Den tause volden

Vold mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Personer med utviklingshemming er mindre utsatt for tilfeldig (blind) vold, men mer utsatt for generell vold, og særlig seksuelle overgrep for eksempel fra familie, omsorgspersoner, bekjente og ansatte i velferdstjenestene. – Stortingsmelding 45 (2012-2013) “Frihet og likeverd”.

6-7 prosent av brukerne på norske krisesenter har funksjonsnedsettelser

Det har vært en økning i antallet krisesentre som er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, og flere kan sies å være universelt utformet. Personer med funksjonsnedsettelser oppsøker også sentre som ikke er tilrettelagt, noe som betyr at universell utforming er underordnet hvis man har behov for hjelp i en krisesituasjon.

Alle har rett til et likeverdig tilbud fra det offentlige, og at det er tilpasset det behovet de har. Ifølge loven skal det offentlige tilpasse sine tjenester slik at disse oppleves som likeverdige uansett funksjonsevne, språk, religiøs praksis, kjønn, kjønnsuttrykk og/eller kjønnsidentitet.

Dersom du opplever at du ikke har like god adgang til offentlige tjenester som andre på grunn av en funksjonsnedsettelse, kan det være at den aktuelle tjenesteyteren ikke oppfyller kravene til universell utforming… – Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Personer med nedsatt funksjonsevne er som regel avhengige av andre i hverdagen. En slik avhengighet er med på å hindre likevekt i maktrelasjonen, og dermed en ekstra sårbarhet.

Det er avgjørende at voldsutsatte med nedsatt funksjonsevne får hjelp på sine premisser, og at en sammen kommer fram til en løsning som er gjennomførbar. Det er viktig at vi kan tilby dem et lavterskeltiltak, som de tør å ta i mot.

I Krisesentersekretariatets nye brosjyre (over) kan du lese mer om vold mot personer med nedsatt funksjonsevne.