormale ? Vi sier også "funksjonsfrisk" - men er da funksjonshemmede "syke" hvis andre er "funksjonsfriske"? En funksjonshemning betyr ikke nødvendigvis at vedkommende er syk, så kanskje "funksjonsdyktig" er et bedre ordvalg.

¨ Språk er makt, og vi er ikke alltid bevisste nok på at vi også formulerer våre holdninger overfor omgivelsene. Vi trenger ikke alltid legge til "er du dum, eller" når vi uttrykker oss overfor andre - kroppsspråket, fakter, og ordvalg understreker ofte med all tydelighet hva vi mener uten at dette sies i klartekst. Vi uttrykker ganske klart hva vi mener når vi ikke lytter, er uoppmerksomme, utålmodige eller irriterte. Måten vi snakker til andre på, måten vi snakker om andre på kan være tankeløs og sårende selv om vi ikke mener å såre. Tankeløshet og mangel på god "folkeskikk" kan være like ille som overlagte uttalelser!

19. Informasjon (Overhead 19)

¨ Hvordan gjøre oppmerksom på at krisesenteret også har et tilbud til funksjonshemmede? Dersom krisesenteret ikke er tilrettelagt, går det allikevel an å fortelle at en medarbeider kan komme på hjemmebesøk, opplyse om telefonveiledning eller andre tilbud. Hvordan kan vi gå ut å informere?

Vi kan

- informere på møter i frivillige organisasjoner, frivillighetssentral, skoler offentlige etater ol.

- ta direkte kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner, be om å få komme på møter ol.

- legge ut skriftlig informasjon på apotek, trygdekontor, legekontor, kommunale kontorer, sykehus, institusjoner

- kontakt med andre aktuelle samarbeidspartnere lokalt

¨ For å informere synshemmede og andre lesehemmede kan det være lurt å tilrettelegge informasjon på lydkassett, evt. brosjyre i punktskrift som kan legges ut på forskjellige steder. Norges Blindeforbund gir råd om tilrettelegging.

Brosjyrer ol. må ha gode skrifttyper og lett-lest språk.

Tilrettelegging av informasjon for funksjonshemmede er et offentlig ansvar!

20. Et tenkt eksempel (overhead 20)

¨ En sterkt fysisk funksjonshemmet kvinne, rullestolbruker og avhengig av mye hjelp blir regelmessig mishandlet av sin samboer. Hun er nedbrutt, og vet at uten tilstrekkelig praktisk hjelp i huset vil hun være henvist til å flytte på sykehjem. Dette blir hun daglig fortalt av samboer, som truer med å anbringe henne der.

Hvilke muligheter har hun for å bryte ut? Hun er helt avhengig av en tilrettelagt bolig, og hun trenger praktisk assistanse. Hvordan kan hun få hjelp?

- En første mulighet er å kontakte det lokale krisesenteret, som kanskje kan ta imot henne dersom senteret er tilrettelagt. Kvinnen kan uansett få veiledning over telefon, eller hjemmebesøk fra senteret.

- Dersom kvinnen flytter inn på krisesenteret, er samarbeid med det kommunale hjelpeapparatet helt nødvendig. Hun vil ha rett til helse/omsorgstjenester fra kommunen under oppholdet på senteret. Hun vil også kunne ha rett på personlige hjelpemidler, fks. gjennom hjelpemiddelsentralen.

¨ Helsetjenesten må også i større grad bli oppmerksomme på overgrep i hjemmet, overfor kvinner som er funksjonshemmet. Dette er vanskelig og krever god innsikt. Vi støter også på en del tabuer. Det kan være vanskelig å forholde seg til det som foregår, slik at helsepersonell muligens velger å lukke øynene for overgrepene. Overgrep og fysisk/psykisk mishandling skjer jo som kjent ofte i det skjulte, og mennene kan gjerne fremstå som vellykkede familiefedre utad. Dette er vel ikke mindre problematisk overfor funksjonshemmede. Det finnes myter om at menn som "tar seg av " sin funksjonshemmede kone eller samboer er så "flinke". Det finnes liten innsikt på dette området fordi det mangler dokumentasjon. Vi vet lite om levekår for kvinner med funksjonshemning generelt, fordi data om deres situasjon mangler i levekårsundersøkelser. Men vi vet etter hvert en del om menns overgrep og vold mot kvinner i hjemmet, og hvordan mange kvinner mishandles i årevis. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke også rammer kvinner med funksjonshemning.

