Fakta om vold

Hver tredje kvinne i verden blir utsatt for seksuelle overgrep eller andre former for vold i løpet av livet.

Overgrepene skjer i alle kulturer og sosiale lag, mot så vel små jenter som voksne kvinner. Alle som rammes av vold bærer på den samme drømmen om å kunne våkne hver morgen til en hverdag fri for vold.

Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er så omfattende at det i følge en studie fra Verdensbanken utgjør en global helsetrussel på linje med hiv/aids og kreft. De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Dette har igjen samfunnsmessige konsekvenser og utgjør et direkte hinder for et lands økonomiske, politiske, samfunnsmessige og demokratiske utvikling. Sammenhengen mellom kjønn og brudd på grunnleggende menneskerettigheter er både overveldende og universell.

Vold mot kvinner er kvinneundertrykkingens ytterste konsekvens. Når kvinner og jenter terroriseres i hjemmet, blir trafikkert for prostitusjon eller voldtatt av seirende soldater, blir det skjeve maktforholdet mellom kvinner og menn synliggjort og befestet.

Beijing-handlingsplanen (1995) bruker begrepet “kjønnsbasert vold”, og definerer det slik: “enhver handling som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang og vilkårlig frihetsberøvelse, enten dette skjer i den offentlige eller private sfæren. Vold mot kvinner omfatter, men er ikke begrenset til følgende: Fysisk, seksuell og psykisk vold i familien, inkludert mishandling, seksuelle overgrep mot jenter, medgiftrelatert vold, ekteskapelig voldtekt, kjønnslemlestelse og andre skadelige, tradisjonelle praksiser, samt ikke-ekteskapelig vold og annen utnytting.” (Platform for Action (1995), D. 113)

Handlingsplanen understreker at fysisk, seksuell og psykisk vold forekommer i samfunnet generelt, også på arbeidsplassen, i utdanningsinstitusjoner og gjennom menneskehandel og tvungen prostitusjon. Vold begås ikke bare av individuelle menn, men kan også utøves av staten eller representanter for staten med sikte på å undertrykke kvinners politiske krav om rettigheter som vedrører dem.

Det er derfor viktig å ha en nyansert og helhetlig forståelse av ulike former for vold og hvilke aktører man skal rette seg mot for å få til endring. Å jobbe rettighetsbasert med å identifisere pliktbærere og egnede juridiske rammeverk som sikrer kvinners rett til et liv uten vold er derfor blant de mest sentrale aktivitetene innenfor kvinneorganisering i både Nord og Sør.

Vold og overgrep holdes ofte skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det. I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Både de helsemessige konsekvensene og omfanget av vold i nære relasjoner, tilsier at vi står over for et alvorlig folkehelseproblem. Dette perspektivet er understreket av Verdens helseorganisasjon (WHO), som har utpekt voldsforebyggende arbeid og forskning om vold, særlig mot kvinner og barn, som et prioritert folkehelseområde.

Vold har også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt krisesenterhjelp og økt behov for politiressurser. Den samfunnsøkonomiske analysen av vold i nære relasjoner, som ble offentliggjort i desember 2012, anslår at denne volden koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig (Vista Analyse, 2012). Den største kostnaden er knyttet til tap av arbeidskraft.

Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er altså et omfattende samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem. Kvinner blir i langt større grad utsatt for grov vold, omfattende kontroll, truende personforfølgelse, trusler, seksuell vold og partnerdrap. Krisesenterloven fastslår at alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner og som trenger hjelp, skal få det. Dette gjelder også menn. Menn kan utsettes for vold av partner av begge kjønn, nær familie, voldtekter og seksualisert vold, tvangsekteskap, menneskehandel, samt hentes til ekteskap i Norge og utsettes for vold.

Bruk av vold er i strid med norsk lov, og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter.

Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger. Norge har også sluttet seg til en rekke internasjonale avtaler som forplikter staten til å beskytte egne borgere mot vold, overgrep og annen inhuman behandling. Vold som foregår i nære relasjoner medfører noen særlige utfordringer. Det kan være vanskelig å anmelde en nærstående, og den utsatte kan heller velge å skjule volden. Det gjør det utfordrende å avdekke og stoppe volden, og å hjelpe den utsatte.

I NOU 2011:18 “Struktur for likestilling” framhever Likestillingsutvalget at man langt på vei har lykkes med å bygge opp de organisatoriske rammene og et landsdekkende apparat for å arbeide med vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Det gjenstår imidlertid fortsatt utfordringer. Det er fremdeles mange som lever et liv med vold og frykt.

Se faktahefte om vold mot kvinner her:
Tenk deg en verden uten vold mot kvinner