Vold og overgrep

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner omfatter vold utøvd mot partner, barn, og andre familiemedlemmer. Vold kan være mange ulike handlinger, og har til felles at de skader, smerter, skremmer eller krenker andre. Det å være vitne til vold er også å være utsatt. Det å være utsatt for vold er traumatisk og kan få alvorlige konsekvenser.

/ Statistikk 
/ Finn ditt krisesenter
/ Om krisesentertilbudet 


Vold mot kvinner

Kjønnsbasert vold mot kvinner er vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad.

FNs definisjon av vold mot kvinner omfatter enhver form for vold som påfører, eller som kan påføre, en kvinne fysiske, seksuelle og/eller psykiske skader og inkluderer trusler, tvang og vilkårlig frihetsberøvelse.

Kjønnsbasert vold mot kvinner rammer kvinner i alle land, i alle samfunnslag, på tvers av alle andre skillelinjer. Volden utrykker og befester et sturkturelt skjevt maktforhold mellom kvinner og menn og er et stor hinder for likestilling mellom kjønnene.

/ Om KSS


Mishandling i nære relasjoner

I straffelovens § 282. Mishandling i nære relasjoner, defineres nære relasjoner som «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.»

Nære relasjoner også omfatter søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn.  Storfamilie, partner, kjæresterelasjoner og bofelleskap.


Ulike former for vold 

Her er en oversikt over de vanligste formene for vold. Merk at listen ikke er uttømmende, det kan være at du opplever eller er vitne til andre typer vold enn det som er listet opp her. Ulike former for vold kan gripe over i hverandre og opptre samtidig i et voldelig forhold. 

    • Fysisk vold: All vold som innebærer fysisk kontakt – spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, kvelertak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold.
    • Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truer, skader, krenker eller kontrollerer andre. Å nedvurdere, være likegyldig til og ydmyke andre er også former for psykisk vold. Eksempler er: «Jeg skal drepe deg», «du er ikke verdt noe», «du er så stygg og feit at ingen kan være glad i deg».
    • Materiell vold: Knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører og liknende.
    • Seksuell vold: Alle former for seksuelle krenkelser. Eksempler er: handlinger eller forsøk på handlinger som innebærer fysisk kontakt som berøring, beføling, slikking, suging, masturbasjon, samleieliknende handlinger, samleie og voldtekt, og handlinger eller forsøk på handlinger uten fysisk kontakt som seksualisert tilsnakk, blotting, fotografering, filming, kikking og fremvisning av pornografi.
    • Økonomisk vold: Kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.
    • Latent vold: Vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode.
    • Vold i oppdragelsesøyemed: Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge.
    • Strukturell vold: En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.
    • Digital vold: Trusler og trakassering via meldinger, overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, eller stygge meldinger postet på nett. Innbefatter også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett. 

Har du blitt utsatt for vold i en nær relasjon?

Det er vanlig å tenke på vold som handlinger som etterlater synlige merker, som blåmerker, sår eller brudd. Vold er mer enn det.

Hvis du opplever at en du står nær får deg til å føle deg redd, kanskje får deg til å gjøre ting du ikke vil, hindrer deg i å leve livet ditt slik du ønsker, eller snakker nedsettende om deg, så er det også vold, selv om det ikke etterlater synlige merker. 

Hvis det er noen du er glad i eller har en relasjon til, og som du har hatt tillit til, eller kunne forvente å ha tillit til som utsetter deg for vold er det vold i nær relasjon. 

Hvis du lever i en slik relasjon nå, er det viktig at du oppsøker hjelp, slik at volden stoppes. Du er ikke alene. Det finnes et hjelpeapparat som er der for deg. Ta kontakt med fastlegen, et krisesenterovergrepsmottak eller politiet for å få hjelp til å endre situasjonen, bearbeide opplevelsen(e), forstå reaksjonene dine og eventuelt anmelde. I Norge har du rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra advokat, før du bestemmer deg for om du vil anmelde vold i nære relasjoner til politiet. 

Hjelp til å forstå om det er vold

Det er ikke alltid så enkelt å se og forstå situasjonen når du er midt oppe i den, og det er mange som bruker tid på å erkjenne for seg selv at det er vold de blir eller har blitt utsatt for.

Selv om du er usikker på om det er vold du opplever eller har opplevd, kan du ta kontakt med hjelpeapparatet. At det er lenge siden du opplevde vold, må ikke stoppe deg fra å oppsøke hjelp hvis det fortsatt plager deg. Du kan også snakke med noen du kjenner om det som har skjedd. Å snakke om det kan hjelpe deg til å sette ord på tanker og følelser om hendelsen.

Det er aldri den som blir utsatt for vold som har ansvaret for volden. Likevel er det en vanlig reaksjon på vold å føle skyld.

Hva hvis du har barn og lever med vold?