21. Praktiske erfaringer - løsninger - kompetanse: hvem kan hjelpe, hvor kan en henvende seg for å få hjelp (Overhead 21)

¨ Kommunens hjelpeapparat må i mange tilfeller inn når det gjelder tilrettelegging for funksjonshemmede. Når det gjelder nødvendig helsehjelp har kommunen et klart ansvar både ved permanent og midlertidig opphold i kommunen. Når en kvinne oppholder seg på krisesenteret i en annen kommune enn der hun er bosatt har hun rett til fks. hjemmesykepleie i henhold til Lov om helsetjenesten i kommunene § 2-1.

¨ Når det gjelder ny bolig er dette problematisk når boligen skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Derfor er det kanskje ekstra viktig for kvinner med funksjonshemning å få hjelp til å komme ut av en mishandlingssituasjon.

¨ Det er viktig å etablere samarbeid for å finne praktiske løsninger som fungerer her og nå - mellom krisesenter, kommunen og kvinnen selv.

¨ Hvem har erfaring - og hvordan kan vi dele de erfaringene som finnes?

Funksjonshemmede må selv være bidragsytere, gjerne gjennom lokalt samarbeid mellom krisesentre og funksjonshemmedes organisasjoner. I dag er informasjon og kompetanse spredt og i liten grad tilgjengelig. Det er få som er opptatt av problemstillingene, desto viktigere å få dette på dagsorden! Dette er en stor utfordring, slik at krisesentrene på sikt kan tilrettelegges med tanke på funksjonshemmede - både kvinner som er funksjonshemmet, og kvinner som har barn med funksjonshemning.

22. Hvem kan gi råd? (Overhead 22)

¨ Hvor kan vi henvende oss?

- Funksjonshemmedes organisasjoner har kompetanse på mange områder, både praktisk og når det gjelder lovgivning/rettigheter.

- Råd for funksjonshemmede - fylkesråd finnes i hvert fylke

- Fylkesmannen (rettigheter, lovgivning)

- Konsulent for funksjonshemmede der dette finnes.

- Offentlige etater (trygdekontor, hjelpemiddelsentral, fylkestrygdekontor)

¨ Alt må selvsagt skje i samråd og ikke minst - samhandling med den personen dette gjelder. De fleste funksjonshemmede er eksperter på sin egen situasjon!

Vær klar over at enkelte kommer "på kant" med hjelpeapparatet i pressede situasjoner, og at dette apparatet dessverre ikke alltid fungerer etter forutsetningene. Det finnes mange eksempler på dette. Vi skal også være oppmerksomme på det offentliges ansvar når det gjelder lovpålagte oppgaver og at offentlige etater må forholde seg til Forvaltningsloven.

Kisesentrene er vant til å være kvinnenes advokater, noe som er verdifullt i den grad kvinnene føler at de må "slåss" mot hjelpeapparatet! Men vi kommer ofte langt med god kommunikasjon og etablering av samarbeid.

IV. HVA KAN KRISESENTRENE TILBY?

23 Krisesenteret - et tilfluktssted fra vold og trusler (Overhead 23)

¨ Krisesentrene bistår med det praktiske; formidler kontakt med det offentlige hjelpeapparat.

¨ Krisesentrene har innlevelse i kvinnens problematikk, og føler solidaritet med kvinnene.

¨ Nå har vi gått inn i det nye årtusen, og krisesentrene har vært drevet i Norge i over 20år. Krisesentrene er det viktigste sosialpolitiske tiltak som har vært opprettet for kvinner etter den 2. verdenskrig. Vi har i dag 50 krisesentre/telefoner i Norge. 48 av disse er private organisasjoner, 2 er kommunalt drevet.

¨ Krisesentrene har etter over 20 års drift stor kompetanse på voldsproblematikken. Sentrenes retningslinjer sier at krisesenteret skal være et sted der kvinner hjelper kvinner, mottar støtte i en kollektiv sfære og få en opplevelse av at den volden hun har vært utsatt for ikke bare er hennes private anliggende.

Krisesenteret skal være et alternativ og et supplement til det offentlige

hjelpeapparatet.

24. Kvinner definerer selv sin egen situasjon (Overhead 24)

¨ Hun får hjelp til selvhjelp.

