Krisesentrenes tid er forbi ?

- Voldsmennene ut, kvinner og barn hjem!

Av kvinnepolitisk leder SV Inga Marte Thorkildsen

I dag, 25. november 2000, markeres den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Det er 22 år siden det første krisesenteret ble opprettet, etter krav fra kvinnebevegelsen som så at kvinner og barn som ble utsatt for vold i hjemmet trengte et trygt sted å flykte til. Selv i år 2000 flykter fremdeles kvinner og barn hjemmefra, bort fra en voldelig mann, kjæreste eller far. Fremdeles er det sånn at kvinner og barn tar ansvar for menns vold, de lever i skjul, i utrygghet og frykt, noe som ikke minst rammer barna. I 1999 bodde 2436 kvinner på et av de 50 krisesentrene i Norge, samt 1794 barn. 5099 kvinner var tok kontakt for råd, veiledning og informasjon. Samtidig opplever de at den som har forårsaket volden får bli boende hjemme. Dette er urettferdig og uholdbart. SV krever derfor at menn nå blir satt til ansvar for egen voldsbruk. Dette innebærer følgende:

1. At kvinner og barn som utsettes for vold får bli boende hjemme, mens voldsmennene må ut av huset.

2. At kvinnene automatisk får voldsalarm, og at mannen får forbud mot å nærme seg familien, slik at de kan føle seg trygge i hjemmet. Dette innebærer også at politiet sørger for tilstrekkelig trygghet for vedkommende familier.

3. At kvinner og barn som blir utsatt for vold i hjemmet automatisk får tilbud om psykologhjelp, legehjelp og annen type hjelp som de måtte trenge.

4. At det settes igang rask etterforskning, og at politiet benytter seg av muligheten de har til å anmelde på vegne av kvinnen.

SV krever at ansvaret plasseres der det hører hjemme: Hos overgriperen. Norge har forpliktet seg til å bekjempe vold mot kvinner gjennom ratifiseringen av FNs Kvinnekonvensjon. Dette innebærer også et ansvar for å gi voldsutsatte kvinner og barn trygghet og mulighet til å starte et nytt liv. En slik mulighet har de ikke når de må leve borte fra hjemmet, fra venner, fra skolekamerater, og i de mest ekstreme situasjoner, leve lange perioder på hemmelig adresse eller de strengeste koder. I dag er det dessuten dokumentert at det flere steder gjøres en elendig jobb med etterforskning av slike typer voldssaker, og vi vet at politiet ofte vegrer seg mot å gripe inn ved sk. ”husbråk”. Dette er ikke akseptabelt, og SV forventer at politi og påtalemyndigheter gjør det de er forpliktet til: Prioriterer slike saker.

SV ser at det fremdeles vil være behov for krisesentre, og at det fins svært verdifull kompetanse blant de som jobber der. Denne kompetansen må ivaretas, samtidig som det er viktig at krisesentrene sikres tilstrekkelige ressurser, slik at de kan trå til der dette er nødvendig også i framtida.

Kvinner og barn har krav på et trygt sted å være: Sitt eget hjem.