Gratulerer med Kvinnedagen. Ta utfordringen nå!

photo-1485181015728-9fcee65380c4

TA UTFORDRINGEN NÅ!

Kjære stortingspolitikere og lokalpolitikere. Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen. I dag markeres dagen over hele verden, og krav om retten til et liv er uten vold, overgrep og seksuell trakassering er paroler vi finner i alle land. Også i vårt såkalte «likestillingsparadis».

Vi skriver til dere da vi er svært bekymret for de ulike betingelser vi erfarer norske krisesentre har i dag. Vi skulle selvsagt ønske etter 40 års drift at det ikke var behov for at så mange hundre kvinner, sammen med sine barn, hvert år må flykte fra sine hjem for å redde liv og helse. Men det er dessverre en realitet, selv i 2018.

Gode økonomiske rammer for krisesentrene er avgjørende for en forsvarlig drift og et godt krisesentertilbud.
I dag varier de økonomiske rammene for de ulike krisesentrene fra 1.400.000 kroner til over 22.000.000 kroner. Dette er betinget av størrelsen på sentrene og hvor stor befolkning de dekker, men variasjonen i budsjettene gjør at krisesentrene har ulik standard, tjenestetilbud og personalressurser.

Innholdet i tilbudet varierer i stor grad: noen senter jobber kun mot akutte tilfeller, andre jobber utstrakt utad med opplysningsvirksomhet, forebygging og reetablering. Det er flere senter som har lokaler som ikke er i tråd med lovens krav til universell utforming eller sikkerhet, og det er mange sentre som ligger for langt unna de som har behov for å komme seg dit.

Fem krisesenter er ikke døgnbemannet, og det finnes krisesentre som har en til to ansatt. Her stiller frivillige opp, kveld og natt. Krisesenterloven stiller krav til at barn er egen brukergruppe som skal ivaretas ut fra sine behov. Sju krisesentre har ikke ansatte med barnefaglig kompetanse som skal jobbe med barn.

Tilbud til kvinner med alvorlig tilleggsproblematikk: evaluering av krisesentertilbudet fra 2014 viser at flere kommuner ikke har fått på plass et tilbud til kvinner med alvorlig tilleggsproblematikk som rus, funksjonsnedsettelser og psykiske lidelser. Per i dag er det kun et senter for voldsutsatte kvinner i aktiv rus. Utgangspunktet i loven er at alle voldsutsatte skal ha et tilbud, men fleksibiliteten i krisesenterloven kommer klart til syne for denne gruppen. Forarbeidene er klare på at sårbare brukere med utfordringer knyttet til rus, psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser ikke har noen absolutt rett til et krisesentertilbud, og kommunen dermed heller ingen plikt til å tilby det. Kommunene kan ta hensyn til lokale forhold og prioriteringer, underforstått at det iblant vil være i orden å nedprioritere et tilbud til denne gruppen.

Kommunene har i henhold til krisesenterloven det overordnede ansvaret for krisesentertilbudet og de skal sørge for god kvalitet på tilbudet. I dag har hvert senter dialog med sin vertskommune, og må hele tiden presse på for å få midler til et tilbud som fyller lovens intensjon.

Problematikken må derfor løftes på nasjonalt nivå, krisesenterloven må gjennomgås og det må komme på plass en minstestandard for krisesentertilbudet, slik at sentrene ikke er avhengig av kommunens velvilje for å drifte tilbudet slik det er hensiktsmessig.

Kvinnebevegelsen har kjempet for krisesentertilbudet i over 40 år. Den dag i dag er det fortsatt kvinnebevegelsen som tar kampen for å få på plass et forsvarlig tilbud til voldsutsatte kvinner, menn og barn.

Krisesentersekretariatet er bekymret for mangel på lovgivning som sikrer en forsvarlig drift av krisesentrene. Vi ber derfor både stortings- og lokalpolitikere ta utfordringen. Ingen som utsettes for vold i nære relasjoner skal diskrimineres. Vi må ha et likeverdig krisesentertilbud.

 

Lykke til med feiringen den 8. mars.

 

Publisert 08.03.18