¨ Hun blir trodd.

¨ De har tid til å lytte, for så å hjelpe henne å stake ut en kurs hun selv vil gå.

¨ Kvinner kan ta sine barn med, og dermed forebygge at barn adopterer konflikt og voldsmønstre

25. Hvordan benytte tilbudet (Overhead 25)

¨ Du behøver ikke være en beboer, men kan komme til samtaler, råd, veiledning eller følge til det offentlige hjelpeapparatet på dagtid

¨ kvinner som utsettes for vold kan ringe for informasjon, støtte og veiledning

¨ de som jobber på krisesenteret kan møte deg der du bor, eller på et sted i det offentlige rom hvis tryggheten er ivaretatt

26. Alt dette kan oppsummeres i at kvinnene gis mulighet til igjen å ta styring og ansvar for eget liv. (Overhead 26)

¨ Krisesentrene

- umyndiggjør ikke brukere og beboere

- gir kvinnen mulighet til igjen å ta styring og ansvar for eget liv

¨ Kvinner som oppsøker et krisesenter kan være anonyme. Alle som jobber på et krisesenter har taushetsplikt.

27. Politiets virkemidler : § 222 a besøksforbudsparagrafen og voldsalarm (Overhead 27)

¨ § 222a - Besøksforbudsparagrafen

Påtalemyndigheten kan med hjemmel i straffeprosessloven § 222a nedlegge besøksforbud. Ved et slikt forbud kan en person forbys å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge eller på annet vis kontakte en person. Besøksforbudet er særlig aktuelt i forhold til vold mot kvinner.

¨ Vilkårene for å ilegge besøksforbudet er at det på grunn av særs forhold antas å foreligge risiko for at den forbudet vil rette seg mot, ellers vil begå en straffbar handling overfor , forfølge eller på annet vis krenke dens adferd.

Det er ikke krav at vedkommende har begått en straffbar handling. Påtalemyndigheten må snarest mulig og senest tre dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten som avgjør spørsmålet ved kjennelse.

¨ Voldsalarm

Voldsalarmen ble en permanent ordning i Norge i år 2000.

Voldsalarmen er ment for personer som blir utsatt for vold eller trusler om vold. Bruk av voldsalarm vil medføre en rask varsling til politiet og skape trygghet for vold- og trusselutsatte personer og det antas å ha en forebyggende og avskrekkende effekt på voldsutøveren.

¨ Den lokale politimyndighet vurderer og avgjør tildeling innenfor de rammer retningslinjene gir og i forhold til den trussel og person som har framsatt trusselen. Det er ikke et absolutt krav om at anmeldelse skal foreligge for tildeling av voldsalarm. Det avgjørende er det reelle behov som foreligger etter en total vurdering tatt av politiet og eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner.

¨ Voldsalarmen og besøksforbuds - paragrafen i straffeloven bør knyttes tettere sammen slik at beskyttelsen og den forebyggende effekten vil bli større for den enkelte kvinne.

28. Hemmelig adresse/lov om navneendring

Lov om navneendring

I prinsippet kan du i Norge skifte etternavn navn så ofte du vil. Første gang du ønsker en navneendring søker du Folkeregisteret, andre gang må du søke Fylkesmannen. Det finnes lister over navn som ikke er rettsbeskyttet, og som over 500 personer i landet bærer. Slike navn kan du få uten problemer.

Er du på flukt og vil endre dine barns navn, er det vanskeligere. Kun hvis du foreldreansvar alene, er det uproblematisk å søke Folkeregisteret om å endre barnas navn. Ved felles foreldreansvar, sier reglene at far skal spørres eller få kopi av navnebevillingen, fordi han er part i saken. Det må være tungtveiende grunner til at far ikke skal få kopi, for eksempel en dom. Slike saker må behandles i hvert enkelt tilfelle. Klager kan rettes til Justisdepartementet.

Dette skal til for å få hemmelig adresse

- Kode 7:

Fortrolig adresse. Adressen din sperret for privatpersoner, men offentlige instanser som har tilgang til det sentrale folkeregisteret, har tilgang til adressen din.

- Kode 6:

Strengt fortrolig adresse. Heller ikke offentlige instanser kjenner adressen din, kun folkeregisteret. Alle instanser som vil sende post til deg, får oppgitt at adressen er sperret og ikke tilgjengelig.

