KRISESENTERLOVEN

Fra 2010 fikk kommunene et lovpålagt ansvar for å ha et krisesentertilbud, og fra 2011 ble finansieringen av tilbudene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Fylkesmannen har tilsynsansvar når det gjelder kommunenes oppfyllelse av plikten om krisesenter tilbud etter krisesenterloven.


Utvikling på kommunalt og regionalt nivå 
Norske kommuner har en utstrakt politisk selvråderett. Staten kan imidlertid gjennom lovverk, retningslinjer og øremerkede bevilgninger stimulere til aktiviteter i tråd med nasjonale målsettinger. I arbeidet mot vold i nære relasjoner er oppgaver og ansvar fordelt til ulike nivåer i statlig og kommunal forvaltning, med regionale, fylkesadminis- trative og kommunale ansvarsområder. Denne informasjonen er hentet fra stortingsmeldingen “Det handler om å leve”.

En gjennomgang av den offentlige innsatsen for voldsofre i 1996-1997 viste at få kommuner hadde tiltak for voldsutsatte. Unntakene var enkelte legevakter og sykehus som hadde tilbud om behandling og støtte til utsatte for seksuelle overgrep, samt tilbud etter mishandling og vold mot familiemedlemmer. Landets første voldtekts- mottak for voksne kvinner og det første medisinske mottaket for seksuelt misbrukte barn, ble begge etablert i 1986.

På 1990-talet ble de første kommunale handlingsplanene utarbeidet. Disse hadde først og fremst fokus på hjelpetiltak til volds- og overgrepsutsatte. Det kommunale hjelpetiltaket Vern for eldre, som hadde som oppgave å hjelpe eldre som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt, ble etablert i Oslo i 1991. Også samtaletilbud for voldsutsatte var prioritert ved enkelte familievernkontor og psykiatriske poliklinikker.

Det gjennomgående var at tiltakene ennå var preget av pionérånd og ildsjeler. Inntil årtusen- skiftet ble vold og voldsforebygging vektlagt i varierende grad i kommunale tjenester. Mest erfaring ble opparbeidet i de største byene, der befolk- ningsgr unnlaget var stor t nok til at fagfolk kunne utvikle kunnskap gjennom arbeid med utsatte og utøvere.

I perioden 2005-2007 ble regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmords- forebygging (RVTS) etablert i de fem regionale helseforetakene. Sentrene fikk en viktig rolle i å bidra til at personer utsatt for vold, overgrep og traumer får bedre og mer helhetlige tjenester ved å arbeide for at tjenesteapparatet, både på kommunalt nivå og spesialistnivå, tilføres relevant kompetanse.

Krisesenterloven
Fra 1. januar 2010 ble det et lovfestet ansvar for kommunene å sørge for et krisesentertilbud til alle innbyggere i Norge. Brukerne skal få støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Tilbudet skal omfatte både døgnåpen telefonvakt, et botilbud, et dagtilbud og oppfølging i reetableringsfasen. Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Krisesentertilbudet skal, som i dag, være et lavterskeltilbud, slik at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner kan henvende seg direkte. Det skal fortsatt være gratis.

Les mer om Krisesenterloven her:
Ot.prp. nr. 96 (2008-2009) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova)
Veileder for internkontroll i kommunalt krisesentertilbud
Veileder om fylkesmannens tilsyn med krisesentertilbudet
Rapport om evaluering av Krisesenterloven
Veilederen til kommunene om krisesenterloven