Tall og fakta

Statistikk

Tallene vi ser fra statistikkene hos politiet eller krisesentrene er bare toppen av isfjellet. Mørketallene er store. Statistikk om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er en viktig indikator på likestilling, velferd og oppfyllelsen av menneskerettigheter i et samfunn.

1) Personer på krisesentrene
Fra 1992 til og med 2014 har 56 536 kvinner, 364 menn og 41 352 barn hatt et opphold på et av landets krisesentre. Til sammen har de overnattet 2 248 892 døgn for å redde liv og helse. Årlig har landets krisesentre om lag 20 000 henvendelser. 1917 personer (voksne) hadde 2 435 opphold på et krisesenter i 2014. 2 373 personer kom til krisesentrene som dagbrukere 9 152 ganger for oppfølging og samtaler. Tallene viser at krisesentrene er en viktig rådgivningsinnstans for voldsutsatte. 62 prosent av krisesenterbeboerne hadde innvandrerbakgrunn, og 23 prosent av innvandrerbeboerne rapporterte om en overgriper med norsk bakgrunn. Omtrent halvparten av de som kom til krisesentrene hadde med seg barn. Barna hadde nesten alltid en nær relasjon til overgriper, for 80 prosent av barna var voldsutøveren en far og for 12 prosent var voldsutøver en stefar. Det viser seg at de som hadde med seg barn hadde levd lengre med volden enn de som ikke hadde med barn. 93 prosent av krisesenterbrukerne hadde vært utsatt for vold gjentatte ganger. Kilde: Bufdir (2015): Rapportering fra krisesentertilbudene 2014.

2) Personer som rapporterer at de er utsatt for vold
Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge viser en undersøkelse gjennomført av NIBR og NTNU i 2005. Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd voldtekt, og 20 prosent voldtektsforsøk. I 2014 kom den andre omfangsundersøkelsen på vold og voldtekt i Norge utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Denne viser at like mange menn (16,3 prosent) som kvinner (14,4 prosent) rapporterte mindre alvorlig partnervold noen gang i livet (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd) (NKVTS 2014). Flere kvinner (8,2 prosent) enn menn (1,9 prosent) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). 2/3 av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner. Samme undersøkelse viser at forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet var 9,4 prosent hos kvinner og 1,1 prosent hos menn. Halvparten (49 prosent) av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde opplevd voldtekt før fylte 18 år. Få kvinner utsatt for voldtekt var til medisinsk undersøkelse eller behandling i den første tida etterpå (11 prosent). Nesten en tredjedel (29 prosent) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre. Mange utsettes for flere typer overgrep i barndom. Utsatte unge bærer med seg stor forhøyet risiko videre i livet. Menn og kvinner like utsatt for partnervold, men kvinner utsettes for den alvorligste og langvarige volden. Vold og overgrep holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det.

Tall fra politiets rapport om anmeldt kriminalitet og straffessaksbehandling (STRASAK) viser at det i 2014 ble registrert 3075 anmeldelser totalt for mishandling i familieforhold. Dette var en økning på ni prosent sammenliknet med 2013. I femårsperioden var det en kraftig økning på 23 prosent. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, med 2 579 anmeldelser i 2014. Det var en nedgang på tre prosent fra 2013, og en økning på 11 prosent i femårsperioden.

64 anmeldelser i 2014 gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Dette var 17 flere anmeldelser enn i 2013. I femårsperioden har anmeldelsestallene i denne kategorien variert, men totalt har antall anmeldelser økt med 64 prosent. Antall anmeldelser for brudd på oppholds-/besøksforbud (forseelse) har økt med tre prosent fra 2013 til 2014, fra henholdsvis 1884 til 1941 anmeldelser. For hele femårsperioden var det en økning på 18 prosent.

Det var 1 070 anmeldelser av voldtekter etter straffeloven § 192, første og annet ledd i 2014. Det var en liten økning fra 2013, på én prosent. Det var en kraftig økning fra 2010 til 2012, så i femårsperioden sett under ett var økningen 21 prosent. Det kan være flere grunner til økningen. I politiet er det på ulike måter jobbet med et stort fokus på å bidra til å forebygge voldtekter og på en god ivaretakelse av voldtektsutsatte. Andre kilder viser at det fortsatt er mørketall. For voldtekter § 192, tredje ledd var antall anmeldelser få, og selv små endringer gir store prosentvise utslag. I 2014 var det 40 anmeldelser for § 192, tredje ledd. Dette var en nedgang på syv anmeldelser fra året før. Det ble anmeldt 22 saker for grov uaktsom voldtekt i 2013, en nedgang på fire fra 2013. I kategorien forsøk på voldtekt ble det registrert 87 anmeldelser i 2014, 15 færre enn i 2012 (STRASAK). Rundt 10 prosent av de voldtektene og voldtektsforsøkene som begås, anmeldes til politiet. Ca 80 prosent av sakene blir henlagt. Av de 938 anmeldte voldtektene i 2010, ble kun 129 dømt (SSB).

NOVAs studie fra Svein Mossige i 2010 'Omfanget av seksuelle krenkelser og overgrep i en norsk ungdomsbefolkning viste: Jenter er nesten utelukkende utsatt for uønskede seksuelle hendelser fra gutter/menn. Det er et tydelig kjønnet mønster i forekomsten av seksuelle krenkelser: Alle former for uønskede seksuelle hendelser blir rapportert av en større andel jenter enn gutter. 9 prosent prosent av alle jentene i utvalget har vært utsatt for voldtektsforsøk og/eller voldtekt. Jenter rapporterte både om voldtekt og voldtektsforsøk ti ganger så ofte som gutter. Av de som rapporterte om minst en form for seksuell krenkelse eller overgrep var 77,3 prosent jenter. Den prosentvise fordelingen av mannlige og kvinnelige forøvere i forhold til utsatte gutter og jenter var svært lik i 2004- og i 2007-studien, særlig i forhold til jenter som ofre: I begge studiene var utøveren en gutt/mann i 99 prosent av tilfellene. En forekomststudie av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge fra 2012 tyder å at seksuelle overgrep, både før og etter den seksuelle lavalderen på 16 år, orekommer hyppig i Norges befolkning. Kvinner betydelig mer utsatt or slike overgrep enn menn. 55,3 prosent av kvinnene opplevd en ller annen form for seksuell krenkelse, og flere kvinner enn menn rapporterte ha opplevd slike krenkelser

3) Personer som ikke rapporterer at de er utsatt for vold
Mørketallet er stort. De aller fleste overgrep som begås kommer ikke til politiets kunnskap. Det antas for eksempel at 90 prosent av alle voldtekter som begås aldri blir kjent for politiet.

Grunnene er mange og her er noen:
Forgår i nære relasjoner
Tabubelagt
Mangler kunnskap om egne rettigheter
Skyld og skam
Manglende tillit til offentlige myndigheter
Redsel for negative konsekvenser
Holdninger i samfunnet
Mediafokuset
Trussel fra gjerningsmannen, at dersom den voldsutsatte anmelder vil noe mer alvorlig skje personen eller dens barn

 


Retten til et liv
uten vold