Du må søke folkeregisteret i din kommune for å få innvilget kode 7. Du må søke Skattedirektoratet om å få innvilget kode 6. Kravene er strenge til begge kodene. Det skal være konkret fare for skade på liv, legeme eller helse (truet på livet), og dette må kunne dokumenteres, for eksempel ved politianmeldelser eller en dom.

IV. FORSLAG TIL GRUPPEOPPGAVER

1. Målgruppe medarbeidere på krisesentre og samarbeidspartnere som fks. lokale organisasjoner.

Er krisesenteret tilgjengelig for funksjonshemmede (kvinner eller barn med funksjonshemning)?

Hva kan gjøres for å øke tilgjengeligheten?

Hva kan vi tilby - og hva kan vi gjøre dersom vi får en henvendelse fra en som er sterkt funksjonshemmet?

Hvilke erfaringer har vi fra eget krisesenter? Finnes det erfaringer med kvinner med funksjonshemning eller kvinner med barn som har funksjonshemning?

Hvilke samarbeidspartnere finnes lokalt - funksjonshemmedes organisasjoner, andre frivillige organisasjoner fks. sanitetsforeningen, kvinne- og familieforbundet, offentlige etater, veiledere osv.? Lag en liste. Hvordan etablere et samarbeid - hva ønsker vi, hva kan vi samarbeide om, hvordan nyttiggjøre vi oss av hverandres kunnskap, kompetanse og erfaring. Vær kreative!

2. Målgruppe helse- og omsorgsarbeidere/andre fagpersoner innen offentlig sektor

Er problematikken omkring vold og overgrep mot funksjonshemmede belyst i vår etat/vårt virksomhetsområde? Hvilke erfaringer finnes?

Hva gjøres dersom fks. hjemmesykepleier eller hjemmehjelp oppdager at mishandling/vold (fysiske/psykiske overgrep) skjer i hjemmet ? Finnes det prosedyrer? Hvordan følges etiske retningslinjer i slike tilfeller?

Er det noen innenfor vårt virksomhetsområde som har kompetanse på dette området?

Hvordan øke kompetansen blant medarbeidere i forhold til vold/overgrep mot funksjonshemmede?

Vold og overgrep innenfor hjemmets fire vegger er problematisk fordi vi støter på barrierer som "privatlivets fred", kravet om taushetsplikt, tabuer, en kultur hvor vi ikke lett griper inn i andre menneskers privatliv osv. Samtidig som straffelovgivningen også omfatter vold og overgrep som skjer i hjemmet. Hvordan kan vi forholde oss til disse paradoksene? Hvordan iverksette handling der vi vet at straffbare forhold skjer? Hvem skal beskyttes - og hvordan?

V. FORSLAG TIL VIDERE LESNING

"Krisesenteret - et tilbud for alle kvinner? Krisesentrene og tilgjengeligheten for kvinner med funksjonshemning". Krisesenteresekretariatet/Nettverk for kvinner med funksjonshemning, Rapport fra konferanse Høvik 2000.

"Handlingsplan mot vold mot kvinner"

Justis, Barne- og familie og Helse og sosial departementene har utarbeidet denne handlingsplanen som kom 25.11.1999

NOU 1999:13: "Om kvinners helse i Norge"

"Kvinne og funksjonshemmet - et rådgivningshefte for deg som er funksjonshemmet"

Nettverk for kvinner med funksjonshemning 1999

Magnus, Eva: "Når alt det selvfølgelige blir borte - ti kvinner med funksjonshemning forteller." Psykologisk institutt, NTNU 1998

Sørheim, Torunn Arntsen: "Vanlige kvinner - uvanlige utfordringer" .

Universitetet i Oslo, seksjon for medisinsk antropologi, institutt for allmenmedisin

og samfunnsmedisinske fag 1998

"Overgrep og vold mot kvinner med funksjonshemning"

FFO Oppland, rapport fra konferanse Oslo 1998 (kan bestilles fra Nettverk for kvinner med funksjonshemning)

Munthe-Kaas, Bitten: "Signaler - om kvinner og funksjonshemning"

Statens råd for funksjonshemmede 1995

Markussen, Eifred (red): "Menneskeverd - funksjonshemmet i Norge"

Ad Notam Gyldendal 1994

Manus laget av Solveig H. Johansen, Kristin Madsen og Tove Smaadahl,

november 2000.