Hvis du utsettes for vold og har barn boende hjemme, er det ekstra viktig å få stoppet volden. Barn tar stor skade av å bo i et hjem hvor det er vold.

Det skaper mye utrygghet, og for mange er det like ille som selv å bli utsatt for fysisk vold, og av og til er det verre. Hvis du i likhet med mange tenker at «det er enda godt at barnet mitt ikke blir slått», er det viktig å vite nettopp det at det er like skadelig for barn å være «vitne» til volden. I følge straffeloven blir barn som ser vold hjemme betraktet som voldsutsatt.

Er jeg utsatt for vold?
Barn som lever med vold hjemme
Ungdom og vold


Reaksjoner på vold 

Når vi utsettes for vold, er vi først og fremt orientert mot å sikre overlevelse. Den første fasen etter en voldsepisode er gjerne preget av sjokk og følelse av uvirkelighet. Ved seksuelle overgrep er det også vanlig å ville dusje og skifte klær. For noen går det lang tid før reaksjonene kommer, andre reagerer sterkt umiddelbart.

Noen vanlige etterreaksjoner som oppleves av mange, enten hver for seg eller i kombinasjon, er:

    • angst og frykt
    • skam
    • gjenopplevelser av det som skjedde
    • søvnforstyrrelser
    • selvbebreidelser og skyldfølelse
    • konsentrasjons- og hukommelsesvansker
    • økt irritasjon og sinne
    • kroppslige plager
    • problemer i samspillet med omgivelsene
    • vansker med nærhet og seksualitet
    • tristhet
    • økt behov for kontroll
    • nummenhet
    • mistro
    • bagatellisering av hendelsen og å føle tvil om hva som egentlig skjedde
    • utagering
    • isolasjon
    • ensomhet, følelse av å være helt alene

Hvis plagene dine vedvarer er det viktig at du snakker med noen, eller oppsøker profesjonell hjelp for å bearbeide det som har skjedd. Ta kontakt med fastlege eller helsestasjon, ditt nærmeste overgrepsmottak eller krisesenter, eller DIXI Ressurssenter mot voldtekt. Fastlegen kan henvise deg til psykolog hvis du har behov for det.

Les mer om reaksjoner på vold


Kjenner jeg noen som er utsatt?

Alle har plikt til å avverge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Ved mistanke kan du varsle politi eller barnevern. Å avverge vold opphever taushetsplikten. Dette følger av straffeloven §196.

Våg å bry deg – tør å varsle

Kjenner du noen som blir utsatt for vold og trusler? Har du kjennskap til eller mistanke om at noen blir utsatt for vold?

Voldshandlinger kan ikke aksepteres. Nøl ikke, men gjør noe nå. Med din hjelp kan du bidra til at andre får en bedre hverdag.

Hva skjer hvis jeg bryr meg?

Det kan i mange tilfeller være vanskelig å ta kontakt med den voldsutsatte for å snakke om det som skjer. Ofte kan det være vanskelig for den voldsutsatte å fortelle sin historie. Kanskje venter den voldsutsatte på at noen skal bry seg? Vi kan alle komme i situasjoner hvor vi trenger noen å snakke med.

I et familieforhold hvor et barn er vitne til vold eller blir utsatt for vold og trusler, er det viktig å tenke på hva som er best for barnet. Barn kan ta skade av å være i et hjem hvor overgrep blir begått. For barnet er det nødvendig at volden opphører.

Om du selv hadde blitt utsatt for vold, hadde du da ønsket at andre skulle engasjert seg for deg?

Det er viktig å gå videre med de bekymringene du har.

Informasjon til pårørende 
Møter du utsatte eller utøvere i jobben din?


For hjelpeapparatet

Alle har plikt til å avverge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Ved mistanke kan du varsle politi eller barnevern. Å avverge vold opphever taushetsplikten. Dette følger av straffeloven §196.

Hvis du jobber med barn og ungdom, kan du ha plikt til å melde fra til Barnevernet der du bor ved mistanke om at et barn er utsatt for vold.

Hvis du gjennom ditt arbeid får kjennskap til at barn eller ungdom er vitne til vold eller du som familiemedlem, nabo, venn eller kollega mistenker at barn eller voksne utsettes for vold og trusler, kan du ringe politiet eller barnevernet og få råd og veiledning.

Møter du utsatte eller utøvere i jobben din?


Trenger du hjelp med volds- og aggresjonsproblemer? Har du selv utøvd vold? Eller kjenner du noen?

Kanskje lurer du på om du selv utøver vold, eller om du eller barna dine er utsatt for vold? Hvis du erkjenner at du har et voldsproblem, er du nærmere en løsning. Ønsker du hjelp? Det finnes et hjelpeapparat for deg.

Fornektelse og hemmeligholdelse løser ikke problemet.

Kontakt Alternativ til vold