Istanbulkonvensjonen – krisesentrenes fremtidige verktøy

event-foto

Den årlige konferansen Nordiske kvinner mot vold samlet i helgen nærmere 200 kvinner fra krisesentre og paraplyorganisasjoner fra Danmark, Sverige, Island, Grønland, Færøyene og Norge i Kristiansand. Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner var årets tema.

Konvensjonen er et av de viktigste verktøy vi har i kampen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Men skal den ha en reell effekt må de nordiske land arbeide med å implementere den. Statenes ansvar står sentralt. Lover skal justeres, det skal tilføres nok midler, det skal settes i gang nødvendige tiltak, helt uten at kvinnebevegelsen trenger å mase og klage.

Alderstilpasset undervisningsmateriell om likestilling mellom kvinner og menn, gjensidig respekt, ikke-voldelig konfliktløsning, kjønnsavhengig vold mot kvinner og retten til personlig integritet skal inn i læreplanene på alle nivåer i utdanningssystemet. Denne avgjørelsen er av stor betydning og en forutsetning for bevisstgjøring og økt sikkerhet for kvinner i de nordiske samfunn. Og det er mer. Tjenester skal ikke være avhengige av at kvinner anmelder eller vitner mot overgripere. Statene skal samarbeide med organisasjonene og yte midler. Vold skal tas med i betraktningen når retten til omsorg for og samvær med barn skal avgjøres. Rett til samvær eller omsorg kan ikke sette offerets eller barnas rettigheter og sikkerhet i fare. Menn og gutter skal oppfordres til å bli aktive i å stoppe volden. Obligatorisk utenomrettslig tvisteløsning er forbudt, herunder mekling og forlik, og dette gjelder alle former for vold. En svært viktig bestemmelse er at samtykke kommer til å bli hovedpoenget i voldtekts paragrafer. Det blir ikke lenger nødvendig å påvise bruk av tvang og vold. Dette er i samsvar med at seksuell integritet skal gjelde under alle omstendigheter.

Island og Norge har fremdeles ikke ratifisert konvensjonen. Nordiske kvinner mot vold oppfordrer islandske og norske myndigheter om å ta ansvar og ratifisere konvensjonen omgående. Fem års ventetid er alt for lenge.

På de nordiske krisesentrene har vi store forventninger til Istanbulkonvensjonen og kommer til å følge nøye med i fremtiden som kommer. Men det er statenes sterke forpliktelser og implementering som nå må til for den skal nå sitt mål.  Vi er optimistiske og overbevist om at hvis vi alle jobber sammen, så kan vi få stoppet alle former for vold mot kvinner og nå reell likestilling i de nordiske velferdsstater.

Publisert: 31.08.2016