"Aksjon Rettssikkerhet for Kvinner"

Aksjon Rettssikkerhet for Kvinner vil gjennom denne Aksjonen sette søkelyset på kvinners manglende rettssikkerhet i voldtektsaker i Norge i dag.

Voldtekt er nest etter drap den alvorligste kriminelle handling du kan utsettes for.

En kvinne ble utsatt for voldtekt under en firmafest av en overordnet. Overgrepet ble anmeldt og kvinnen tok kontakt med et krisesenter. Mens saken fremdeles var under etterforskning hos politiet, tok mannen ut privat søksmål mot kvinnen med bakgrunn i ærekrenkelse. Uten å få medhold i herredsretten og Lagmannsretten, tok han saken til Høyesterett, der kjæremålsutvalget slo fast at en voldtektsanmeldt kan reise privat straffesak mot anmelderen før eventuelt tiltale er tatt ut.

Kvinnen ble dømt til å betale i underkant av 300 000, det vil si at hun måtte betale erstatning og saksomkostninger til den mannen hun hadde anmeldt for voldtekt før hennes sak var ferdig behandlet av politi. Hennes sak ble henlagt etter en behandlingstid på 10 måneder.

Dette var dråpen som fikk berget til å flyte over for oss som jobber mot all slags undertrykking. Å anmelde en voldtekt krever mot.

I dag blir de fleste voldtektsanmeldelser henlagt, og ca 10% av anmeldte voldtekter fører til dom. I tillegg er faren for å havne i økonomisk ruin stor hvis man anmelder et overgrep ut fra det rettssystemet vi har i dag. Etter den ovennevnte dommen var vår frykt at kvinner ville føle seg truet til taushet, og at denne dommen ville danne presedens.

Vi hadde rett.

En kvinne anmeldte en mann for voldtekt i 1996. Etter en slett etterforskning av politi og helsevesen ble saken henlagt. Høsten 1999 tok mannen ut privat søksmål mot kvinnen med bakgrunn i ærekrenkelse. Han krever 180 000 kroner i erstatning. På saksforberedende møte ville den voldtektsanmeldte mannen at kvinnen skriftlig skulle erkjenne at påstander, rykter og beskyldninger om voldtekt var usanne. Hvis hun gjorde dette, ville søksmålet frafalle. Kvinnen motsatte seg dette på det sterkeste, og saken vil bli ført for retten i Volda 20. mars.

Dette er en sterk trussel om økonomisk ruin.

Mange har tatt til orde for å advare kvinner mot å anmelde voldtekt slik situasjonen er i dag.

Har kvinnen ikke sikre bevis som holder til Straffedom, er risikoen ved henleggelse stor for at overgriper tar ut privat søksmål. Den voldtatte kvinnen må da selv føre bevis for sannheten.

Greier hun ikke det, må hun betale erstatning og saksomkostninger til den mannen hun anmeldte for voldtekt. Det vil si at dersom en overgriper greier å gjennomføre en voldtekt uten at det er bevist, kan han få betaling for det i tillegg.

Voldtekstsmottaket i Oslo melder om 25 % økning av henvendelser i 1999, men det var ikke økning i antall anmeldelser. På landsbasis var det en liten økning i voldtektsanmeldelser sammenlignet med året før. Vi frykter at disse anmeldelsene vil synke kraftig hvis rettssaken i Volda ender med dom.

En nederlandsk rapport fra 1999 var sterkt kritisk til det norske rettssystemet. Norge er et av de landet i Europa som har færrest voldtektsanmeldelser som ender i dom. Dette underbygger det som lenge har vært tydelig, kvinner blir den tapende part innenfor vårt rettssystem.

Vi spør oss stadig hva som gjør voldtektsaker så vanskelig. Vold og voldtekt er en kriminell handling, og man plikter å anmelde forholdet. De fleste forventer da at ugjerningen straffes og at man får en form for oppreisning. Ansvaret blir da plassert hos gjerningsmannen.

I voldtektsaker oppleves ofte både avhør og rettssak som et nytt overgrep. Det finnes sjelden vitner, så det blir ofte ord mot ord. Derfor er det meget viktig at helsevesen og politi har kunnskap, og gjør jobben grundig når det gjelder sikring av bevis.

Vi ser ofte samfunnets holdninger i forhold til kvinner - måten en kvinne kler seg, eller opptrer kan bli brukt mot henne. Argumenter som at kvinner/jenter var fulle kan svekke voldtektsofrenes troverdighet, samtidig som gutters/menns alkohol inntak virker formidlende på ugjerningen.

I et av verdens mest demokratiske og likestilte land kan vi ikke godta dette. I de fleste anmeldte vold og voldtektsaker ser vi et helhetlig bilde hvordan voldtatte kvinner blir behandlet i helsevesen, politi, påtalemyndigheter og rettsapparat. Det viser seg gang på gang at mangel på kunnskap, kompetanse og prioritet innenfor de nevnte etater. Dette svekker kvinners rettssikkerhet.

- For å gi kvinner som er blitt utsatt for vold, overgrep og voldtekt en reell menneskelig rettssikkerhet krever vi nye faggrupper med kompetanse på seksualisert vold inn i politiet.

- I tillegg til overgrepet og at de ufrivillig er brakt opp i situasjonen, har også toinstans-ordningen forverret ofrenes situasjon. Dette er uønskede følger av et system. Vi krever en reform i rettsprossesen.

- Kriminalisering av grov uaktsom voldtekt.

- Fri rettshjelp i voldtektsaker.

- Tiltak for å skåne ofrene under etterforskning og hovedforhandling.

- Tiltak for å sikre forsvarlig framdrift av straffesaker.

- Endring av lovverket

Vi inviterer alle til å komme til vår Aksjon i Volda 20.mars kl.09.30 eller støtte vår kronerulling til " Fond mot voldtekt"

Hilsen for Aksjon Rettssikkerhet for Kvinner

Vi er med i Aksjon Rettssikkerhet for kvinner

Kvinnefronten, Krisesenterforbundet, Krisesentersekretariatet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne.

Aksjonen blir støttet av : Likestillingssenteret og Alternativ til Vold