|
|
Bakgrunn og formål for prosjektet Krisesenteret i Moss vet en del om konsekvensene av vold mot kvinner, men har mindre kunnskaper om hvordan dette påvirker barna. For å få vite noe om barnas opplevelser har vi gjennomført et prosjekt som omhandler kommunikasjon med barn på krisesenter. Prosjektet kom i gang etter en henvendelse fra spesialpedagog Merete Homsen. Samtalen med Holmsen ga startskuddet for et prosjekt der 18 barn fra 7 krisesentre i Østlandsområdet ble intervjuet v.hj.a. en metode som tar i bruk samtalebilder og barnetegninger for å få barna i tale. Tegningene ble spesialbestilt fra profesjonell tegner. De viser bilder av en musefamilie i forskjellige situasjoner. Da vi bestilte disse tegningene ble det lagt vekt på at de skulle være så nøytrale som mulig. Dette for ikke å lede barn inn på et spesielt spor når de så tegningene. En referansegruppe på 10 barn uten krisesentererfaring ble også intervjuet. Bakgrunnen for at Holmsen ønsket å gjøre bruk av samtalebilder i intervjuene med barna var at hun tidligere hadde benyttet seg av og var kjent med metoden, bl.a. gjennom sin hovedfagsoppgave og et prosjekt på Frambu helsesenter. Arbeidet med rapporten om barn på krisesenter ble avsluttet i 1999. Rapporten fikk navnet etter et sitat fra et av barna i prosjektet "Vi bor her fordi pappa slår mamma". Prosjektet har vist at barn som bor på Krisesenter har vært aktivt involvert i konflikten, og noen har også selv vært utsatt for vold fra far. Dette har derfor vært en nyttig erfaring for oss. Vi har fått bekreftet det vi har ant, nemlig at barn som opplever fysisk og/eller psykisk vold i familien har behov for å kommunisere følelser og erfaringer i tilknytning til dette. Bruk av samtalebilder der barna kunne identifisere seg med følelsene bildene formidler, har vist seg å være et nyttig redskap for å få barna i tale. Å få satt ord på disse erfaringene er et viktig ledd i bearbeidingen av traumatiske opplevelser. Dette støttes bl.a. i forskning av Magne Raundalen, Atle Dyregrov, Kari Killen m.fl. Ben Furman understreker i sin bok "Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom" (1998), at barn som har hatt en vanskelig barndom kan få et bedre voksenliv hvis følgende momenter er tilstede: 1) De har hatt minst en god nærperson som har lyttet til dem, 2) de har hatt et godt språk og har greid å sette ord på det de har opplevd og dermed fått bearbeidet sine opplevelser og 3) de har fått hjelp av gode fagpersoner når de "møtte veggen". Gjennom prosjektet har vi sett at den volden som barn som utsettes for, virker sterkt hemmende på deres kreativitet og skapertrang. Dette kommer tydelig fram når en sammenligner tegningene til krisesenterbarna med tegninger til barna i referansegruppa som ikke har krisesentererfaring og angivelig ikke har opplevd vold. Det er også betydelige forskjeller i de historiene barna fra de to ulike gruppene forteller med utgangspunkt i samtalebildene.
Utarbeidelse av veiledningshefte for ansatte som jobber med barn på krisesentreneSom en forlengelse av ovennevnte undersøkelse, ble det i år 2000 utarbeidet et veiledningshefte som skulle gi praktiske råd i forbindelse med bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn på krisesenter. Heftet er primært rettet mot ansatte på krisesentrene som jobber med barn. Dette heftet forelå ferdig i februar 2001. Det vil bli tilbudt krisesentrene i Norge, og etter hvert også krisesentrene i de nordiske landene. Heftet har fått tittelen "Bilder - en vei til samtale med barn på krisesenter".Dette heftet kan også bestilles fra Krisesenteret i Moss for kr. 300,- på ovenstående adresse. |